Homøopatisk sommer – yt et bidrag

Nei, tittelen henspeiler ikke på sommerværet her i Midt-Norge. Selv om det så langt er kraftig utvannet, mangler rystelsene. Blant annet. Derimot har det utviklet seg til en aldri så liten homøopatidebatt i lokalavisens spalter, der én skeptisk røst står nokså alene for øyeblikket.

Det hele startet med at en kosete og ukritisk «sommervikar»-artikkel (men ikke skrevet av en) om mirakelgjørende homøopati slapp gjennom Adresseavisens ofte nokså skrøpelige bullshitfilter. Det fikk fysiker Ronny Kjelsberg (unnskyld utillatelig teit blødme) til å se Rødt. Nærmere bestemt tok han det prisverdige initiativ å gjøre en kritisk bloggpost til en kritisk kronikk. Les mer »

Satanjakt: Eksorsisme, død og fordervelighet

Siden det er stille og rolig tenkte jeg å innvie det nye tastaturet med et gammelt tema: jakten på ondskapen i form av djeveldyrkere og/eller besettende demoner.

Vi har vært innom temaet før, og, nei, jeg tenker ikke på lokale konspirasjonsteoretikere fantasifylte jakt på demonisk reptilkunst eller demoniske skyer med dertil hørende jordiske konspiratører.

Jeg holder meg til mer tradisjonelle saker. De utgjør et nokså marginalt, men fortsatt meget ubehagelig, fenomen i Vesteuropa. Andre er ikke så heldige, noe vi kan se i saker som denne: Les mer »

Oppslagsverk – til sinnets munterhet

Jeg har ikke hatt verdens beste dag. Elendig opptreden i intervju, meningsløs parkeringsbot, vondter i kroppen…

Men dagen kommer seg betraktelig. Jeg oppdaget nemlig helt tilfeldig Ikkepedia, gjennom trafikken fra den mer skepsisrelevante artikkelen om Nyhetsspeilet. Det bør du også gjøre. Husk å klikke på lenkene. Det er verdt det.

Ikkepedia mangler en rekke oppslagsord. Om din kompetanse går mer i den retning enn i å videreutvikle Wikipedia: Yt din skjerv.

Vi andre vil takke deg fra bunnen av en reddet dag.

"Zen", coaching og sånt

Skepsis har hatt bittelitt interesse for tema som religion i ledelse av bedrifter og den slags før (bl.a. her, her og her). Til vanlig slår den slags, kan jeg se på lesertallene, ikke fullt så godt an som det meste annet uten ligninger og beregninger. Men det er agurktid. Hvilket betyr at en i utgangspunkt lav utgift til «ledelsesutvikling» i form av en del dyre coaching-timer plutselig blir en stor sak.

Hvor stor den kunne bli, streifet meg ikke da VG ringte under morgenkaffen i går «morges». Det slo meg bare at 1) det finnes mye rar og ikke spesielt imponerende ledelseskursing som ikke er videre billig, 2) at en del av det er i form av «coaching», og 3) at Navarsetes kursing ikke virket som noe å interessere seg spesielt for. En statsråd som blir bedre til å lytte til andre og flinkere til å få med seg nye poeng høres ut som et godt tiltak. Selv om jeg veldig gjerne skulle hatt effekten dokumentert og nok er noe skeptisk.

Helt generelt. Fornøyde lederkunder skryter oftere av kurs og coacher enn det virker å være saklig grunnlag for, og mye av det leselige innholdet jeg får servert ligner til forveksling på selvutviklingsskvalder.

Men oppmerksomheten tok visst litt av. Les mer »

Formidling og belønningsmidler

I anledning bloggens nye navn – etter de engasjertes vilje og i takt med norsk språk heter den herved Skepsisbloggen (og forumet heter Skepsisforumet – tar jeg en liten pause fra bloggpausen. Alternativet er visst å pusse mer gammel skitt av verandaen så malingen kan påbegynnes.

Det har vært mange gode kandidater til innlegg. Jeg hadde veldig klart i hodet en sak om hva de innbilt synske kan lære av blekkspruten Paul (f.eks. klare, entydige spådommer, med éntydige avgjørelser, i forkant og med dokumentasjon på prosessen som gjør det mulig å se bl.a. alternative hypoteser). Og en god mulighet til å ri noen kjepphester om sosialkonstruktivisme – i noen former skeptikerens beste venn – fristet også ferieringen.

Men så lot jeg meg isteden fange av en annen, tildels komplisert debatt, etter NTNU-kollega Stig Slørdahls blogginnleg om formidling og belønning. Les mer »

Confirmation bias – og hvordan man unngår det

Confirmation bias er navnet på en vitenskapelig praksis som medfører betydelig fare for å komme til feil konklusjon: Nemlig at man kun ser etter effekter som bekrefter hypotesen man vil teste, i stedet for at man ser etter effekter som motbeviser den. Confirmation bias nevnes ofte som (delvis) forklaring på hvorfor presumptivt fornuftige forskere forfølger helt gale teorier, iblant så innbitt at de helt ødelegger sin egen karriere. (Begrepet har vært nevnt på bloggen før.)

Til glede for gamle og nye skeptikere finnes det en grei artikkel på Ars Technica med tittelen Confirmation bias in science: how to avoid it. Den begynner med tre kjente eksempler (N-rays, homøopati og fri sex i Samoa), men det beste er en beskrivelse av forfatterens egne erfaringer med et større eksperiment:

[…] about two years of work. But the total amount of time coding the model? Maybe 24 hours, total. OK, call it 36 hours with some debugging. Running the code to get results? Maybe a minute per parameter set, so let’s call it a month.

So that’s 32 days from around 730 total. What was all the rest of that time devoted to? Trying to anticipate every possible objection to our approach. Checking if those objections were valid. Trying to find examples of physically realistic parameters to test our model with. Seeing if the code was actually modeling what we thought it was. Making sure that our assumptions were valid. In summary, we were trying to prove ourselves wrong.

This is always the first step in the scientific process. I have an idea, I discuss it with my colleagues, and we try to destroy it. The better the idea sounds, the harder we try. Scientists are very wary of the «too good to be true» syndrome. Moving on from that, when data turns up, we try to destroy that too. Is that noise? Is the numerical routine unstable? Are we seeing the accumulation of rounding errors? Maybe the signal is not signal?

Gå hen og les hele artikkelen. Det er den verdt. Og avslutningen er nesten som en (kort!) thriller.

Kort sagt (nesten)

Jeg er kommet langt bakpå når det gjelder å omtale bøker, så (veldig) lett inspirert av Bjørn Stærks fyndige filmomtaler, tenkte jeg at jeg i det minste kunne gi én noenlunde kort gjennomgang. Her kommer med andre ord et lite oppsamlingsheat av fagbøker med mulig interesse.

Vi begynner med enda litt mer om hjernevask. Les mer »

Med Bigfoot i bakhagen

Familieselskap kan være trivelig, også når besøket kommer uventet. Og er man en 70-årig Vietnam-veteran («Mike», med egentlig ett annet navn, fra ett eller annet sted), er det ikke sikkert man har gjester for ofte.

Nå er det ikke alltid ens egen familie som stikker innom. Selv om enkelte for tiden ymter frampå om at det kan være diskriminerende med uttrykket kjernefamilie, kommer vi vanskelig unna denne gangen.  Få ting bringer tankene tilbake til amerikanske  sekstitallsdrømmer enn Bigfoot (som f.eks. filmet i 1967 ved, ahem, … Bluff Creek – tilfeldigvis med tilknytning til noen som ellers var involvert i Planet of the Apes).

Overnight AM producers have been contacted by a man claiming to have found Bigfoot living in his backyard somewhere in North America ( Location: Confidential ). The evidence is substantial based on eyewitness testimony of a man whose life has been turned upside down by the creatures, a family of four; two adults and two infants, who bed down in his backyard every evening.

Les mer »

Agurk med blekksprut

Da var agurksesongens store synskhetsduell avgjort: Blekkspruten Paul er mer synsk enn en viss mann fra Snåsa. Når det gjelder fotballresultat i VM.

Men ingen grunn til å gi seg der, eller surmule om statistikk og tilfedigheter og den slags kjedelige forklaringer. Her er mulighetene mange, hvis bare mediene er seg sitt ansvar bevisst i de tapte undulater og forlatte kattungers tid.* Vi ser frem til empatiske biografier, offentlig hysteri og alvorstunge politikere som nikker mens de ser med åpne øyne i kamera og sier: Jeg tror på Paul.

Kosttilskuddsbransjen kan ta den mer kyniske modellen fra antioksidantsalget: Blekkspruts-tilskudd – maten som bidrar til synskhet! Og vi bør selvsagt få organisk blekksprut for å styrke din naturlige synskhet.

For eksempel. Mulighetene er mange. Så jeg spør bare: Hvilke andre varer bør vi se frem til, og ikke minst – hva bør Kolloen-biografien hete? Les mer »

Nær døden-opplevelser. Historikk og forklaringsformer

Blant de første temaene som ble berørt i gamle Skepsis (papirversjonen) fant vi NDO: «nær døden-opplevelser». Det var stort sett Erik Tunstad som sto for det meste, som i denne artikkelen. Men fra å se på det i folketrosaspekt kan man jo også gå en litt annen vei-

Det er dét dagens (månedens) Skepsis-artikkel av Austin Case gjør: ser på utviklingen av forklaringsforsøk fra parapsykologi til nevrologi.

Så hvis du er interessert i NDO generelt eller bare er i stand til å undres over hva endorfiner eller hallusinogener som DMT kan ha med dem å gjøre: Gakk hen og les.

From the Spirit to the Brain: The Transition From Parapsychological to Neurological Models of Explaining Near-Death Experiences

Near-Death Experiences are often used as anecdotal evidence of some sort of afterlife. They were discovered as a datum for scientific study at a late date, and when it was studied, it tended to be marginalized. In this article Austin Case traces the development of the study of NDEs and their possible explanations from an early, parapsychological phase to more recent, neurological models.

By Austin C. Case (published 06.07.2010)

pHyramider og baser

PH-mirakelmann Robert O. Young og hans business har fått sitt pass påskrevet i Stavanger Aftenblad i år. I en lang serie oppslag i april og mai, tok Toralf Sandø en runde både med de tøvete pseudomedisinske påstandene deres, Youngs biografi (inkludert liksom-grader og kvakksalveridom), nettverkssalget (med regnestykker) og det lokale persongalleriet.

Med unntak av fortellingen om størrelsen på det økonomiske – minst 50 millioner allerede i 2008 – er det så man kunne mistenke at basevaserne ble litt sure av den ikke spesielt positive oppmerksomheten. For eksempel er det sjelden at man blir så begeistret for at businessen (i selskapet InnerLight) blir beskrevet som «pyramide». Og til en pHyramide trenger man jo baser med erfaring, så det er sikkert greit at vaset litt lenger vestpå er representert ved en som har bygget pyramider før. Les mer »

Sommer, spøkelser, teologi og hatter

Det er utvilsomt blitt sommer, selv her oppe i Trøndelag. Men det er ikke på grunn av ferie det har vært helt stille her noen dager. Saken er at HF skal prise beste masteravhandling for året som har gått, jeg sitter i komitéen, og lese et knippe masteravhandlinger gjør man like godt (bedre) i solveggen og på sofaen steder der det ikke er noen forstyrrelser. Som for eksempel nettoppkobling (selv om makrellen forstyrrer den også).

Og siden jeg iblant kan være litt slem med snodige studentprestasjoner, må jeg benytte anledningen til det motsatte også: Det som er bra er virkelig bra. Hva som er best får komitéen diskutere i ro senere, men det var noen lærerike dager det også.

Men sommeren viser seg på flere måter. For eksempel har vi hatt en vedvarende interesse for spøkelser en tid, ikke minst noen perifere aktiviteter i Vågå. Det «nye» er denne tendensen til å ville drive de angivelige gespenstene ut av hus. Og det er interessant at så mange prester tar del i denne aktiviteten. Hvilket kan virke noe spesielt i forhold til den norske kirkes teologi. Les mer »