Mene, mene, tekel, upharsin

Som nevnt i blogginnlegget om «healing»-sekvensen ble «Psychic Challenge»-safen åpnet på mandag. Og det var knapt noen bombe at ingen engang var i nærheten av å ha «sett» budskapet. De aller fleste hadde også prøvd en enkel strategi, nemlig å tenke seg hva for slags «budskap» Dyrendal kunne tenkes å ville presentere, ut fra hva og hvem han er.
Det var ekstremt forutsigbart, men siden dette ikke var en gjettekonkurranse om «hva slags budskap vil Dyrendal fremme», var selvfølgelig ikke budskapet konstruert på en måte som gjorde at det lot seg gjette. (Nei, det er heller ikke innledningssitatet – det ville vært tenkelig å gjette på.) NRK ba om en streng prøve som man måtte være (veldig spesielt) synsk for å klare. Derfor ble budskapet konstruert slik at det måtte fusk eller helt spesielle, uoppdagede evner til. Hvordan?
Vel, siden vi ikke er interessert i å ha et budskap som lar seg gjette, utelukker det umiddelbart alle ting som har med personlige preferanser eller populære slagord å gjøre. Dermed blir det ikke innledningssitatet om «veiet og funnet for lett», og det blir heller ikke favorittsitat fra Douglas Adams (der hadde flere tippet ’42’ – jeg ville nok heller ha gått for «We apologize for the inconvenience») eller Terry Pratchett («The truth shall make ye fret»?), Sabbath-klassikere («If you listen to fools, the mob rules»?), LaVey-sitat («Confound and confuse ’till the stars be numbered») eller noe som helst i den retning. Vi fjerner istedet så langt som mulig hele det personlige og gjettbare fra ligningen. Kort sagt: Vi lar tilfeldighetene rå.
Det ble gjort – ikke fullstendig, men tilstrekkelig – på følgende måte: Jeg delte opp bokhyllene på kontoret (54 «hyllemeter») i to, og kastet mynt og kron. (Kronismen viser vei.) Prosedyren ble gjentatt til jeg sto igjen i den ene halvdelen av en hyllemeter. En bok ble tatt ut i blinde, åpnet og fingeren satt på et ark, fortsatt i blinde. Setningen eller første setningsledd der ble første halvdel av «budskapet».
Så gjentok jeg prosedyren, og hentet andre halvdel av setningen i safen fra det som da ble resultatet.
Og så skjedde det en transkriberings»feil». Siden jeg bare hadde én sjanse til å skrive ned (få minutter før jeg dro ned til politistasjonen med konvolutten), ble en for tett påbegynt «c» (i «claim») gjort om til en ikke-eksisterende «o» i ordet før.
For de aller mest (og meningsløst) nysgjerrige, så er første setningsledd fra Richard Sloans Blind Faith og andre setningsledd fra Todd Leventhals USIA-rapport The Child Organ Trafficking Rumor: A Modern «Urban Legend».
Ingen var en gang i nærheten av noen av disse temaene, noe som i det minste ville vært litt interessant. Istedet kom det forslag som følgende (først noen typiske, så mine favoritter):
-Enhver er salig i sin tro
-Dette tror jeg ikke på, eller dette trodde jeg ikke var mulig.
-Ingen hadde rett svar.
-Det finnes nok mye mellom himmel og jord, men ingenting som vitenskapen ikke kjenner til
-Skepsis er bra.
-jeg fikk for meg «skepsis» da jeg så for meg hva budskapet i safen var, og tallet 8
Noen hadde tenkt litt mer, og kom med forslag som neppe var like alvorlig ment (i enkelte tilfeller eksplisitt ikke, f.eks. den første), men som var bedre og morsommere:
-Min luftputebåt er full av ål
-”Kongen bærer ikke lilla hatt”
– Døyr fe;/ døyr frendar;/døyr sjølv det same./Men ordet um deg/aldri døyr/vinn du eit gjetord gjævt.
-«How much wood would a woodchuck chuck if a woodchuck could chuck wood?»
-«Dagen da gjess passerer lydløse skal forbigås i stillhet»
Disse hadde tenkt både tanker om at det kunne være noe meningsløst, og gjort forsøk på å bruke personkunnskap på en litt mindre banal måte.
Men det var altså ingenting av det som stemte, eller noe som var i nærheten av de nokså mange hundre forslagene som kom inn. Derimot var det en del av skeptikerne som i det minste hadde kommet veldig mye nærmere prosedyren for å konstruere budskapet ved hjelp av resonnement. (Den skeptiske forslagsstiller med Python-interesse hadde ellers noen innvendinger mot oppsettet som kanskje ser fornuftige ut, at inntastingen av budskapet kunne etterlate spor, men programmet var altså skrevet slik at det ikke ville gjøre det.)
Selve «budskapet»? Det er bare noe meningsløst. Hvis noen absolutt vil lese det kan jeg poste det etter programmet.
Ikke fordi det er ekstremt hemmelig lenger. Det er det ikke etter at hele Katta-gjengen og ansatte på politimesterens kontor fikk det opplest mandag. Men så kan det bli avslørt første gang på selve programmet.
Hva kan man så konkludere ut fra «testen»?
Så godt som ingenting. Vi kan se at folk gjetter i vilden sky, og bruker samme måte å tenke på som vi har sett «synske» gjøre ellers. Faktisk har få vært mer eklatante og åpenbare enn Linda Thorstensen og Henning Hai Lee Yang.
Men ellers er det selvsagt ikke noen ordentlig test av noe noen generelt påstår at de jevnlig kan gjøre med så høy presisjon. De som deltok i fullt alvor, og som måtte ha ment de kunne gjøre sånt med så stor presisjon, har tatt feil. Noe mer kan vi ikke si.
Vi kan derimot si at noen mer seriøse tester var det ingen som ville være med på denne gang.
Oppdatering
Da har Katta publisert budskapet. Men jeg skrev det uten skrivefeilen de har fått…
Det skal være: «As any radiation oncologist will tell you, the Reggio claim arose from unwarranted suspicions.»