Splint og bjelker. Fornektelse, strålingsfrykt – og profitt

Astrid Meland har i dag en, unnskyld uttrykket, strålende artikkel om strålingsfrykt og «ekspertisen» til én av de mer aktive i Norge, Walter Kraus. Tidligere kanskje bedre kjent for spredning av «jordstrålings»frykt.

I artikkelen sabler fysikeren Arnt Inge Vistnes ned Kraus nyutgitte bok kritikk langs disse linjene:

– ensidig og selektivt utvalg forskning
– blanding av kort der funn på enkelte felt overføres til urelaterte
– misforståelse av tall fra egne kilder
– dårlig begrunnet og misforstått synsing om angivelige årsaker til det angivelige fenomenet «el-sensitivitet»

I farten får den såkalte Bioinitiative-rapporten (kritisk lenke) også noen saftige spark i siden.

Les hele. Bare for gleden av å se «konfidensintervall» og «dobbeltblinde forsøk» brukt i en avisartikkel. Og det sjeldne syn at påstander blir møtt med et kontra fra bedre fundert forskning.

Mitt minimale bidrag: Kraus og co anklager de som forsker på strålingseffekt for å være en liten, intern klikk som både blir investert i og har investert i å ikke finne resultater som ikke «passer» for lommeboken.

Jeg liker ordet «projisering», på tross av den freudianske arven. For selv er Kraus del av et marginalt nettverk på kanten av et forskningsfelt, forholder seg kun til selvplukket forskning og dertil tolkning, og tjener penger på «avskjermingsprodukter» mot disse fæle strålene.

Er det så plent umulig å se seg i speilet og få øye på den derre bjelken?

En veteranskeptiker pustet sitt siste

Basava_Premanand Det er ikke så vanskelig å være skeptiker i vesten. Det finnes også andre regioner av verden hvor det er viktigere. I Afrika og deler av Asia for eksempel, der heksejakt ikke er «heksejakt» men fortsatt dreper gamle og unge på bestialsk vis, og hvor kvakksalvere i langt større grad har en virkelig destruktiv effekt. Og hvor en mindre svindel gjør stor skade fordi de økonomiske forholdene er verre.

Det var under slike vilkår Basava Premanand virket, fra tidlig på 1970-tallet til 4.oktober i år. Jeg ble akkurat gjort oppmerksom på hans død – i en alder av 79 år – og kom til å tenke på hvilket bidrag han har gjort i et område så enormt som India. Les mer »

KUDOS for Robert Merton

Forskning og vitenskap har en del sentrale normer og er avhengig av dem. Akkurat hva de er, hvordan de kan og bør se ut i praksis kan diskuteres (og det blir de). Og det kan diskuteres hvor godt de blir fulgt, og i hvilken grad en del ser seg frie til å ignorere dem helt.

Jeg ble minnet på det her da jeg plukket frem igjen noen av Robert Mertons klassiske essays om vitenskapssosiologi. Ikke som motgift til en del av dagens verste eksesser innen relativistiske ”Science and Technology Studies”, men fordi Merton alltid har vært en glede å lese når jeg først har gjort det. Og fordi jeg satt og fiklet litt med norske forskningsetiske retningslinjer for humaniora og samfunnsfag. Det slo meg nemlig at på tross av alderen og det tidvis lite problematiserte hos opphavet er det mye av Merton igjen.

Siden jeg personlig er tilbøyelig til å mene at det primært er Mertons allmenne bruk av ”organisert skepsis” som vitenskapelig norm som ligger nærmest skeptikerbevegelsens skepsis, tenkte jeg det kunne være et påskudd til å ta opp titteltemaet i bittelitt bredde. Les mer »

Ord og bilde

Noen ganger sier bilder tilsynelatende akkurat så mye mer enn ord som ordtaket vil ha det til. Bildet under er fra en «fasilitert kommunikasjon» i Houben-saken Rolf tok opp. (Nærmere bestemt denne videoen.)

Rom-Houben--46-002 Les mer »

"Fear of Evil" – en gjesteforelesning til opplysning

Det er sent i semesteret og ikke helt tiden for gjesteforelesninger, men jeg har nå uansett den utsøkte gleden av å ha én. Det er professor emerita ved London School of Economics, Jean S. La Fontaine som kommer for å forelese over temaet «The Fear of Evil» – med fokus på et av de feltene undertegnede ikke er helt ukjent med. Jeg har lært mye av hennes forskning, og det tror jeg andre kan også.

The lecture will describe and analyse the rise of a rash of allegations in Britain about the existence of devil worshippping cults and then consider the role of psychotherapy, particularly with respect to the belief in multiple personality.

Gjesteforelesningen holdes i Dragvolls Auditorium D12, ons. 25.11. fra 1215-14.

Jean La Fontaine er sosialantropolog og var den som utførte den britiske granskningen om ”The Extent and Nature of Organized and Ritual Abuse” (HMSO 1994). Hun er utvilsomt én av verdens fremste eksperter på temaet.

La Fontaine er forfatter av blant annet bøkene Child Sexual Abuse og Speak of the Devil. Tales of Satanic Abuse in Contemporary England og utgir i disse dager boken The Devil’s Children. From Spirit Possession to Witchcraft: New Allegations that Affect Children.

Hun kan sikkert overtales til å si et par ord om dette også. (I tillegg har hun publisert bøker om bl.a. initiasjonsritualer, om alder som organiseringsprinsipp i samfunn og om bypolitikk.)

Emnet er skeptisk kjernestoff, stadig aktuelt og det er anledning jeg håper mange benytter seg av.

Hypnotisk reklame, slanking og røykekutt

Jeg har (skriv, folkens!) litt artikkeltørke til hovedsidene. Og mer enn litt travelt. Uansett har jeg – i tråd med opprinnelig motivasjon – tatt meg anledningen til å lage en mer sammensatt versjon av tidligere blogginnlegg om temaene i tittelen. Som altså handler om reklamekampanjen til spåmann Yang og co for Togrim Holtes DVD-selvhjelp.

Den samlede formen ligger nå på hovedsidene under tittelen Hypnose, røyk og (lommebok)slanking. Det er neppe videre effektivt til det siste en gang.

Siden jeg er godt over deadline på saken, la jeg den ut i dag. Litteraturliste og sånt skal i teorien på i løpet av morgendagen. Korrekturtips, tips, kritikk etc kan legges i kommentarene til redigering av teksten i ledige stunder. (Hvilket vel egentlig er kvelden i morgen og kvelden torsdag.)

Hypnose, røyk og (lommebok)slanking

mesmerism Det siste året har nettavislesere sett en kraftig reklamekampanje for hypnose mot overvekt og røyking. Fjernsynshypnotisøren Torgrim Holte har solgt dette som DVD med antydninger om at det virker for «ni av ti». Hvor god er dokumentasjonen? Virker slikt i det hele tatt, eller skal vi ta det med samme mengde salt som resten av «informasjonen» det landskapet som selger produktet formidler?

Epidemier, influensa og svinske teorier

Det har vært nok en uke med den nokså særegent norske interessen for ribbesnue/nøffesyke og alle andre omskrivninger som viser interessen. Jeg skulle sikkert blogget om det, men for det første er jeg bittelitt lei, for det andre har jeg vært opptatt. Og siden alt fra Vårt Land og Dagbladet til Aftenposten, Dagsavisen og de fleste andre har dekket og avslørt idiotiet bak «folkeaksjonen», kan jeg ikke se at det er så mye å legge til.

Vrøvl og vrøvlere er godt oppsummert av Are Slettan også. Og Martin Ystenes har gjort sitt flere ganger.

Så istedenfor å forsøke å bidra med noe særlig selv, tenkte jeg heller å henvise til noe tyngre, bedre og kontinuerlig oppdatert som går mer på sykdom og virus. Derfor er Effect Measure lagt til i bloggrullen. Den blir vel der til sesongen er over og/eller interessen har lagt seg.

Ta en smakebit: Les f.eks. dagens om den norske svinfluensamutasjonen. Bla i arkivet. Kos dere.

Ostrafiser svingningene dine nanokvantifistisk for høyere effektivitet


(«Chryslers Turbo Encabulator»)

Noen ganger får vi i Skepsis spørsmål relatert til «fantastiske» produkt med beskrivelser av teori og effekt som er ladet med en vegg teknisk lignende språk. Et språk som kanskje ikke virker helt umiddelbart overbevisende, som eksempelet Harald nylig har vært inne på.

Denne fantastiske videoen kunne vært en parodi sydd til moderne «helse»-maskineri, og jeg vurderer å bruke den som standardhenvisning. Sammen med oppfordringen til å stille spørsmålet til seg selv: Hvis det fungerer så bra – hvorfor klarer ikke forhandleren å selge det til sykehus?

(Hvis du ikke fikk med deg teksten så godt – klikk på tittelen under videoen for Wiki-teksten. Takk til MortenO for tips.)

Harmoniser cellene dine for kr 1290

Asbjørn er for opptatt med satanisme til å blogge, så jeg ser mitt snitt til å avslutte et lite prosjekt jeg startet i februar – det kunne kanskje passe sånn ut mot ukeslutt.
I dag hadde jeg tenkt å ta for meg cell harmonizer. Du finner produktomtalen på websidene til harmonizer.no, og en rask kikk kan muligens avsløre hvorfor jeg ikke fikk meg til å fullføre omtalen av harmonizer-produktserien tidligere: Det som står ser ut til å falle i kategorien ikke en gang feil. Eller, som Orac kunne ha sagt: The woo is strong in this one.

Hva virker – for hvem?

fonagyroth Midt oppi konferanseforberedelsene og ulike dommedagsvarsler, har jeg hatt litt pause. Det kom ramlende et lite lass bøker inn døren, og sånt er alltid triveligst å se på med én gang.

En av bøkene er Anthony Roth og Peter Fonagy What Works for Whom. A Critical Review of Psychotherapy Research. Den foretar den vanskelig øvelsen å gi nettopp en kritisk oversikt over forskning på psykoterapier: hva virker, for hva og hvem? Det er ikke lett, og gitt utviklingen innenfor forskningen er det alltid en fare for at boken er utdatert på enkelte viktige punkt ikke lenge etter at den utkommer. Så det er mer et utgangspunkt for å ha en enkel, eldre (det er 2.utg. fra 2006…) oversikt tilgjengelig enn noe annet.

Jeg må, med bakgrunn i det ovenstående, innrømme at jeg hadde en viss skepsis til anbefalingen fra medblogger Rolf Lindgren, men den ble fort mildnet. Les mer »

Strååååling (og medieskråling)

Vi her i Trondheim våknet til fryktelig skremmende nyheter her i dag: «Strålingsnivået» er fryktelig høyt og dette kan være fryktelig. OK, det var kanskje ikke så skremmende som at NRK i et anfall av journalistisk svaksyn hadde valgt norsk miljøbevegelses klovn Kurt Oddekalv til å kommentere det. Så høylytt roping kan jo skremme folk før morgenkaffen gjør sitt.

NRKs sak er oppdatert siden den gang, så vi siterer fra Aftenpostens første dekning istedet:

Nye målinger viser at stråling fra mobilmaster og trådløse nettverk er 40 ganger høyere enn Strålevernet beroliget med da Trondheim sentrum fikk nytt og omfattende trådløst nettverk for tre år siden, skriver NRK.

Lett insinuerende og elegant. Men nå viser det seg nokså hurtig at informasjonen ikke bare ikke er særlig skremmende, den er også nokså misvisende. Les mer »

Nibiru: Showet som ikke er der (2)

Det er søndag, fridag og tid for litt reflektert avslapping. For eksempel kan vi avslutte gårsdagens påbegynte analyse av Rolf Kenneth Myhres Nibiru-mytologi.

Gjesteblogger (og fortsatt geolog) Karsten Eig får ordet nok en gang: Les mer »