Okkultur, konspirasjonskultur og kristendom (studentarbeid)

Det nærmer seg nytt år med stormskritt, noe undertegnede kun observerer med febermatte øyne. Og i tråd med den generelle utviklingen lurer han på hvem som står bak denne feberen. Er det Shakespeares spøkelse? Or could it be… *fyll inn fra gamle Saturday Night Live*.

Det siste svaret kunne godt være fremkommet fra den ene hjemmesiden studentene kunne velge å ta utgangspunkt i for (hjemme)eksamensbesvarelsen sin i år: Watcher. Noe av poenget med oppgaven var ikke bare å vise at man har forstått og kan anvende det teoretiske apparatet vi har forsøkt å lære bort. De skulle også kunne se at vanlige grensedragninger, som mellom «kristendom» og «okkultur», ikke alltid har så mye for seg. Den éne som så langt har sendt over besvarelsen sin klarte begge deler aldeles utmerket. Så mens jeg trekker teppet over hodet kan andre som ikke vil flytte seg fra skjermen med det første kose seg med Jan Even Åslis bidrag til analyse av konspirasjonskultur og okkultur hos Watcher.

Det anbefales å ta et par blikk innom nettstedet først, så får man en bedre forståelse av utfordringen i analysen også…

Les mer »

C-vitamin og aldersrelatert grå stær

Det har lenge vært kjent at dyrestudier antyder at ekstra tilskudd av C-vitaminer kan ha negativ effekt på aldersrelatert grå stær. På en måte overraskende, ettersom én forvetning har vært det motsatte: Ved å redusere oksidativ skade på linsen, burde det virket beskyttende. Dyreforsøk og celleforsøk ser ut til å antyde det stikk motsatte av hva C-vitaminapostler håper på.

Men usikre konklusjoner fra dyremodeller er én ting, påviselige effekter på mennesker en annen. I kohortstudier spriker resultatene i alle retninger.

Det foreligger ingen klare svar ennå, utover at det later til å bli mindre og mindre sjanse for at vitamin C har noen spesielt beskyttende virkning. Spørsmålet er om det kan ha negativ effekt for en subpopulasjon. Det spørsmmålet ble stilt i en ny studie i American Journal of Clinical Nutrition (pdf). Les mer »

Oak Island og skatter av ymse slag

Det er tid for siste episode av den tydeligvis umåtelig populære serien om «Shakespeares skjulte koder». Ifølge Petter Amundsens kommentarer er dette episoden der de reiser til Oak Island.

I den forbindelse benytter jeg derfor anledningen til å minne om medblogger Bjørn Ares artikkel om Oak Island og historikken til skattejakter. Amundsen og Loes bok blir også tatt opp kort.

For den som ikke har kommet fullt så langt i serien (dog lengre enn undertegnede, som neppe kommer forbi traileren), har vi som nevnt Egil Asprems artikkel om rosenkreutzere, frimurere og ymist anna.

God skattejakt!

Prøv å huske!

Minner er sentrale for å klargjøre for oss selv hvem vi er, hvor vi har vært, gjort og hvordan utfallet er blitt. Få har tydeliggjort dette som årets Holberg-prisvinner Ian Hacking i den utsøkte Rewriting the Soul (med Mad Travellers på slep). Boken handlet om de varierende konseptualiseringene av selv og minne, med «multiple personligheter» som sentral illustrasjon.

Det er et kapittel av psykologiens og psykiatriens historie som dessverre, mot Hackings avsluttende håp, ikke er avsluttet. Selv om det har forgått nye endringer i feltet. Deler av denne moderne historien er dekket i Paul McHughs bok Try to Remember. Psychiatry’s Clash Over Meaning, Memory, and Mind.

Snart 80 år gamle McHugh var tidligere professor ved og leder for Johns Hopkins Universitys psykiatriavdeling, og tittelen har dobbelt bunn. Den henspiller delvis på det faktum at boken er en primært selvbiografisk gjenfortelling av «the Memory Wars» og bakgrunnen for den fra én sentral (men ofte oversett) deltager. Først og fremst henspiller likevel tittelen på praksis i «recovered memory therapies»: forsøkene på å få pasienten til å finne frem skjulte, «fortrengte» (nyere terminologi «dissosierte») minner som forklarer pasientens tilstand. Les mer »

Shakespeares skjulte rosenkreutzere

En gammel tilståelse i Skepsis-sammenheng, var når utvalget bak Tøvsuger-spalten måtte innrømme at de så for lite på TV. Spesielt ikke denslags som var aktuelt for den sammenhengen.

Jeg må konstatere at tross enkelte perioder med iherdig innsats, så har dette periodiske medlem av utvalget heller ikke helt taket på det. Jeg ser ikke mye på TV. Spesielt ikke denslags som er aktuelt for bloggsammenheng. Men jeg innser at det er min feil. For maken til temaavhengig tilstrømning hit som Petter Amundsens program Shakespeares skjulte koder har medført, opplever vi ellers nesten bare når større medier lenker hit.

Men jeg har knapt sett et sekund. (En trailer på NRK.no er alt.) Så da er det godt at man kan lokke andre til å ta ansvar. Denne gang er det kollega Egil Asprem som har tatt seg tid i juleferien til å se både på TV og på idéer, og sette dem inn i en sammenheng. Med et uhøytidelig, men kritisk blikk.

På hovedsidene, selvsagt. Gakk hen og les Sub rosa: Om koder, konspirasjoner og en som ikke skrev Shakespeare.

Sub rosa: Om koder, konspirasjoner og en som ikke skrev Shakespeare

Hvilken sammenheng er det mellom vitenskapsfilosof og statsmann Francis Bacon, William Shakespeare og frimurerne? Og hvem er de mystiske rosenkreutzerne? Den siste tiden har en gammel teori fått nytt liv på norsk fjernsyn. Petter Amundsens serie om Shakespeares skjulte koder har vekket et mysteriesugent folk og engasjerer mange. Egil Asprem har tatt en liten julepause for å se litt nærmere på noen av spørsmålene.

Topp ti (blant årets besøkte)

Julefreden har (midlertidig?) senket seg, både på blogg og ellers. Siden ingen leser likevel, tenkte jeg å gjøre en liten årsoppsummering for meg selv, knyttet til hva som blir lest. Ikke for bloggen. Det har vært noe krøll med url’er som ødelegger muligheten, og dessuten er jeg mer interessert i de «ordentlige artiklene».

Men for hele skepsis.no kan vi si det sånn at det har vært et lite oppsving i løpet av året. Blant annet takket være det nye forumet. Så langt har vi ifølge AWSTAT (som gudskjelov skreller vekk søkemaskiner etc) siden februar måned hatt 532 696 besøk på 2 155 537 sider. Flest antall unike besøkende var i november med 82 379.

Hva har de lest når de har vært innom hovedsidene? Les mer »

Afrikanske skeptikere

Man kan godt være unnskyldt for å tenke seg at skeptikerbevegelsen stort sett er et vestlig fenomen. Det er ikke helt galt. De fleste grupper finnes nok i Vest-Europa med kulturelle utløpere – Canada, Australia, USA, etc. Men det finnes også betydningsfulle grupper i India, og en lang rekke østeuropeiske grupper med lang historie.

Og det finnes også grupper i Afrika. Om enn, etter hva jeg kan se, først og fremst i Sør-Afrika. Siden jeg én gang i verden valgte afrikansk historie som fordypning (både på grunn- og mellomfag) er det av en viss interesse fortsatt. Selv om det kanskje er andre regioner av Afrika som interesserer meg mer for øyeblikket, var det uansett svært interessant å følge opp Lay Scientists bloggrull med afrikanske skeptikerblogger. Les mer »

Jul med den glemte siden av Skepsis

En gang for lenge, lenge siden kom Skepsis ut som et (nokså lekkert) papirtidsskrift. Sånn innimellom. Fryktelig flinke til å få ut ting regelmessig var den harde kjerne av oss aldri. Det var alltid tusen andre ting som også skulle gjøres. Og så skulle lay-out være passe lekkert, illustrasjoner manipuleres og sider balanseres.

Men det handlet også om stoffbalanse. For Skepsis var alltid et lite miljø og et tidsskrift med et ben solid plantet i det forteanske, det gotiske og det bisarre. Den delen har stort sett forsvunnet etter at vi gikk online. Det er kanskje nettopp derfor vår tvilsomme leder viderefører akkurat denne siden i online-tidsskriftet Knokkelklang. Som akkurat er ute med årets siste nummer, til vederkvegelse for noen og enhver. Med bidrag fra nokså kjetterkjellervennlige deler av bloggosfæren, om vampyrer, flate sannheter, vår profet Lovecraft og litt annen høykultur.

Så ta den skeptiske aftenbønnen mot Islay, Transylvania og Strawberry Hill, før Grevinner og hovmestere strekker tentaklene ut mot ribbestykkene de ser oss som: Les årets siste Knokkelklang.

Temanummer av Social Compass: Satanisme

Vel, dette har vært et år for publisering av satanismeforskning. Ikke bare har det vært en del artikler i bøker om andre tema, vi fikk også en ikke helt vellykket monografi og en langt bedre antologi. Og vi har hatt verdens første fagkonferanse med presentasjon av forskning på temaet.

Til slutt har vi nå også fått et temanummer av sosiologitidsskriftet >Social Compass viet satanisme. Det har en litt spesiell forhistorie. Les mer »

Myter om psykologi og om Shakespeare

Tusenvis av lesere detter hit bort på leting etter nettinformasjon om Petter Amundsens Shakespeare-koder, men vi må (i det minste midlertidig) fortsatt skuffe. De herværende som er interessert nok i den slags har for øyeblikket annet å gjøre. Det kommer opp noe som rimer på ‘gul’, som krever egne forberedelser, og det er annet som skal være ferdig før den tid også. Derfor blir det heller noen anbefalinger.

Mens man smører seg med (u)tålmodighet til en eller annen lengre skeptisk kommentar til Amundsens serie (hvis den kommer) kan man med fordel vandre litt rundt omkring og se på tusen andre varianter av «Shakespeare skrev ikke Shakespeare». Forestillingene har lang historie, og antall foreslåtte gjerningsmenn er stort. Hva som er pop har variert. Kodeforslag i fleng eksisterer for dem som måtte være spesielt interessert.

Alt dette kan man lese mer om hos Shakespeareauthorship.com/, som også foreslår det minst originale av alt: William Shakespeare skrev William Shakespeares dikt og skuespill. Og argumenterer for det. ([edit] Dessuten kan de tydeligvis mange interesserte gjerne lese artikkelen vår omOak Island på hovedsidene.)

Den andre anbefalinger er til nykommeren Psykologibloggen.

Rent bortsett fra andre, korte, gode artikler (blant annet rasjonalitetsserien) er grunnen til en skeptisk anbefaling at de for tiden kjører en serie med «psykologimyter»: om f.eks. sukkerhypre barn, høytider og selvmordstall og å «slippe ut» sinne.

Det er flere å ta av, i små kalenderbiter til kaffen.

"Gjerningsmannsprofiler" får deng i forskningsartikkel

Noen ganger er det fristende å bli ekstra retorisk og polemisk når man skriver. Selv når man skriver i vitenskapelige tidsskrift. Det gjelder kanskje spesielt når det er tema som påkaller litt større bokstaver og fetere typer enn vanlig. Og den nær synske som bedriver «gjerningsmannsprofiler» i et tusentalls kriminalfortellinger nær deg, kan friste hvem som helst over evne.

Sånt slipper sjelden gjennom, men det finnes akademiske varianter som gjør og sier det samme. Og til glede for oss lesere som liker klartekst og drepende uttalelser har ikke Criminal Justice and Behavior tuklet for mye med teksten til Brent Snook et.als artikkel The Criminal Profiling Illusion: What’s Behind the Smoke and Mirrors?. Les mer »

Fra eksorsisme til hypnose

Moderne folkelige forestillinger om hypnose er i forbløffende grad arvet. Ikke fra forskning, og i mindre grad fra show. Det er mer fra populærkultur. Nærmere bestemt fra én enkelt, typesettende roman: George du Mauriers Trilby fra 1894.

Men du Maurier startet som hypnosen ikke på bar bakke. Før den tid hadde vi «mesmerisme», «magnetisme» – og eksorsisme. Les mer »

Bjelke funnet

Vi har hatt en liten ting gående om bjelker her, og om noen som kunne trenge hjelp til å finne dem.

Vel, Gunnhild Oftedal og Arnt Inge Vistnes har gjort sin del av jobben med å vise hvor den er, og hva som bør gjøres med den. Vi snakker for ordens skyld nok en gang om mobilpanikker fra Walter Kraus, samt «bio-initiativ rapporten»: Les mer »