Evidensbasert praksis i psykologi

Som noen muligens har fått med seg, mener jeg det kunne stått bedre til med psykologisk praksis her i landet. Temaet er også berørt av f.eks. Rolf Lindgren (om TFT) og i denne artikkelen om multippel personlighetsterapi hos Skepsis tidligere.
Men nå er det ikke alle som er like begeistret for at psykologi skal være evidensbasert, noe vi så i Morgenblad-debatten i fjor.
Nå fortsetter debatten i Tidsskrift for den norske psykologforening, og det er igjen min utmerkede kollega ved NTNU Leif Kennair som tar til orde mot dem som vil at psykologi skal være mer kunst enn vitenskap. Les mer »

7.sans: Budskapet i safen

Mene, mene, tekel, upharsin

Som nevnt i blogginnlegget om «healing»-sekvensen ble «Psychic Challenge»-safen åpnet på mandag. Og det var knapt noen bombe at ingen engang var i nærheten av å ha «sett» budskapet. De aller fleste hadde også prøvd en enkel strategi, nemlig å tenke seg hva for slags «budskap» Dyrendal kunne tenkes å ville presentere, ut fra hva og hvem han er.
Det var ekstremt forutsigbart, men siden dette ikke var en gjettekonkurranse om «hva slags budskap vil Dyrendal fremme», var selvfølgelig ikke budskapet konstruert på en måte som gjorde at det lot seg gjette. (Nei, det er heller ikke innledningssitatet – det ville vært tenkelig å gjette på.) NRK ba om en streng prøve som man måtte være (veldig spesielt) synsk for å klare. Derfor ble budskapet konstruert slik at det måtte fusk eller helt spesielle, uoppdagede evner til. Hvordan? Les mer »

Runemagikere, fluesopp og vikingfilmenes lavpunkt

I morgen er det atter Kjettersk kjeller, i Oslo, nærmere bestemt M3 Mat & Bar. Tema:

Vikingtiden: En mørk tid preget av brå død. Berserker med horn på hjelmen gumlet fluesopp til de frådet om kjeften. Deretter hoppet de i drageskipene sine for å dra i vesterled og voldta nonner. Mens her hjemme kunne Odin-prester, innviet i runenes mystiske hemmeligheter, preke den norrøne gudelæras hellige kanon.
Eller var det virkelig slik? Hva kan vi egentlig vite om vikingtiden? Kan det være at det vi har lært av Hårek den Hardbaldne ikke er helt på nivå med moderne forskning? Og hvor godt passer det norrønne egentlig med nazistisk og rasistisk tankegods?
For å få svar på noen av disse spørsmålene har vi slått kloa i Nanna Løkka. Løkka er doktorgradsttipendiat i religionshistorie ved Universitetet i Oslo, der hun spesialiserer seg på norrøn mytologi og verdensbildet i norrøn tid. Og siden Løkka i tillegg til god studieprogresjon besitter en utmerket samling Black metal-plater, setter vi ekstra lit til hennes faglige kompetanse.

I tillegg vil John McNicol glede gjestene med filmbiter av en viss art:

Odin skal vite at det har kommet mange filmer gjennom årene som har tatt seg visse – la oss være diplomatiske og kalle det «kunstneriske friheter» – med vikingtiden. Etter Løkkas foredrag skal McNicol skal vise oss et lite knippe høydepunkter (eller lavmål) fra vikingfilmer fra Island til Tyrkia. Og hva MENER du med at du ikke visste at vikingene tilba blekkspruter?!

Jeg for min del skal holde meg i Trondheim og vrøvle om synske safer, healere og den slags, men de som har anledning bør definitivt kjenne sin besøkelsestid.

Frekkhetens nådegave: Offerrollen som reklametriks

Jeg har gledet meg stort over et par kritiske TV-reportasjer i det siste: Forbrukerinspektørenes nedsabling av VitaePros markedsføring, og Schrødingers Katts avsløring av «Kvantemedisin».
Begge selskapene har en motstrategi som sannsynligvis er mest beregnet på egne kunder, i forhåpentligvis desperate forsøk på å hindre at de skal innse at de blir lurt: de fremstiller seg som ofre for en dypt urettferdig og misvisende kritikk.* VitaePro har f.eks. gått til det latterlige skrittå klage FBI inn for PFU. Slik kan de forsøke å holde kundene på sin side inntil den knusende omtalen er glemt, ved å overtale kundene til å tro at det er «Big Science»/Big Pharma som vil holde ting skjult – heller enn at selskapene faktisk dokumenterer noe som helst av sine egne påstander.
Så det er ingen grunn til å la dem slippe unna, eller glemme å minne folk på lureriet. Og det skulle vi gjerne blogget mer om, men det har heldigvis allerede webmaster og host Gunnar Tjomlid gjort og det så grundig at jeg mye heller henviser dit. Gakk hen og les. Les mer »

7.sans del 5: "Healing"

I lett mangel på lyst til å blogge substansielle ting i kveld – jeg holder på med en artikkel – tenkte jeg å si litt kort om torsdagens Schrödingers katt med healer Tom Arne Jensen. For noe mer substansielt, kikk innom Hjorthens innlegg om NRK, ME og borreliose-teorier. Det kommenterer noen viktige tema på et felt der vi er langt unna noen fasit, noe journalistene i dette tilfelle nok tar litt vel lett på.
Men jeg skal spare det jeg måtte ha å si av substans til noe mer akademisk.
Egentlig hadde jeg tenkt til å skrive litt om «budskapet i safen» – som ble åpnet tidlig mandag ettermiddag – og gi noen blikk fra forslagene. Men det ville kanskje være litt dårlig gjort mot Katta, så jeg sparer den til torsdag, og sier heller noe småtteri om torsdagens healermøte. Les mer »

Steiner og sansefri forskning

For å rette opp en aldri så liten forglemmelse: Søndag kveld publiserte vi Bjørn Ares artikkel Uten sans for sannhet? Rudolf Steiner og sansefri forskning på tidsskrift-delen av disse sidene (også kalt «hovedsiden»).
Den bør folket ta en titt på, selv etter at Snåsabølgen har lagt seg. Her er ingressen (som dog ikke er forfattet av Bjørn Are – den klumpete stilen avslører hvem):

Antroposofi har spilt en aldri så liten rolle i årets mini-kontrovers om synskhet og helbredelse. Hva slags fundament hviler denne esoteriske filosofien på? Hva sto egentlig antroposofiens grunnlegger, Rudolf Steiner for, hvorfor kalles det “åndsvitenskap”, hvor solid er det og kan den “kunnskap” Steiner kolporterte egentlig anvendes på pålitelig vis?
Det er ikke sikkert Akasha-krøniken har svaret.

Resten altså her.

En helt alminnelig hjerne

I mine aller tidligste dager som Skepsis-medlem (og kontoransvarlig), hendte det rett som det var at temaet Anna Elisabeth Westerlund kom opp. Det skyldtes først og fremst et ivrig medlem som sendte utklipp fra all verdens ukeblader, slik at vi kunne orientere oss i spådommer alle andre glemte.
Noen burde finne frem igjen boksene med det materialet, nå som Aftenposten har gravd henne frem igjen, under tittelen «En helt spesiell hjerne».
Selv mimrer jeg lett om to småting fra vårt hefte Norske Tøvsugere, der Utvalget sterkt bifalt hennes evner i forbindelse med to spådommer: I 1990 kunne hun fortelle at 25% av jorda ville være utdødd innen år 2000. Og i 1992 kunne hun – formodentlig i forlengelse av denne katastrofen – fortelle at en ny mor Teresa var født i Trondheim.
La meg bare ta én anekdote til før vi ser på Aftenpostens anekdotiske «bevis»føring. Les mer »

Uten sans for sannhet? Rudolf Steiner og sansefri forskning

rsteiner Antroposofi har spilt en aldri så liten rolle i årets mini-kontrovers om synskhet og helbredelse. Hva slags fundament hviler denne esoteriske filosofien på? Hva sto egentlig antroposofiens grunnlegger, Rudolf Steiner for, hvorfor kalles det «åndsvitenskap», hvor solid er det og kan den «kunnskap» Steiner kolporterte egentlig anvendes på pålitelig vis?
Det er ikke sikkert Akasha-krøniken har svaret.

Av Bjørn Are Davidsen (publisert 22.02.2009)

Hypnose som slankemiddel?

Det er mange som vil bli kvitt uvaner, og kanskje minst like mange som vil bli kvitt en ekstra kilo eller ti. Hvor det er ønsker, strømmer folk til med «gode tips», gjerne for en liten pris. Som f.eks. røykekutt ved hypnose på DVD for 398,- fra en «idealistisk» Torgrim Holte.
Vi så at det nok var i overkant vidløftig av den godeste herr Holte å love noen videre effekt på røyking, og enda mindre at «9 av 10» skulle slutte. Det er snarere slik at slett begrunnede løfter om at «9 av 10» blir det ene eller andre mer karakteriserer ni av ti juksemakere enn resultatene de faktisk får. Men nettopp derfor forundrer det kanskje ikke at Holte også selger en tilsvarende «tjeneste» for slanking også?
Vel, la oss se om det har noe mer hold. Les mer »

Ukens presseros – med et interessant sitat fra Forbrukerombudet

Etterhvert som dette nesten begynner å bli en vane, blir det også lettere å notere seg ting underveis, ting man vanligvis ville glemt. Enkelte oppslag er kommentert før, så jeg skal ikke gjenta dem. Men et aldri så lite ekstra hurra for «kvantemedisin»-innslaget på Katta unner jeg meg.
Og så har jeg lest en ekstra papiravis denne uken. Derfor tenkte jeg å vie litt oppmerksomhet til Bjørn Westlie og Lørdags-DNs oppslag om Svein-Magne Pedersen. (Jepp, denne fyren.)
Det begynner lovende allerede på forsiden, med setningen: «Svein-Magne Pedersen samler inn millioner fra syke.»
Det oppsummerer mye med få ord. Resten av reportasjen går i dybden, med noen oppmuntrende ord fra Forbrukerombudets Gry Nergård, som aspirerer til heltinnestatus om de følger opp. Les mer »

Noe under vann? Altså Atlantis.

Ser du formasjoner under vann? Eller i noe som er i nærheten av vann? Eller kan ha vært det en gang?  Eller et sted som kan ha blitt oversatt eller feillest slik at noen kan ha trodd at man kan ha ment at det havnet under vann?
Da kan du ha funnet Atlantis. Verre er det ikke.
Årets funn av Atlantis – basert på det nye Google Ocean – skiller seg i det minste ut fra brorparten ved at det faktisk befinner seg i Atlanterhavet. Altså i prinsippet på stedet som Platon nevnte i dialogene Timaeus og Critias, de første og viktigste kildene til Atlantis.
Og egentlig er nok disse moralske fablene de eneste kildene, selv om mange har gjort atskillig ut av dette i ettertid, fra svenske historikere på 1600-tallet via teosofiske mystikere på 1800-tallet til dagens healere med ekte krystaller fra Atlantis.
Mange vil da sikkert også gjøre mye ut av dette fremover, enten vi snakker om bøker eller annen business. For Google er det allerede en garantert vinner.  Og norske nettaviser er kommet godt i gang. Noen er til og med forbilledlig skeptiske.
Selv lener vi oss lunt tilbake i stolen til neste funn fra lenestolsarkeologene. Eller det dukker opp mer detaljer – eller i overkant sensasjonelle overskrifter.
Les mer »

Tok ikke "testen som Snåsamannen nektet"

Bladet Tromsø kan i dag fortelle at healer Tor-Arne Jensen «tok testen som Snåsmannen nekter»:

Snåsamannen nekter å la NRK teste evnene hans. Men healeren Tor-Arne Jensen fra Tromsø tok den tøffe testen.
Neste uke viser NRK-programmet Schrödingers Katt en del av serien «Sjuende sans» der evnene til Tor-Arne Jensen testes. Foran en skeptisk religionshistoriker, skal han heale to tilfeldige pasienter.

Ingressen og første setning er det reneste skvalder.
Som seerne muligens har lagt merke til, er det knapt nok et snev av seriøs testing i serien, bare illustrasjoner av de ulikes hverdagsbusiness.* Det er flere grunner til at det ikke blir så mye testing. En sentral: Ingen vil stille til dem.
Det som er tilfelle med neste ukes program er at unge Jensen demonstrerer sin vanlige praksis på to mennesker NRK har valgt, som hverken er spesielt skeptiske eller dypt overbeviste. Og så blir han intervjuet før og under seansen. Og pasientene får si sitt.
That’s it. Ikke noe test, enn mindre en tøff test. Det finnes ingen seriøs testkomponent i det overhodet.
Og det har virkelig null til felles med hva som eventuelt ville vært brukt for å teste Gjerstad.
Jeg skal si mer om Jensen og sesjonen neste uke, når programmet nærmer seg, inkludert en del av det som ikke blir sagt i programmet. Les mer »

7.sans del 4: "Kvantemedisin"

Da har Katta fått på plass artikkelen om kveldens episode, under tittelen «Kvantemedisin er tull». Det er en oppsummering vi stiller oss fullt og helt bak. Og for den som er ivrig etter å se mer om det før programmet, så skrev forskning.no om dette for noen år siden.
Men tilbake til programmet. I denne episoden får jeg erstatning som skeptisk røst, fra langt bedre kvalifiserte fagfolk: Les mer »

"Dyretelepater" og testing – noen frivillige?

Den gang da Kattas «7.sans» fortsatt var en så vag plan at det var lett å si ja til den, var én av de sentrale idéene at det skulle være ordentlige tester til hvert tema. Jeg er ikke sikker på at idéen ble til da Tormod Ingul og jeg var første gang hos dyretolk Astrid Moe, men den gang var det i alle fall hun som foreslo en formell test. Og den hørtes ikke så «ravgæli’ » ut.
Det viste seg imidlertid som ventet å være vanskeligere med en formell protokoll enn det hørtes ut til fra starten. Les mer »

Healing, placebo og samfunnsdeltagende akademikere

Fungerende redaktør for min lokale universitetsavis, Tore Oksholen, kalte tidligere i uken akademikere til kamp for rasjonaliteten i det som er igjen av snåsete debatter.
Begrunnelsen kan virke kjent (om bedre formulert) for herværende lesere: Les mer »