Med dette innlegget runder bloggen 500, så i tråd med Martins kommentar om at jubiléer er viktige har jeg forhåndsfeiret det med noen dager til fjells. Og kommer ned igjen til beskjeden om at Dommedag er her!. Jeg har riktignok ikke sett den ennå, men jeg er villig til å tro. For eksempel på at […]
Med dette innlegget runder bloggen 500, så i tråd med Martins kommentar om at jubiléer er viktige har jeg forhåndsfeiret det med noen dager til fjells.
Og kommer ned igjen til beskjeden om at Dommedag er her!. Jeg har riktignok ikke sett den ennå, men jeg er villig til å tro. For eksempel på at Posten kan levere den i løpet av et par-tre dager. Og som Arnfinn skriver:
De bør være hos de betalende skeptikerne blant dere om en ukes tid. Alle dere andre kan kjøpe den for kroner 248,-. Eller melde dere inn i Skepsis for kroner 160,- …
Jubileumsposten skulle ellers hatt et eller annet spesielt, men nå er jubiléer akkurat som vanlige dager. (Skjønt gratulanter kan gjerne legge igjen en hilsen.) Derfor fokuserer vi heller tilbake på dommedag.
Den 14.oktober nærmer seg tross alt i høyt tempo, og interessen er faktisk på relativt hurtig oppadgående. Dagens googling ga 17 300 treff. Hvilket ikke er imponerende, men tatt i betraktning at det kun var 6000 for en drøy uke siden, er det ikke så verst.
På dagens lynraske runde innom diskusjonsfora fant jeg også en større andel som var åpent entusiastiske (og «troende») enn sist, hvilket betyr… akkurat ingenting, tatt i betraktning hvor impresjonistisk blikket har vært.
Men det var litt stas å se noen glede seg sammen med andre, flere innlegg i strekk før skeptiske røster kom til uttrykk. Det gjør nesten at man kan tenke seg muligheten for at et eller annet kollektivt fenomen kan inntreffe, og at det å følge profetiet kan bli interessant også etter den 14.
Nå høres jeg selvfølgelig negativ ut. For å unngå (ehh) anklager om skepsis til og manglende entusiasme overfor det kommende mirakelet bringer jeg derfor videre følgende lille bit ønsketenkning og provinsiell tallmagi fra 14.oktober-bloggen:
On October 13th at 11:11pm PST, Light workers, you are being summoned to assist us in manifesting a timeline to welcome the Federation of Light to our world!
At 11:11pm, we will repeat the following statement 11 times to allow it to manifest:
«WELCOME SPACE BROTHERS! WE ARE OPENING THE DOORS FOR YOUR MAGNIFICENT LIGHT SHIP!
YOU ARE WELCOME TO OUR PLANET!»
Det vil nok helt sikkert få ting til å virke.
Skjønt hvordan et «light ship approximately 2000 miles long» som ifølge bildene på bloggen (ikke le) er synlige på Google Earth skulle trenge vakre tanker og lett ordmagi kombinert med spesielle tidspunkt for å «komme gjennom» er ikke helt lett å forstå. Faktisk er det vanskelig å forstå at det ikke skulle være mer enn tilgjengelig nok for alle mulige observasjoner allerede.
Litt mer seriøst er noe av det som slår meg her forsøket på ritualisering. Profetiet om den 14.oktober er ikke bare noe man venter på. Det blir ikke helt fullendt før det har noen elementer av menneskelig medvirkning. Slik kan de ventende inntre som betydningsfulle aktører i å skape hendelsen, noe de vel strengt tatt ikke har i det opprinnelige profetiet. Her ligger selvfølgelig også – som i Harmonic Convergence – raskt en spore til å kreve en tilstrekkelig mengde deltagelse for at profetiet skal bli oppfylt. Noen har allerede laget den typen utveier for hendelsen: Skjer det ikke, er det fordi ikke mange nok ville det/det var for mange skeptikere. («We’ve got the power!»)
Men i utgangspunktet virker det primært å være et forsøk på å mobilisere et imaginært fellesskap til kollektiv handling, mest som en markering og feiring. Det kan neppe fungere spesielt sterkt som sosial mobilisering (ingen behøver se om du gjør det, og de som vil gjøre det er få og stort sett langt fra hverandre), men det finnes andre mulige funksjoner. Ritualet aktualiserer profetiet og idéene om rombrødrene og «fred», og bringer dem sammen i en handlingssekvens. Det trekker veksler på «affirmasjons»praksis som måte å manifestere ønsker på, og appellerer dermed til enda en etablert meningsfylt (subkulturell) praksis.
Det tallmagiske kan fungere som en forsterker, ved at det gjør tydelig og markerer «det helt spesielle» i et tidspunkt å utføre ritualet på. Det fokuserer tanker og følelser rundt en hel forestillingsverden, på et spesifikt tidspunkt og så nær i tid at relevansen blir påtrengende: Kanskje er hendelsen og det man måtte ha investert i den avhengig av egen handling? Magisk handling skal jo ifølge enkelte også kunne dempe frykt.
Nok spekulering. Med åtte dager igjen er det mer enn nok tid til å se om noe skjer. I så fall hører jeg gjerne om det…