Et rykte vil ha det til at … (CRASSH-foredrag)

Når det er vanskelig å få tilgang til offisielle nyheter, eller for den saks skyld når man allerede av ulike grunner ikke stoler på den slags, så brer ryktevirksomheten om seg. Slike rykter kan, som vi har vært innom før være av nokså ulik kvalitet.

Det er også et av temaene i dette foredraget i Cambridges Conspiracy and Democracy-prosjekt.

Les mer »

Oppdatering om Ross-klinikken

Vi kastet nylig et kort blikk på Klaus Ross-klinikken i Bruggen-Bracht. Etter tre dødsfall, ble det rapportert at politiet ønsket å åpne graver og undersøke inntil 70 dødsfall på klinikken.

Etter litt mer tid, virker det som om man fått en viss kontroll på hva som gikk galt da de tre pasientene døde:

Les mer »

Paranoiaens forente stater

Som tidligere nevnt hadde jeg stor glede av Jesse Walkers United States of Paranoia. Walker er en morsom samtalepartner, et oppkomme av kunnskap om og anekdoter fra amerikanske subkulturers og mer mainstream historie.

Han er heller ingen dårlig foredragsholder – også når temaet er konspirasjonstenkning i mainstream – godt behandlet som The Political Style of Conspiracy.

Holocaustfornektelse og fornekteres strategier. Deborah Lipstadt hos CRASSH.

Holocaustbenektelse oppsto som en smakløs øvelse på ytterste høyre for å rehabilitere sitt politiske prosjekt. Nå om dagen finnes et utall versjoner «revisjonisme» for ulike publikum, ikke ulikt andre konspirasjonsteorier.

Les mer »

Gammelt nytt, gamle kjente. Litt oppdatering om gammelt sjarlataneri

I anledning forrige sak, og siden alle «smånyhetene» fra forrige design ble borte i flyttingen tilbake til WordPress, kunne det være interessant å kaste et (veldig kort) tilbakeblikk på et par av de mer notoriske aktørene på fortvilelsens alter.

Siden jeg har vært nokså langt unna det bredere feltet en stund har jeg naturlig nok mistet oversikten over de siste utviklingene og nye aktører, men noen av de gamle har andre holdt meg orientert om. Les mer »

Tyskland: Alternativ kreftbehandling og uaktsomme drap?

Det begynte i det moderat ille, med en rapport som ikke vakte særlig mye oppmerksomhet: tre pasienter var døde ved et senter for «alternativ kreftbehandling» i Bruggen-Bracht, en tysk by ved grensen til Nederland. Politi og helsevesen var på saken, og det ble slått alarm.

At tre mennesker muligens hadde dødd relatert til en alternativ kreftbehandling var nok til å bli lagt merke til av tyske skeptikere som Edzard Ernst og tysk presse, men ikke spesielt mer. Les mer »

Amerikanske konspirasjonsteorier (Uscinski og Parent hos CRASSH)

Den hittil største akademiske konferansen om konspirasjonsteorier, konspirasjonsteori-teorier og konspirasjonstroende ble arrangert den ene av de to «Joe»-ene under – Joe Uscinski. Sammen skrev de én av de mest tilgjengelige og grundige innføringene i samfunnsvitenskapelig forskning på konspirasjonstenkning og holdninger, American Conspiracy Theories.

Les mer »

Vitenskapsbasert medisin i media og politikk (JREF-forelesning 10)

Suvereninger kommer i mange ulike farger og fasonger. I riktig «gamle dager» (1970-tallet) var de amerikanske høyreekstremister og eksplisitte rasister. Men idéene morfet kvikt, og finnes nå i et utall former, for alle farger og multiple livssyn.

Les mer »

Fallgruver i forskning (JREF-forelesning 9)

Det er fryktelig mange ting som kan gå galt i forskning. Harriet Hall tar for seg noen av dem, helst sånt som er tilknyttet medisin og alternative behandlingsformer.

Konspirasjonskultur i Putins Russland

Jeg har tidligere kort nevnt Timothy Mellys argument for postmodernismen som et resultat av blant annet sikkerhetspolitikk:

Han viser hvordan hemmelige tjenesters virke og politikk med skjulte midler skaper grobunn for både den politiske konspirasjonskulturen og en gjennomsyrende pessimisme når det gjelder muligheten for å skaffe pålitelig kunnskap om hva som egentlig foregår. ”Postmodernismens” epistemiske nihilisme (eventuelt ”epistemisk nagende tvil og endeløse selvopptatthet”) har dermed hemmelige tjenesters virke i kald krig og global politikk som et av sine utgangspunkt.

Melley henter alle sine eksempel fra amerikansk hold. I foredraget under gjør Peter Pomerantsev noe beslektet for Russland. Men fokuset er helt annerledes: han kobler det kaotiske, delvis lekende, «postmoderne» i russisk konspirasjonskultur til en bevisst bruk politisk strategi for å fremme usikkerhet, politisk kynisme og styrke regimet.

Analyser av eliters bruk av konspirasjonstenkning er ikke legio, og fjernsynsmannen gjør en del interessante grep i et (ikke-akademisk) foredrag som også er meget underholdende.

Tilbakevendende myter i alternativbehandlinger – og mer til (JREF-forelesning 8)

Sommeren har gått over i pausemodus i Trondheim, og sommerferien er over. Men Skepsis sommeruniversitet fortsetter. I dag tar Harriet Hall oss gjennom blant annet en rekke godt kjente, tilbakevendende myter og tankefigurer («zombiememer») i alternative behandlinger.

Velbekomme.

Løgnen og problematikken bak: Hagemeister om Sions vises protokoller

Sions vises protokoller, løgnen som ikke vil dø, inspirerer fortsatt en lang rekke mennesker verden over, norske inkludert. Noe av årsaken er at skriftet er rettet mot tilbakevendende moderne problem og gir enkle intensjonsforklaringer basert på konspirasjonsstereotypier.

Du har lest det meste av det enkle før. Men for å plassere skriftet i kontekst og få analysert innholdet, kan man gjøre langt verre enn å lese noe av Michael Hagemeister. Eller man kan høre på ham forelese over temaet. Når man kommer forbi introduksjonen til foredraget under, er det en virkelig behagelig opplevelse.

Terapeutisk demonjakt: Ofra Bikels "The Search for Satan"

Jeg ser av loggen at noen nylig lette frem igjen denne gamle bloggposten. Det fikk meg til å tenke. Selv om det subjektivt sett er lenge siden, er det stadig aktuelt i Storbritannia, USA og en del andre steder, og vi har viet temaet aldri så lite oppmerksomhet en og annen gang tidligere, også i artikkelform et par, tre ganger eller fire.

Tilbake til nåtiden slo det meg at om dokumentaren ikke hadde vært tilgjengelig online før, så var den det kanskje nå.

Og det er den. Like forstyrrende som den gang.

Selve filmen begynner omtrent et minutt inni, etter programmets egenreklame.

Geniene – og de andre. Lakens på TEDxEindhoven

For en tid tilbake la jeg til Daniel Lakens blogg i bloggrullen. Det er det noen gode grunner til, akkurat som for de andre nye. Siden jeg har lagt ut et foredrag med Dan Kahan, kan jeg jo fortsette med Lakens i kortform.

Med utgangspunkt i Einstein som forsker og kulturelt ikon, snakker han her enkelt om hvordan

We are biased to see patterns where there are none, and do not appreciate or reward randomness. We like to think remarkable things were meant to happen, but is this really true? We would love to be able to predict when remarkable things will happen, but we can’t. Daniel speaks to make you think about whether you should try to do remarkable things, or not, and if we should reward randomness more than remarkableness.

Blodslinjer og politikk – hvit nasjonalisme i USA (før Trump)

ZeskindJeg har en egen liten hylle viet amerikansk nativisme og høyreekstremisme. Den har hatt et lite hull: med unntak av spesialstudier av enkeltbevegelser er den tungt historisk med vekt på 1800- og første halvdel av 1900-tallet. Vår umiddelbare fortid, nyere og aktuelle tildragelser kommer gjerne som en ettertanke i siste kapittel eller et postscript. David Bennets The Party of Fear er på alle mulige måter en utmerket bok (eller var da den kom og i 2.utgave), og gir et strålende overblikk over historikk med kontekst som gir forståelse. Men savnet har vært noe som kunne gjøre noe lignende for noe som ligger nåtiden nær.

I litteraturlisten til James Ahos siste, ellers nokså skuffende bok (Far-Right Fantasy. A Sociology of American Religion and Politics) fant jeg imidlertid noe som så lovende ut: Leonard Zeskinds Blood and Politics. The History of the White Nationalist Movement from the Margins to the Mainstream.

Det viste seg å holde stikk. Les mer »