Reisebyråene presenterer «ekspertise» i sin rolle som guider for fortidens mystiske Egypt. Hva slags ekspertise er det egentlig de presenterer? Og hvorfor er det en kvalifikasjon å være indianer i Egypt? I denne avsluttende delen ser Gylland nærmere på hvordan reisebyråene konstruerer en høyst alternativ form for ekspertrolle.
Av Gunhild Gylland (publisert 7.06.2007)
7. Å etablere ekspertise
7.1 Diskursens produsenter
En diskursproduksjon er avhengig av produsenter. I denne oppgaven må produsentene først og fremst sies å være den eller de som har skrevet tekstene jeg analyserer. I tillegg understøttes produksjonen av at byråene har med seg ledere og foredragsholdere på reisen. Disse fremstilles som å inneha en ekspertise både i forhold til New Age generelt og Egypt spesielt. Fremstillingen av denne ekspertisen kan forstås som en diskursiv strategi i forhold til Egypt som et hellig sted, idet Egypts spesielle rolle blir legitimert av disse ekspertenes tilstedeværelse og kompetanse. Hva slags ekspertise velger reisebyråene å ta med på en New Age-reise til Egypt? Og hvordan fremstilles denne?
7.2 Erfaring
7.2.1 Tidfesting av erfaring med reisevirksomhet
Et vanlig retorisk grep hos alle typer reisebyrå er å tidfeste den faktiske erfaring man har med reisevirksomhet, for å på denne måten underbygge sin kompetanse. Det er dermed naturlig at dette grepet finnes også hos de reisebyråene jeg har analysert.
Hos Joy Travel finner man et eksempel på en slik retorikk når det står at lederen Vanda Osmon etablerte reisebyrået i 1983.[93] Man bruker altså et årstall for å vise at man har vært i bransjen en stund, noe som igjen vil implisere erfaring. En annen, og noe vagere måte å tidfeste erfaring på, eksemplifiseres hos Purple Mountain Tours når det står at lederen Helena A. Shik «has traveled extensively to the power centres of Europe, the Americas, Egypt and Asia minor […]».[94]
Bruken av ordet utstrakt [extensively] impliserer at Shik har reist mye, en unøyaktig form for tidfesting. Vagheten understrekes ytterligere når det står at hun har reist til kraftsentre [power centres] rundt om i verden uten at disse gis noen spesifikk geografisk plassering, med unntak av Egypt.
Som tidligere nevnt er tekstene ofte sparsomme med opplysninger. Ideer blir presentert og fort forlatt igjen. Denne sparsomheten kommer også til syne når det gjelder å etablere ekspertise, noe jeg vil berøre flere ganger. Men for å gå tilbake til Shik og kraftsentrene: Eksemplet ble brukt i forrige kapittel, da satt inn i en energikontekst. Begrepet kraftsenter kan ut fra denne ses som en del av den generelle New Age-diskursen og at Shik har besøkt flere slike steder gir henne kredibilitet hos personer som er inneforstått med nevnte diskurs.
Det vanlige retoriske grepet der erfaring med reisevirksomhet tidfestes ved hjelp av tall og adverb som «utstrakt», finnes hos samtlige reisebyrå, her eksemplifisert ved Joy Travel og Purple Mountain Tours. Å ha med seg kompetente reiseledere er særlig viktig når man skal reise i et fremmed land fra en ukjent kultur. Det er derfor naturlig at byråene i en konkurransesituasjon vil spille på sin erfaring som bereiste arrangører.
7.2.2 Tidfesting av erfaring relatert til New Age
Reisebyråene arrangerer ikke rene ferieturer på linje med byrå som Star Tours og Saga Solreiser. Derimot står byråene i en nyreligiøs kontekst. Det blir derfor viktig å ha med seg ledere som er kompetente på felter relatert til New Age og at en slik erfaring tidfestes på lik linje med reiseerfaring. Jeg vil hente det første eksempelet fra Purple Mountain Tours, der man i tillegg til den flere ganger nevnte Helena A. Shik har med en annen leder på turen til Egypt. Om det er tilfeldigheter som rår vites ikke (med tanke på Helena Blavatsky), men også denne damen heter Helena. Hun beskrives som en «experienced healer and spiritual teacher».[95]
Terminologien er vag, i forhold til hvor mye erfaring hun har på hvilket område. Bruk av ord som «mye» og «erfaren» vitner om nettopp erfaring, men sier ingenting mer enn akkurat det. Begrepene har en iboende relativitet og fortolkningen blir dermed avgjort av leserens ståsted, enten på innsiden eller utsiden av diskursen.
Samtidig finnes det eksempler på mer presis tidfesting av New Age-kompetanse. Hos Sacred Earth Journeys står det at lederen Charin R. Barone er «a 20 year Master Metaphysician».[96] Virkemidlene er altså de samme som tilfellet var med Vanda Osmons reisevirksomhet, idet tall brukes for å etablere erfaring.
Men hva slags erfaring er det egentlig Barone besitter? Hva er en «Master Metaphysician»? Begrepet gjøres ikke til gjenstand for noen ytterligere forklaring i teksten. Jeg foretok derfor et søk på internett hvor det viste seg at «Master Metaphysician» er en tittel som kan oppnås etter studier ved flere «New Age-institusjoner». For eksempel har Delphi University & Spiritual Center et studieprogram under navnet «Metaphysician Studies», som man kan ta både bachelor-, master- og Ph.D-grad i.[97] Men det at denne for meg ukjente og tekniske termen ikke presenteres videre, viser hvordan en New Age-diskurs eksisterer og brukes. Sannsynligvis kjenner ikke alle potensielle lesere til begrepet, men konteksten det står i, i tillegg til bruken av ordet «Metaphysician», skaper troverdighet nettopp fordi det presenteres innen en gitt diskurs. Således ekskluderer begrepet lesere som befinner seg på utsiden av denne diskursen og det både skapes og opprettholdes et skille mellom «oss» og «dem».
7.3 Bruk av titler og akademisk kompetanse
7.3.1 Titler
Å kunne sette en tittel bak navnet sitt gir kredibilitet. Det gir en mulighet til å kunne uttale seg med større tyngde om en sak og dermed også større mulighet for å bli hørt. Det er derfor ikke overraskende at New Age-reisebyråene bruker en slik strategi i omtalen av sine reiseledere.
Det første eksempelet er hentet fra Sacred Earth Journeys, der Charin R. Barone introduseres med tittelen «pastor» [reverend].[98] Tittelen impliserer at Barone er i besittelse av visse kvalifikasjoner i form av en utdannelse som gjør at hun kan kalle seg pastor. Hun får dermed en religiøs kredibilitet.
For øvrig virker tittelen pastor umiddelbart noe overraskende. Dette fordi den først og fremst assosieres med kristne menigheter, en form for organisert religion som New Age er skeptisk til. Barone er imidlertid pastor i en menighet som heter «Recalling Spirit» og om den kan man i reisebeskrivelsen lese følgende:
Recalling Spirit is an inter-denominational New Thought Spiritual ministry, founded in October, 2001 to support the community with spiritual growth and understanding». […] Recalling Spirit is founded on the wisdom of Mystical Christianity and its goal is to inspire the individual to reach full potential.[99]
I disse setningene finnes det flere nøkkelbegrep som kan bidra til å forstå pastor Barones tilstedeværelse som leder på en reise i regi av Sacred Earth Journeys. Det første er «New Thought». Begrepet forklares ikke i teksten og uvitende må derfor henvende seg til litteraturen om New Age. Begrepet betegner en bevegelse som hadde sitt utspring fra kristendommen på slutten av 1800-tallet. Bevegelsen var først og fremst en reaksjon på det man oppfattet som kristendommens strenge dogmatikk. «New Thought» brakte med seg flere ideer som senere skulle bli tatt opp i New Age, deriblant troen på en universell gud, at man som menneske skaper sin egen realitet og et fokus på «positiv tenkning» (Hanegraaff 1998: 484-490).
Et annet av tekstens nøkkelbegrep, forbundet med «New Thought», er «Mystical Christianity». Både «New Thought» og «Mystical Christianity» er nemlig eksempler på den del av New Age-diskursen der tradisjonelle varianter av de semittiske religioner først og fremst bidrar som en motpol; slik religion ikke skal være. Derimot gis de mystiske variantene av disse religionene (gnostisisme, sufisme og kabbalisme) en helt annen vurdering, idet man hevder at det her er et større fokus på opplevelse og esoterisk visdom.
Når det gjelder kristendommen finner man innen New Age ideer som at de apokryfe evangeliene inneholdt en forbudt lære og derfor ble ekskludert fra Bibelen. Om Jesus finner man også flere alternative oppfatninger. Det er for eksempel vanlig å fremstille ham som en vismann, men ikke Guds sønn. En annen historie om Jesus går interessant nok ut på at han dro til Egypt der han ble innviet i mysteriekulter (Hammer 2004: 142). Mitt poeng er at når en person med den typisk kristne tittelen pastor kan delta som leder på en New Age-pilegrimsreise, er det fordi hun leder en menighet som ved hjelp av visse taktiske nøkkelbegrep blir fremhevet som å bekjenne seg til en mystisk, og dermed alternativ, variant av kristendommen.
Et siste nøkkelbegrep som gjør at Barone finner sin plass i New Age-universet kommer til syne i det som står skrevet om menighetens mål: «[…] to inspire the individual to reach full potential». Selvutviklingsretorikken er tydelig, noe som bidrar til å forsterke pastor Barones identitet som en New Age-pastor, og dermed hennes kompetanse som leder på en New Age-reise til Egypt.
Som nevnt samarbeider Sacred Earth Journeys og Body Mind Spirit Journeys, noe som kommer til uttrykk idet lederen for sistnevnte byrå deltar på Sacred Earth Journeys’ reise. Hennes navn er Andrea Mikana-Pinkham og hun omtales i Sacred Earth Journeys’ reisebeskrivelse som «The National Director of Body Mind Spirit Journeys». Å nevne hennes posisjon innen et tilsvarende reisebyrå bidrar til å gi Mikana-Pinkham kredibilitet, og da særlig sett i lys av det faktum at Body Mind Spirit Journeys er et navn som levner liten tvil om hvilken type reisevirksomhet det her er snakk om. Kryssreferansen viser hvordan byråene spiller på den diskursen de er del av.
For øvrig er det interessant å merke seg hvordan Mikana-Pinkham presenteres den nasjonale lederen, men så vidt jeg kan forstå finnes det bare ett reisebyrå som heter Body Mind Spirit Journeys. Dermed kunne Mikana-Pinkham like gjerne blitt omtalt som kun «director». Tittelen hennes peker dermed tilbake på et innhold som i en viss forstand ikke eksisterer.
Journeys of the Spirits leder Sheri Rosenthal presenteres med en lignende terminologi når det står at hun i to år fungerte som «Executive Director of Sixth Sun Foundation».[100] Rosenthal har altså vært «utøvende direktør». For hvilken stiftelse? Reisebyråets tekst beskriver «Sixth Sun Foundation» kun som en «Toltec non-profit corporation», en lite informativ betegnelse.
Et søk på internett tok meg til stiftelsens hjemmeside.[101] Stiftelsen er etablert av studenter av Don Miguel Ruiz, en meksikansk sjaman og etterkommer av Toltekerne (en utdødd indianerkultur), som har skrevet boka The Four Agreements og stiftelsens formål er å spre dennes lære. Sjamanen Ruiz og den toltekiske kultur kan begge ses som å være representanter for New Age og forholdet til Den Andre og nettopp derfor gir det kredibilitet for Rosenthal å være leder av denne stiftelsen. Dette er et poeng som jeg vil utdype under punkt 7.7; Ekspertise og Den Andre.
7.3.2 Akademia
Jeg vil nå gå fra titler hentet fra religiøst liv og forretningsliv og over til akademias verden. Det første eksempelet på en slik terminologi som middel for å underbygge ekspertise har jeg hentet fra Sacred Earth Journeys’ reisebeskrivelse. Her omtales lederen Connie Rodriguez, som Dr. Rodriguez, idet hun har en doktorgrad i dybdepsykologi og Jungiansk teori. Å være doktor i noe er uansett fagfelt en prestasjon som i seg selv skaper respekt og viser stor akademisk kompetanse.[102]
Men Rodriguez innehar ikke en hvilken som helst kompetanse, sett i en New Age-kontekst. Hun har nemlig forsket på teorier relatert til den berømte sveitsiske psykologen Carl Gustav Jung, et navn med en høy stjerne innen New Age. Rodriguez’ doktorgrad på akkurat dette feltet kan dermed sies å underbygge hennes egnethet til å være leder på Sacred Earth Journeys’ reise.
Jung kan forstås som en del av en ekstern ekspertise byråene gjør bruk av. Med begrepet ekstern ekspertise mener jeg at det innen den øvrige New Age-diskursen finnes enkeltpersoner som har en allerede etablert rolle som bevegelsens frontfigurer. En av disse er Carl Gustav Jung, som Paul Heelas hevder «developed all the great themes of Self-spirituality» (1996: 46). Bruken av den eksterne ekspertisen kommer til syne når en reiseleders kompetanse underbygges ved å referere til en av disse New Age-personlighetene, som tilfellet her er med Rodriguez og relasjonen til Jung. Den kan dermed sies å være en strategi fra den interne New Age-diskursen.
En annen med kompetanse fra universitetets og forskningens verden er Body Mind Spirit Journeys’ leder Stephen S. Mehler. Bak navnet hans står det i teksten «MA», som jeg antar betyr at han har en mastergrad.[103] Hva han har mastergrad i står det imidlertid ingenting om, noe jeg tolker dit hen at graden ikke har noen egentlig relevans til verken New Age generelt eller Egypt som hellig sted spesielt, i motsetning til Rodriguez’ doktorgrad. Tittelen «MA» bidrar her til å vise at man har med en utdannet person å gjøre, en egenskap som i seg selv gir Mehler kredibilitet.
Også flere uttrykk fra akademia brukes om Mehler, idet han omtales som «Director of Research of the Land of Osiris Research Project and The Great Pyramid Research Association».[104] Mehler er altså leder både for et prosjekt og en forening som driver med forskning knyttet til Egypt.
Tekstene gir ingen ytterligere informasjon om hvilke institusjoner Mehler er involvert i. «The Land of Osiris Research Project» finner jeg heller ingen direkte koblinger til på internett, annet enn i omtaler av Mehler, tilsvarende den på Body Mind Spirit Journeys’ hjemmeside. «The Great Pyramid Research Association» har derimot sitt eget nettsted.[105]
Av denne fremgår det at man ikke har med forskning knyttet til noen institusjon på linje med et universitet å gjøre, men såkalt uavhengig forskning. «The Great Pyramid Research Association» er et forum der artikler fra pyramideforskere som ikke har mulighet til å publisere sitt arbeid i tradisjonelle akademiske journaler legges ut. Et raskt blikk på de publiserte artiklene i forumet viser at de ikke overraskende har med alternative syn på blant annet Keops-pyramiden å gjøre, med titler som «Atlantean Power Source» og «Pyramid Healing Energy Part I».[106]
Man får her et glimt av de konkurrerende diskursene rundt oppfatningen av Egypt, et poeng som jeg vil komme tilbake til i neste punkt.
Om «The Land of Osiris Research Project» får man som nevnt ingen annen informasjon enn den som kan leses ut av tittelen. Sannsynligvis har også dette prosjektet noe alternativt ved seg, siden en omtale av Egypt som «The Land of Osiris» neppe ville forekommet i et mer tradisjonelt forskningsprosjekt.
Eksemplene viser at Body Mind Spirit Journeys tar ordet forskning ut av sin egentlige kontekst (institusjoner som universitet og høyskoler) og bruker det for å underbygge Mehlers kunnskap om Egypt og dermed hans ekspertise. Noe lignende er også tilfelle med Journeys of the Spirits leder Sheri Rosenthal, som presenteres som «a Fellow of the Center of Spiritual Life at Eckerd College in St. Petersburg, Florida».[107] Man får en miks av universitetsterminologi («Fellow» ved et college), med noe som kan relateres til New Age, nemlig «Center of Spiritual Life».
Et siste eksempel på en slik universitetsretorikk hentes fra Body Mind Spirit Journeys’ foredragsholder Bennie LeBeau, en nordamerikansk indianer som i følge teksten har studert «Cultural Anthropology and Applied Indigenous Studies at Northern Arizona University».[108] Det fremheves at fagene LeBeau har studert er relevante for å forstå andre kulturer, noe som kvalifiserer LeBeaus deltagelse på en reise i en fremmed kultur, i dette tilfellet Egypt.
Det er i tillegg interessant å legge merke til at det var stammens eldste [tribal elders] som oppfordret ham til å studere akkurat dette feltet. Oppfordringen gir LeBeau kredibilitet i lys av New Age og neoprimitivismen. Stammens eldste kan i en slik sammenheng forstås som å representere Den Andre, ergo, de står for verdier og ideer som det er viktig og riktig å lytte til. Jeg vil utdype dette poenget ytterligere nedenfor.
Sett i et diskursivt lys kan bruken av et ord som «forskning», titlene «doktor» og «MA», i tillegg til henvisninger til universitet og høyskoler, forstås dit hen at man spiller på den betydning vitenskap har hatt i det vestlige samfunn de siste hundre år. Når man som i Mehlers tilfelle sier at man driver forskning, impliserer dette å studere noe ut fra en bestemt metode (den vitenskapelige), for dermed å oppnå troverdige resultater.
Bruken av vitenskapelig terminologi er i følge Olav Hammer et vanlig grep innen den moderne esoteriske tradisjon, en diskursiv strategi som han kaller «Scientism as a Language of Faith».
Hammer fokuserer på å vise hvordan New Age benytter vitenskapelige funn til å skape en syntese mellom religion og vitenskap, for eksempel i form av paralleller mellom kvantefysikk og mystisismens verdensforståelse (Hammer 2004: 282). Analysen av reisebyråenes tekster viser derimot hvordan New Age gjør en noe annerledes bruk av virkemidler fra vitenskapen. Man spiller også her på dens sterke stilling i folks bevissthet som sannhetssiger, idet man gjør bruk av vitenskapsrefererende retorikk, slik som universitetsgrader og ved å hevde at man bedriver forskning på noe. Derimot trekkes ikke linjene mellom religion og vitenskap direkte teologisk (som med kvantefysikken), men heller ved å diskret stille de to disiplinene side om side, som tilfellet var med for eksempel Mehlers forskningsinstitusjoner og Sheri Rosenthals stilling ved et college kombinert med et senter for åndelig liv.
7.4 Konkurrerende diskurser
Under forrige punkt nevnte jeg forskningsprosjektene Stephen S. Mehler var involvert i og deres alternative forståelse av Keops-pyramidens formål som eksempel på hvordan forståelsen av Egypt produseres i skjæringspunktet mellom konkurrerende diskurser. På den ene side har man den tradisjonelle egyptologien, der Egypts pyramider ses som gravkamre for de faraoer man mener stod bak konstruksjonen. Innen New Age finnes det flere talspersoner for at dette ikke stemmer. Pyramidene skulle i stedet brukes til langt mer avanserte formål og på det alternative bokmarkedet tas temaet blant annet opp i disse bøkene: Murry Hopes The Sirius Connection (1997), Graham Hancocks Fingerprints of the Gods (1995) og John Anthony Wests Serpent in the Sky: The High Wisdom of Ancient Egypt (1993).
Av reisebyråene er det Body Mind Spirit Journeys som i størst grad utarbeider dette poenget. For eksempel understrekes Stephen S. Mehlers ståsted i den konkurrerende diskursen når det nevnes at hans nye bok understøtter forfatteren Christopher Dunns konklusjoner: «the Great Pyramid was never intended to be a tomb for a king, but a machine to transform, generate and transmit energy».[109]
På lignende måte står det i presentasjonen av Matt Guest, en annen av Body Mind Spirit Journeys’ ledere, at «The pyramids are dreaming chambers – not tombs». Byråets alternative forståelse av Egypt underbygges videre ved at Mehler i løpet av reisen skal holde foredrag som omhandler «controversial theories surrounding these amazing structures, according to the Egyptian Indigenous Tradition».[110]
Teoriene fremstilles med andre ord som å ha sin opprinnelse fra den gamle og opprinnelige egyptiske tradisjonen, elementer som gir troverdighet sett fra et New Age-perspektiv der «fortid» og «autentisitet» er viktige bestanddeler.
I tillegg omtales Mehler som en «Independent Egyptologist». Tittelen underbygger Mehlers posisjon på siden av den tradisjonelle egyptologien og at hans forskning dermed ikke preges av denne, men åpner for alternative forståelser av Egypt. Dette forsterkes ved at han i følge reisebyrået spesialiserer seg på å skape en syntese av «the theories of academic Egyptology with the arcane wisdom tradition known as the Sacred Science of ancient Egypt».
Omtalen av det gamle Egypts kunnskap som hellig vitenskap viser hvordan byrået føyer seg inn i den øvrige moderne esoteriske tradisjon med bruken av «Scientism as a Language of Faith».
Purple Mountain Tours omtaler Keops-pyramiden som «this ancient temple of Initiation», men til forskjell fra Body Mind Spirit Journeys understrekes det ikke at en mer vanlig og konkurrerende oppfatning er pyramiden som gravkammer.[111] På lignende måte fastslår Joy Travel at «The Great Pyramid is a doorway between the material and celestial realms», men heller ikke her fremstilles dette som en motpol til de konvensjonelle teoriene.[112] Hos Sacred Earth Journeys skal man undersøke de kontroversielle teoriene rundt Keops-pyramiden, men man vender ikke tilbake til temaet senere.[113]
Byråenes manglende fokus på at dette er alternative forståelser av det gamle Egypt og dets byggverk understøtter at dette er en vanlig antagelse innen New Age for øvrig. Det blir derfor overflødig å nevne at denne forståelsen står i konflikt med egyptologien. For øvrig er en slik alternativ forståelse en av forutsetningene for at Egypt i det hele tatt kan ses som et hellig sted, idet landet ikke spiller noen religiøs rolle for andre enn New Age. Oppfatningen av Egypt som et hellig sted blir derfor ikke gjenstand for konkurrerende diskurser av den religiøse arten, men en nyreligiøs forståelse i kamp mot en vitenskapelig forståelse, noe som demonstrerer New Ages uttalte skepsis til vestlig vitenskap, i dette tilfelle egyptologien.
Jeg vil tilslutt nevne en person som representerer både den eksterne ekspertisen (i likhet med Jung) og alternative syn på Egypt: R.A. Schwaller de Lubicz. Schwaller de Lubicz er nok ikke like kjent som Jung på utsiden av den moderne esoteriske tradisjon, men har fått sin rolle etablert nettopp på grunn av Egypt. Blant annet tilbrakte han flere år med å utforske et tempel i Luxor. Hans teori var at tempelets geometri tilsvarte menneskekroppens og han kalte det derfor «Temple of Man», en tittel som tillegger de gamle egyptere en spesiell form for viten, utover den rent arkitektoniske.
Alle reisebyråene skal besøke dette tempelet og tre av dem (Sacred Earth Journeys, Body Mind Spirit og Purple Mountain Tours) nevner Schwaller de Lubicz’ utforskning. Purple Mountain Tours gjør i følgende omtale av Luxor-tempelet bruk av vitenskapelig retorikk som diskursiv strategi: «[…] found to be a model of the human body through years of research by Schwaller de Lubicz and others».[114] Den alternative forståelsen av tempelet er i følge byrået et resultat av forskning. (Det er for øvrig her Purple Mountain Tours skal utføre sin «Earth Healing Ceremony», som skal finne sted i tempelets hjertesenter.)
I Body Mind Spirit Journeys’ reisebeskrivelse omtales Schwaller de Lubicz som en «famous Egyptian Scholar». Dette fordi han i full overensstemmelse med New Ages perennialisme i følge teksten har fortolket egyptisk mystikk dit hen at vitenskap, kunst, religion og filosofi blir satt inn i én felles lære. Her refererer byrået sannsynligvis til Schwaller de Lubicz’ bok Sacred Science ([1961] 1988). Tittelen forsøker å forene det gamle Egypts lære med vitenskap. For øvrig hevder han i denne boka å ha gjenoppdaget «a vital heritage that had remained veiled»[115], en retorikk identisk med den man finner i Blavatskys Isis Unveiled. Videre underbygges Schwaller de Lubicz’ kompetanse når det nevnes at lederen Stephen S. Mehler på 1970-tallet oppdaget hans teorier.
Schwaller de Lubicz blir dermed et eksempel på byråenes bruk av en ekstern ekspertise, i egenskap av å være en alternativ tenker med en etablert rolle innen den moderne esoteriske tradisjon. Han belyser også hvordan New Age konkurrerer med egyptologien når det gjelder fortolkningen av Egypt, i form av teoriene om de gamle egypteres hellige vitenskap og tempelet i Luxors symbolske konstruksjon, teorier som igjen bidrar til å underbygge forståelsen av Egypt som et hellig sted.
7.5 Personlige opplevelser
Det engelske ordet «experience» får som tidligere nevnt to betydninger på norsk: Erfaring og opplevelse. I punkt 7.2.1 ble denne første egenskapen omtalt; dens betydning innen reisevirksomhet og hvordan man ved hjelp av grep som årstall etablerer erfaring. I dette punktet vil jeg ta for meg tekstenes fremstilling av enkelte lederes personlige opplevelser og bruken av disse som et ledd i etableringen av troverdighet og kompetanse.
Jeg vil ta utgangspunkt i den siste de av tre diskursive strategiene Olav Hammer tar for seg, «Narratives of Experience», eller på norsk: Fortellinger om opplevelse og erfaring. Slike fortellinger må knyttes opp mot New Age og ideen om at man er sin egen autoritet. Religiøse doktriner settes til side og inn på scenen kommer din egen fortolkning, og dermed også din egen opplevelse. Og som Hammer retorisk spør: «Who can remain sceptical as to the efficacy of healing after having been cured of a debilitating illness?» (2004: 331).
I tekstene jeg analyserer er det ingen fortellinger som direkte omhandler healing, men det er derimot andre historier som kan ses som del av den samme sjangeren. Bak Vanda Osmons etablering av Joy Travel stod «a profound spiritual experience» og denne fant i følge teksten sted i Egypt.[116] Teksten er nok en gang sparsom med informasjon og man får ikke vite hva opplevelsen gikk ut på. Likevel er det mulig å trekke noen tolkninger ut av det korte utsagnet. For det første: Med utgangspunkt i åndelige opplevelser som et vesentlig element innen New Age, skapes det kredibilitet rundt Osmon siden hun i det hele tatt har hatt en slik opplevelse, noe som sannsynligvis ikke er alle forunt. For det andre fant opplevelsen sted i Egypt. Dette kan videre tolkes til å bety at det er noe spesielt med Egypt siden Osmon har hatt en åndelig opplevelse der. Egypt legitimeres dermed som del av den hellige geografi. I tillegg underbygges Osmons evne til å lede en reise til Egypt, siden det var akkurat der hun hadde sin avgjørende opplevelse som fikk henne til å etablere Joy Travel.
En annen, og mye mer utarbeidet fortelling om opplevelse finner man hos Journeys of the Spirit. Fortellingen handler om hvordan lederen Sheri Rosenthal kom til å bli en del av New Age:
Sheri’s personal adventure began some seven years ago when she was going through a challenging time in her life. She realized on some level that she had never been truly happy in her life. After changing husbands, cities, podiatric practices and friends, she still had no real joy in her life. On her own she had started to look at her life with objectivity but still could not see what needed to be changed. A leap of faith was the last resort. The practice and home were sold and the residency program she was director of was closed. Everything she owned went into storage or was sold.[117]
Det fortelles videre at hun gjennom en bokklubb fikk tilsendt en bok med tittelen The Four Agreements. Rosenthal hørte deretter at det skulle arrangeres en reise til «the sacred site of Teotihuacán», en reise som hun mente ville løse hennes problemer. Rosenthal leser boka, reiser til Teotihuacán og:
The journey was profound…she discovered there wasn’t anything outside of herself that needed changing at all….instead it was what she believed about herself and her world that needed changing!
Det hele endte med at hun begynte å gå i lære hos bokas forfatter (den meksikanske/toltekiske sjamanen don Miguel Ruiz) og hun kan nå kalle seg en «Master Toltec Teacher». Reisen fremstilles altså som avgjørende for Rosenthals liv.
Sheri Rosenthals fortelling handler om å endre seg selv. Hun var misfornøyd med det livet hun levde, men tok på egen hånd tak i det, nådde et vendepunkt og fant deretter ny mening i verdier og ideer som er sentrale innen New Age. Dette underbygges ved at midlene som har hjulpet henne på veien har en gjenklang i New Age-diskursen: En bok skrevet av en sjaman som omhandler en utdødd indianerkultur i Latin-Amerika. Rosenthals fortelling blir et bilde på et mikrokosmisk New Age; hun har levd ut det man kan kalle «den nyreligiøse drømmen». Sett i et slikt lys gir hennes historie og opplevelse troverdighet og kompetanse, både i forhold til reising (endringen skjedde på en reise) og New Age (i egenskap av hennes læreperiode under don Miguel Ruiz).
Matt Guest er navnet på en av Body Mind Spirit Journeys’ ledere og i reisebeskrivelsen fremstilles Guest som ekspert på noe kalt lyskropp [Light Body], et konsept så vidt nevnt i forbindelse med Purple Mountain Tours.[118] Heller ikke i denne teksten får man vite hva lyskroppen egentlig er, utover at ideen kan knyttes til de gamle egyptere:
The ancient Egyptians cultivated a daily relationship with the Light Body. […] The pyramids are dreaming chambers – not tombs. They are gateways to other realities and spaces designed to foster the union of the Light Body with the physical body.
Lyskroppen får bekreftet sin relevans for reisen ved at den fremstilles som en praksis og kunnskap fra den gylne egyptiske fortid.
Ytterligere søk på internett viste at begrepet «light body» har en eksistens utenom tekstene til Purple Mountain Tours og Body Mind Spirit Journeys. På nettstedet orindaben.com fant jeg følgende forklaring: «Your light body is an energy body that exists at a higher level, closer to your soul, than your chakras»[119], mens en annen nettside presenterer utviklingen av lyskroppen som en form for healing.[120] Lyskroppens plass innen New Age sensu lato blir dermed etablert ved at begrepet inneholder elementer som energi, chakra og healing.
Men hvordan etableres Matt Guests kompetanse? På den ene side gjøres dette ved at teksten nevner hans erfaringer med sin egen lyskropp, noe som eksemplifiserer New Ages forståelse av egne erfaringer som viktigere enn doktriner. På den andre side knyttes Guests kompetanse opp mot «ut av kroppen-opplevelser» som barn.
Det interessante med denne formen for opplevelse er at den setter Matt Guest inn i en kontekst hvor «den utvalgte» allerede fra barndommen av viste tegn til å være unik. Hammer nevner i denne sammenheng flere eksempler på lignende fenomener fra den vestlige esoterismen, blant annet Rudolf Steiner (teosof og etter hvert grunnlegger av antroposofien) som hadde en paranormal opplevelse som 7-åring. I senere tekster om hans liv ble denne fremhevet som signifikant for hans videre åndelige virke (2004: 406).[121]
Det siste eksempelet jeg vil trekke frem innen fortellinger om opplevelser og erfaring er hentet fra Purple Mountain Tours og omhandler lederen Helena A. Shik. Jeg vil nå utdype et poeng som så vidt ble berørt i kapittel seks, om Shiks legitimering av reisen til Egypt ut fra en stemme som hadde gitt henne visse instruksjoner; «the Voice of the Ancient Ones». Assosiasjonene går umiddelbart til en annen Helena; Helena Blavatsky. Hun hevdet å stå i kontakt med («tibetanske») Mestere som overleverte et åndelig budskap, av Blavatsky formulert i The Secret Doctrine. Shiks stemme ser derimot ut til å forekomme under ikke mindre enn tre ulike identiteter. Første gang omtales den som «The Voice of Silence», en stemme som har bedt henne foreta noen endringer i sin reise- og healingvirksomhet. Senere i teksten omtales «The Voice of the Spirit» og hvordan Shik har lært å adlyde denne og å følge universets lover.[122] Når Egypt-turen skal presenteres har stemmen derimot fått en annen form, «The Voice of the Ancient Ones». Det er denne som har gitt henne instruksjonene om å samle en gruppe for å reise til Egypt for å utføre «World Peace Meditations».
Det er umulig å avgjøre om det bakenfor de tre ulike identitetene befinner seg én stemme, siden Shik selv ikke problematiserer dette. Teksten presenterer på sin side stemmene som en naturlig del av Shiks virksomhet. Dette kan forklares ved å sette fenomenet med å motta budskap i form av stemmer inn i en større religionshistorisk kontekst. Åndebesettelse, sjamanreiser, medier og spådommer er alle lignende og velkjente uttrykk, og ikke kun forbeholdt New Age, men en uttrykksform som forekommer i de fleste, om ikke alle, religiøse tradisjoner. I nyere tid har fenomenet blitt kalt «kanalisering» (Hammer 2004: 369).
Shik må på grunnlag av dette forstås som å motta beskjeder som en kanal, i form av en eller flere stemmer med ulike identiteter. At Shik er gjenstand for en slik kanalisering gjør at hennes åndelige kompetanse underbygges, idet stemmen valgte akkurat henne for å fremme sitt budskap.
Som nevnt kan den siste av de tre stemmene knyttes direkte opp mot Egypt siden den identifiseres som «The Voice of the Ancient Ones», en stemme som representerer det gamle Egypts mytiske og opphøyde folk. Samtidig understøttes Shiks evne til å lede en reise til nettopp det gamle Egypt, idet hun fremstilles som å stå i direkte kontakt med en stemme fra den gylne tidsalder.
7.6 Forfatterskap
New Age-universet er fullt av bøker og en stor del av tanker og ideer innen New Age blir spredt ved hjelp av dette mediet. For eksempel finnes det forlag som har spesialisert seg på å gi ut slike alternative bøker. I tillegg er bøkene lett tilgjengelige, via nettbokhandler, vanlige bokhandler og hos spesialforretninger som den norske bokklubben Energica.[123] Bøkenes innflytelse må derved ses i lys av New Age som en uorganisert enhet der det i stor grad er opp til hver enkelt å skaffe seg informasjon.
Det er derfor ikke uventet at flere av byråenes reiseledere tituleres som forfattere. For eksempel presenterer Sacred Earth Journeys’ Charin R. Barone som å ha skrevet bøker, men ingen titler nevnes.[124] Det å være forfatter synes i seg selv å gi kredibilitet, noe som kan sammenlignes med at Stephen S. Mehler ble presentert som å ha en mastergrad, uten at denne ble relatert til et spesifikt fagfelt. En tittel nevnes for å underbygge kompetanse, mens innholdet utelates, sannsynligvis fordi det er irrelevant.
Connie Rodriguez, en annen av lederne fra Sacred Earth Journeys, er også forfatter og hun har skrevet Sacred Portals, Pathways to the Self. Tittelen har ingen umiddelbar tilknytning til Egypt, men spiller på en velkjent New Age-retorikk med selvet i sentrum og Rodriguez’ New Age-kompetanse blir dermed underbygget. Bokas tittel kan derimot knyttes til den øvrige presentasjonen av Rodriguez, hvor det står at hennes rolle på reisen skal være å hjelpe deltagerne med å oppleve tidligere liv og å finne sine egyptiske røtter. Egypt blir dermed den hellige portalen som kan hjelpe den reisende til å finne seg selv. Rodriguez får på denne måten knyttet sin kompetanse opp mot reisemålet.
Matt Guest, Body Mind Spirit Journeys’ ekspert på lyskroppen, er også forfatter. I følge teksten har han skrevet bøkene The Face of Power og Becoming a Man of Power. Umiddelbart sier ikke titlene så mye, utover at sistnevnte bok sannsynligvis hører hjemme i selvutviklingslitteraturen. Bøkenes øvrige kontekst etableres derimot når de omtales som «works that promote the activation of the Light Body and its forgotten powers».[125] Igjen er man tilbake til lyskroppen og Guests kompetanse på feltet underbygges her ytterligere ved at han også har skrevet to bøker om emnet. Slik fremstilles Guest som den rette person til å lede og undervise gruppen i prosessen med å oppdage sin egen lyskropp.
Den siste av lederne som omtales som forfatter er Journeys of the Spirits Sheri Rosenthal. Hun har skrevet The Idiot’s Guide to Toltec Wisdom.[126] Tittelen inneholder en link til nettbokhandelen Amazon hvor man både kan lese om, og selvfølgelig kjøpe boka. Det viser seg at boka er del av den kjente The Complete Idiot’s Guide to…-serien.[127]
For øvrig er det interessant å merke seg at denne serien opererer med to kategorier under «Religion and Spirituality»: «Religion» og «Body, mind, spirit». Under sistnevnte kategori kan man få kjøpt «Idiot-guider» som omhandler emner som tarot, meditasjon og reinkarnasjon. Merkelig nok finner jeg ikke Rosenthals bok under noen av kategoriene. Boken får heller ingen videre omtale på Journey of the Spirits hjemmesider, den bare nevnes, sannsynligvis for å ytterligere underbygge hennes kompetanse når det gjelder New Age, idet tolteker-kulturen må forstås som å representere Den Andre.
7.7 Ekspertise og Den Andre
I kapittel tre skrev jeg om Edward W. Saids teori om orientalismen og Den Andre, og videre om hvordan New Age har snudd den nedlatende orientalismen på hodet, idet kulturer som tidligere ble sett som primitive (i negativ forstand) blir gjort til gjenstand for en positiv vurdering. Egypt får i denne sammenheng rollen som Den Andre i tid, noe som ble illustrert i kapittel fem der jeg tok for meg fremstillingen av Egypt som et land i fortiden. I tekstenes etablering av ekspertise møter man også eksempler på Den Andre i sted og jeg vil i det følgende vise hvordan enkelte av reiseledernes kompetanse underbygges ved påberopelsen av kontakt med en slik Andre.
7.7.1 Indianere i Egypt
Jeg vil ta utgangspunkt i Body Mind Spirit Journeys’ foredragsholder, Bennie LeBeau. LeBeau presenteres i teksten på følgende måte:
«Native American Elder Bennie LeBeau, Sr. is a spiritual leader and advisor, and an enrolled tribal member of the Eastern Shoshone Tribe, Wind River Indian Reservation, Ft Washakie, Wyoming».
I tillegg har han studert fag ved universitetet (på oppfordring fra stammens eldste) som «allow Mr. LeBeau to speak from a truly Native American Perspective».[128] Men hva kan en indianer fra USA bidra med som leder på en reise til Egypt?
Reisebyrået fremstiller ikke LeBeau som å inneha noen spesiell kompetanse i forhold til reisemålet, noe som interessant nok gjelder også for andre reiseledere. For eksempel har verken Sheri Rosenthal eller Deidre Bainbridge hos Journeys of the Spirit noen egentlig Egypt-kompetanse, idet deres interessefelt først og fremst er de latinamerikanske toltekerne. Som nevnt gjøres ikke begrepet «Toltec» til gjenstand for noen nærmere presentasjon og man må derfor bevege seg til utsiden av tekstens indre diskurs.
Toltekerne var et folk som dominerte store deler av dagens Mexico mellom 900- og 1100-tallet og i likhet med de mer kjente Maya-indianerne har toltekernes kultur blitt omgjort til New Ages positive Andre, ved hjelp av personer som Carlos Castaneda[129] og don Miguel Ruiz. Ruiz presenteres av Journeys of the Spirit som en meksikansk sjaman og etterkommer av toltekerne. Både Bainbridge og Rosenthal fremhever at de har gått i lære hos ham og dermed er deres ekspertise først og fremst knyttet til en utdødd indianerkultur i Mexico.
Konklusjonen blir at både LeBeau og Journeys of the Spirits ledere Bainbridge og Rosenthal ikke innehar Egypt-kompetanse, men indianerkompetanse. Hvordan kan så denne kompetansen knyttes til Egypt, et nordafrikansk land uten indianere?
Svaret kommer delvis til syne ved å gå inn i teksten for å se hva det er LeBeau skal bidra med; å holde «traditional indigenous ceremonies at sacred sites for earth and planetary healing».
Jeg vil rette oppmerksomheten mot ordet «indigenous», som betyr innfødt og opprinnelig. Bruken av ordet leder tilbake til ideen om Den Andre og hvordan New Ages positive Andre ses som mer opprinnelig og naturlig enn «oss» i Vesten. I denne sammenheng blir indianske kulturer både i Nord-, Latin- og Sør-Amerika alle eksempler på kulturer som gis en positiv rolle innen New Age; idealer den vestlige kultur bør ta lærdom av. Toltekerne blir således en representant for et fortidig ideal (på lik linje med Egypt), mens LeBeau og hans indianerstamme blir et levende eksempel på fortiden manifestert i nåtid; en stedlig Den Andre som er tilgjengelig her og nå.
Fremstillingen av LeBeau og Bainbridge & Rosenthals kompetanse ved å relatere den til Den Andre, blir dermed et konkret eksempel på neoprimitivisme. Som nevnt kritiserer Marion Bowman New Ages primitivisme for under påvirkning av ideen om Den Andre å se ulike kulturer som en eneste stor representant for verdier den vestlige verden bør strebe etter. Et annet problem er at man ikke skiller mellom nåtidige og fortidige innfødte kulturer. De tas alle til inntekt for det samme levesett og idealer. I mine tekster kommer resultatet av en slik neoprimitivisme til syne på følgende måte: Om Den Andre, i dette tilfellet to indianske kulturer, har noe spesielt med Egypt å gjøre blir rett og slett uvesentlig. Det viktigste er at man faktisk har med representanter for Den Andre å gjøre, uavhengig om Den Andre er fra fortiden eller nåtiden, Mellom- eller Nord-Amerika. «[…] they are all the same really» (Bowman 1995: 144).[130]
De tre lederne og deres indianerkompetanse på en reise til Egypt synliggjør hvordan ideen om den positive Andre fungerer som en underliggende struktur innen New Age. Ut fra denne gir det mening å underbygge LeBeaus ekspertise ved å referere til hans stammetilhørighet og at han snakker fra «a truly Native American Perspective». På samme måte kan denne strukturen knyttes til Bainbridge og Rosenthal. De har heller ingen kompetanse knyttet direkte opp mot Egypt, men fremstilles på grunn av sin tilknytning til toltekerne (som de har oppnådd ved å gå i lære hos en sjaman) som kompetente til å være ledere på reisen.
Dette viser videre hvordan Egypt kun er et av flere steder i den hellige geografien, idet New Ages hellige geografi i så stor grad knyttes til den positive Andre, uavhengig om denne Andre befinner seg i sin opprinnelige kontekst. Slik sett gir det mening å ha med den nordamerikanske indianeren Bennie LeBeau på en New Age-pilegrimsreise til det gamle Egypt.
7.7.2 En ekte egypter
Body Mind Spirit Journeys har som eneste byrå med en egyptisk reiseleder. Hans navn er Abd’El Hakim Awyan og han presenteres som en «Egyptian-born Egyptologist and Indigenous Wisdom Keeper»[131], en beskrivelse som indikerer en oppfatning om at man kjenner sitt eget land og læren om det best. I egenskap av å være egypter får dermed Awyan en kompetanse ingen av de andre lederne har (som mest sannsynlig er nordamerikanske).
Et annet retorisk grep som brukes for å underbygge Awyans kunnskap er ordet «indigenous». Ordet står i teksten sammen med «wisdom keeper», som igjen bidrar til å underbygge forståelsen av Egypt som et land med en gammel kunnskap. I Awyan får de reisende den unike muligheten til selv å møte en representant for denne kunnskapstradisjonen og Awyan blir i likhet med LeBeau en levende representant for Den Andre.
Bruken av ordet «indigenous» er i denne sammenheng noe uortodoks, idet ordet først og fremst denoterer en urbefolkning. Finnes det en urbefolkning i Egypt som Awyan kan sies å representere? Dette har jeg tidligere vært inne på og i forhold til den konvensjonelle forståelsen av begrepet må svaret bli nei. Egypt har til alle tider vært bebodd av egyptere og kan til tross for innvandring ikke sies å ha en urbefolkning på linje med samene i Norge eller aboriginerne i Australia. At Awyan omtales som «indigenous wisdom keeper» tolker jeg til å bety to ting. For det første, at «indigenous», i likhet med ordene «ancient» og «energi», har visse iboende, positive konnotasjoner innen New Age, forårsaket av den opphøyde rollen New Age gir til faktiske urbefolkninger. For det andre virker det som om teksten forsøker å fremstille «de gamle egyptere» som Egypts urbefolkning.
De samme mekanismene finnes også i omtalen av Stephen S. Mehler, når de kontroversielle teoriene om pyramidene relateres til «the Egyptian Indigenous Tradition». Å gi de gamle egyptere egenskapen «urbefolkning», blir et retorisk grep i konstruksjonen av Egypt som et hellig sted, muliggjort på grunn av ordet «opprinnelig» og de positive konnotasjoner det har fått innen det fortidsfokuserte og kulturkritiske New Age. Hvor tidligere tiders orientalister hadde sitt «primitiv», har neoprimitivistene gitt begrepet positive konnotasjoner og omformulert det til «opprinnelig»; «opprinnelig» har blitt det nye «primitiv».
7.8 New Age-kompetansen – mangfold med struktur
Som dette kapitlet har vist er ekspertenes kompetanse i en viss forstand svært mangfoldig; deres ekspertise knyttes til så forskjellige ting som lyskroppen, indianere (levende og døde, både i Nord- og Mellom-Amerika), Carl Gustav Jung og mystisk kristendom. Kompetanse relatert til det konkrete reisemålet, Egypt, virker forholdsvis fraværende.
Av de i alt 11 lederne jeg har tatt for meg, er det kun et fåtall som fremstilles som å inneha kompetanse direkte knyttet til landet og de fleste av disse reiser med Body Mind Spirit Journeys: Stephen S. Mehler, Abd’El Hakim Awyan og til dels Matt Guest og hans kunnskap om lyskroppen. Sacred Earth Journeys har på sin side med Andrea Mikana-Pinkham, som i tillegg til å være medlem av «The Fellowship of Isis», hevder å stå i kontakt med den egyptiske gudinnen Sekhmets energier.
At disse faktorene gir noen egentlig kompetanse når det gjelder å foreta den praktiske reisen i nåtidens Egypt er lite sannsynlig. For å heve kompetansen på dette feltet har Sacred Earth Journeys leid inn en vanlig egyptisk reiseleder, men henne får vi liten informasjon om, kanskje fordi det «vanlige» Egypt levnes så liten interesse på reisen. Joy Travel er det byrået med minst kompetanse knyttet til Egypt. Vanda Osmon underbygger sin erfaring som reiseleder, men framstår ikke som å ha noen spesielle kunnskaper om landet. Det eneste som knytter henne til Egypt er en åndelig opplevelse.
En mulig forklaring på hvorfor kompetansen rundt Egypt på mange områder er ikke-eksisterende er å finne i fokuset på fortidens Egypt. Kunnskap om dagens Egypt blir dermed ikke førsteprioritet. Dette høres unektelig en smule merkelig ut, siden dagens Egypt umulig kan unngås på reisen. Likevel synes det plausibelt, fordi det svært få ganger fremheves hvordan lederne tidligere har reist i Egypt og besitter kunnskap om dagens kultur og folk. I stedet fremheves kunnskap om den gamle visdom i fortidens Egypt, nettopp fordi det er det mest essensielle for de reisende. Fremstillingen av ekspertene bekrefter derved den øvrige diskursen rundt Egypt; at det mest interessante er landets storslåtte fortid.
Det faktum at ekspertenes kompetanse i så liten grad direkte kan relateres til reisemålet, kan videre settes i sammenheng med at dette ikke er vanlige feriebyrå, men byrå som tilbyr det jeg har valgt å kalle en New Age-pilegrimsreise. Deres mangfoldige kompetanse er nemlig ikke helt uten struktur, idet den alltid forholder seg til New Age-diskursen. Ekspertenes kompetanse må derfor ikke ses ut fra en reise til Egypt, men en New Age-reise til Egypt. Sett i en slik sammenheng gir det mening å ha med indianereksperter og en person med doktorgrad i jungiansk psykologi.
8. Avslutning
I innledningen skrev jeg at hellige steder var steder som hadde fått spesielle fortellinger knyttet til seg. Hvilken fortelling om Egypt er det så som har kommet til syne i reisebyråenes tekster? Hvordan har den hellige geografien blitt etablert?
For det første synes det klart at den temporale rammen for denne fortellingen er fortiden. Det er det gamle Egypt som står i sentrum og elementer knyttet til denne utgaven av landet. Den overordnede diskursive strategi tekstene benytter for å etablere Egypt som et hellig sted, er dermed en henvendelse til andre tradisjoner («The Appeal to Tradition»). Grepet settes blant annet i spill ved bruken av ordet «ancient», et ord som i egenskap av sin diffushet plasserer det hellige stedet Egypt i en fjern fortid.
Et annet sentralt element i fremstillingen av det gamle Egypt er kunnskap, noe som kan settes i sammenheng med New Age som en del av den esoteriske tradisjon. Som vist har Egypt innen esoterismen lenge vært oppfattet som et land med stor visdom, en idé videreformidlet og utarbeidet i bøker som Corpus Hermeticum og Isis Unveiled. For øvrig har en bestemt form for kunnskap (med egenskaper som skjult, evig og sann) alltid vært viktig innen disse strømningene, noe den fortsetter å være også i (post)moderne tid. Byråenes fokus på og fremstillingen av kunnskap må derfor forstås i lys av den esoteriske tradisjon som en egen diskurs.
Riktignok kan reisebyråenes tekster synes å underbygge Olav Hammers påstand om at Egypt ikke lenger ses som kilden til den ene visdom, men kunnskap synes likevel fortsatt å være viktig for forståelsen av landet. Som nevnt relateres på den ene side en generell form for kunnskap til Egypt (jf. begrep som «ancient wisdom»), men også mer spesifikke kunnskapsformer, deriblant alkymi og healing. Fortellingen om Egypt blir dermed fortellingen om et land i fortiden med en spesiell kunnskap.
For fire av fem reisebyrå var energi et sentralt begrep i etableringen av Egypt som et hellig sted. Som jeg viste er energi en del av New Ages kosmologi, idet hele universet forstås som å bestå av dette «stoffet». «Energi» er dermed et ord som vil ha en umiddelbar gjenkjennelsesverdi innen New Age. Egypt, slik det fremstilles av byråene, er et sted med kraftige energistrømmer og blir på grunn av denne kraften et hellig sted i seg selv. I tillegg muliggjør energien opprettelsen av en forbindelse mellom det gamle Egypt og de reisende; man får en opplevelse av den gylne tidsalder her og nå.
Bruken av ordet energi er et viktig retorisk grep innen en diskursiv strategi som henter sin styrke fra vitenskapen; begrepets opphav og bruksområde. Det er dermed opplest og vedtatt at energi er noe og det er et begrep alle forholder seg til. I tillegg får begrepet styrke fordi det er et diffust begrep, og på samme måte som «ancient» egnet til å fylle med ønsket innhold.
Kontakten med det gamle Egypt, muliggjort ved hjelp av energien, ble i tillegg forstått som å være et middel til selvutvikling. Også Egypts gamle kunnskap fremstilles som en bidragsyter i denne prosessen. Selvets utvikling er et sentralt aspekt innen New Age (jf. Heelas’ selvspiritualitet) og det er derfor ikke overraskende at det også spiller en sentral rolle på en pilegrimsreise. Egypt fremstilles som et sted der man kan få hjelp til prosessen og får således sin legitimitet som hellig sted sett i lys av den øvrige New Age-diskursen. Egypt er i følge reisebyråene det stedet hvor det sosialiserte vestlige selvet får frihet til å blomstre.
Bruken av ekspertise i form av reiseledere og presentasjonen av disse bidrar også til fremstillingen av Egypt som et hellig sted. Dette fordi deres tilstedeværelse i seg selv gir legitimitet til Egypt som reisemål, i egenskap av at de er eksperter og ønsker å delta på reisen. De vil sette sitt preg på reisen ved å bidra underveis med blant annet foredrag og seremonier. Analysen av retorikken rundt ekspertene identifiserte bruken av vitenskap som retorisk grep, blant annet ved henvisning til akademiske titler og kompetanse.
Konkurrerende diskurser kom også til syne, da Egypts største pyramide ble presentert som «drømmekammer», «energimaskin» og «innvielsestempel», heller enn et gravkammer. Det spilles her på New Ages selvforståelse som en bevegelse i opposisjon, i dette tilfellet til en vitenskap som den tradisjonelle egyptologien.
I presentasjonen av ekspertene ble det også gjort bruk av fortellinger om opplevelse, blant annet om hendelser fra barndommen (Matt Guest og lyskroppen), åndelige opplevelser (Vanda Osmon i Egypt) og om å bryte ut av et mislykket liv i jakten på sitt egentlige jeg (Sheri Rosenthals lesning av en bok og den påfølgende reisen til toltekerne i Mexico). I en diskurs der opplevelse og egen fortolkning av denne er så viktig som i New Age, gir fortellinger som disse kredibilitet.
«Det gamle Egypt» som nyreligiøst reisemål etableres også ved at byråene fokuserer på hellige steder og guddommer fra den egyptiske mytologien. Som nevnt fremstiller to av reisebyråene den hellige geografien i Egypt som del av en større plan de gamle egyptere kjente til. Purple Mountain Tours skulle følge i den innviddes fotspor slik de ble trådt i en symbolsk utgave av gudinnens chakrasentre. Joy Travel så det gamle Egypts hellige steder som å speile himmelske konstellasjoner. Disse to eksemplene viser nok en gang hvordan framstillingen av de gamle egypteres kunnskap spiller en vesentlig rolle for etableringen av Egypt som et hellig sted. Man får også et eksempel på hvordan New Age gjør bruk av andre religiøse tradisjoner, satt i en egen fortolkningsramme.
Tilslutt bidrar en bestemt oppfatning og fremstilling av de gamle egyptere til å helliggjøre Egypt. Dette er den oppfatning som gjør at de fortidige egypterne kan betegnes som et mytisk folk i en mytisk tidsalder. Dette kommer til syne når det hos Purple Mountain Tours hevdes at reisen arrangeres på initiativ fra «The Voice of the Ancient Ones»; det er de gamle egyptere selv som snakker via leder Helena A. Shik. De andre byråene fremstiller i større grad de gamle egypteres kunnskap og handlinger som eksempler til etterfølgelse, noe som igjen skaper en form for identifikasjon mellom de reisende i nåtiden og de gamle egyptere i fortiden. I tillegg skal energien bidra som et kommunikasjonsmiddel mellom «oss» og «dem». Konsekvensen er en slags «levendegjøring» av dette folket som en gang levde i Egypt; en smak av den gylne tidsalder fremstilles som mulig her og nå og det gamle Egypt blir noe mer enn statiske monumenter bygd i stein. Ideen om Egypt som et mytisk sted henter i tillegg sin styrke fra det faktum at landet har en faktisk historie, i motsetning til for eksempel Atlantis, en Andre som til en viss grad har blitt forlatt av New Age. Egypt blir et hellig sted i New Ages mytologi i egenskap av sin både konkrete og mytiske natur.
Egypt som et hellig sted oppstår innen en vestlig rammefortelling om et eldgammelt og mystisk land, en idé som bearbeides og videreutvikles innen esoteriske strømninger. New Age-reisebyråene gjør bruk av oppfatninger fra denne, da elementer som alkymi og hermetisme nevnes, i tillegg til fokuset på kunnskap. En annen bidragsyter er den mytiske fremstillingen av de gamle egyptere. Reisebyråene tilsetter også sine egne (New Age) ingredienser i fortellingen om Egypt, slik som ideen om chakrasystemet og Egypts energier, noe som viser at New Age ikke kun kan forstås som å videreføre det de hevder er den riktige lære, men også å tilsette egne elementer i denne, i form av en kreativ syntese. Denne sammensetningen demonstrerer Jonathan Z. Smiths poeng om at hellige steder ikke er hellige i seg selv, men avhenger av mennesker rundt som aktivt deltar i den stadige skapelsesprosessen. Reisebyråenes tekster er et uttrykk for en slik virksomhet.
De ovenfor nevnte elementene; gammel kunnskap, energi, selvutvikling, mytisk fremstilling av et folk og overtagelse av mytologi, er spesifikke for de utvalgte byråenes fremstilling av Egypt. Jeg vil avslutningsvis hevde at de sannsynligvis også kan brukes som verktøy i fremtidig forskning på andre hellige steder innen New Age. Ideene om energi og selvutvikling synes å ha en svært sentral rolle innen New Age sensu lato og vil dermed være tilsvarende sentrale på en pilegrimsreise utført innen denne konteksten, uavhengig av destinasjon.
Når det gjelder de andre elementene synes disse å kunne relateres til en vesentlig underliggende struktur innen New Age: Den neoprimitivistiske forståelsen av Den Andre, som igjen inneholder komponenter som kulturkritikk og lengsel til fortiden. New Age vender alltid oppmerksomheten mot det som en gang var, i jakten på elementer som på en eller annen måte skal bidra til å realisere drømmen om en alternativ verdensforståelse. I denne sammenheng er Egypt kun én av New Ages positive Andre, som alle har det til felles at de er representanter for en gylden tidsalder; idealer man både kan kritisere den vestlige kultur fra og samtidig lengte tilbake til. En hellig reise innen New Age vil derfor være en reise til et sted der fortiden på en eller annen måte ses som å fortsatt befinne seg, og elementer som energi, mytologi og selvutvikling får sin kraft fra denne fortiden. «The Appeal to Tradition» ser dermed ut til å være den overordnende diskursive strategi som New Ages generelle fremstilling av hellig geografi må forstås i lys av.
Litteraturliste
Primærlitteratur
Body Mind Spirit Journeys:
Forside: http://www.bodymindspiritjourneys.com (03.10.05)
Reisebeskrivelse: http://www.bodymindspiritjourneys.com/egyptstarelders.htm
(03.10.05)
«Destinations»: http://www.bodymindspiritjourneys.com/destinationsbmsj.htm#Body%Mind%20Spirit%20Journeys (03.10.05)
Journeys of the Spirit:
Forside: http://www.journeysofthespirit.com (07.10.05)
Reisebeskrivelse: http://www.journeysofthespirit.com/site/801429/page/307327
(07.10.05)
«About the Teachers of Journeys of the Spirit»: http://www.journeysofthespirit.com/site/801429/page/45030
(21.10.05)
Joy Travel:
Forside: http://www.joytravelonline.com/index.html (07.10.05)
Reisebeskrivelse: http://www.joytravelonline.com/egypt.htm (07.10.05)
«About Joy Travel»: http://www.joytravelonline.com/about1.htm (07.10.05)
Purple Mountain Tours:
Forside: http://www.purplemountaintours.com (06.10.05)
Reisebeskrivelse: http://www.purplemountaintours.com/egypt.htm (06.10.05)
Sacred Earth Journeys:
Forside: http://www.sacredearthjourneys.ca (09.09.05)
Reisebeskrivelse: http://www.sacredearthjourneys.ca/TOURS/sacred-egypt-2-PFV.htm (09.09.05)
«About Sacred Journeys»: http://www.sacredearthjourneys.ca/TOURS/about-sacredjourneys.htm (09.09.05)
Sekundærlitteratur
Attix, Shelley A. 2002. «New Age-Oriented Special Interest Travel: An Exploratory Study» i Tourism Recreation Research. Vol. 27, nr. 2: 51-58.
Blavatsky, Helena. 1972 [1877]. Isis Unveiled. Wheaten, Ill., USA: The Theosophical Publishing House
Bowman, Marion. 1995. «The Noble Savage and the Global Village: Cultural Evolution in New Age and Neo-Pagan Thought». Journal of Contemporary Religion. Vol. 10, nr. 2: 139-149.
Bowman, Marion. 2000. «More of the Same? Christianity, Vernacular Religion and Alternative Spirituality in Glastonbury» i: Sutcliffe, Steven og Bowman, Marion (red.). Beyond New Age, 83-105. Edinburgh: Edinburgh University Press.
Campbell, Bruce. 1980. Ancient Wisdom Revived: A History of the Theosophical Movement. Berkeley: University of California Press.
Capra, Fritjof. 1983. The Turning Point. London: Flamingo.
Darvill, Timothy. 1997. «Ever Increasing Circles: The Sacred Geographies of Stonehenge and its Landscape». Proceedings of the British Academy, 92: 167-202.
Eade, John og Sallnow, Michael. 1991. «Introduction» i: Eade, J. og Sallnow, M. (red.). Contesting the Sacred,1-30. London: Routledge.
Eliade, Mircea. 2003. Det hellige og det profane. Oslo: De norske bokklubbene.
Faivre, Antoine. 2000. Theosophy, Imagination, Tradition. Albany: State University of New York Press.
Ferguson, Marilyn. 1980. The Aquarian Conspiracy. Los Angeles: J.P. Tarcher, Inc.
Flood, Gavin. 2000. An Introduction to Hinduism. Cambridge: Cambridge University Press.
Foucault, Michel. 1999. Diskursens orden. Oslo: Spartacus Forlag.
Geertz, Armin. 2004. «Can we move beyond primitivism? On recovering the indigenes of indigenous religions in the academic study of religion» i: Olupona, Jacob K. Beyond Primitivism, 37-71. London: Routledge.
Gilhus, Ingvild og Mikaelsson, Lisbeth. 1998. Kulturens refortrylling. Oslo: Universitetsforlaget.
Hammer, Olav. 2004. Claiming Knowledge. Leiden: Brill.
Hancock, Graham. 1995. Fingerprints of the Gods. New York: Crown Trade Paperbacks.
Hanegraaff, Wouter J. 1998. New Age Religion and Western Culture. New York: State University of New York Press.
Heelas, Paul. 1996. The New Age Movement. Oxford: Blackwell Publishing.
Hope, Murry. 1997. The Sirius Connection. Rockport, MA., USA: Element Books, Inc.
Hornung Erik. 2001. The Secret Lore of Egypt: Its Impact on the West. Ithaca: Cornell University Press.
Housden, Roger. 1998. Sacred Journeys in a Modern World. New York: Simon & Schuster.
Højsgaard, Morten Thomsen. 2006. «Religion bak skjermen: kvalitetskriterier og kildekritikk i religionsfaglig bruk av internett» i: Kraft, Siv Ellen og Natvig, Richard J. (red.). Metode i religionsvitenskap, 144-161. Oslo: Pax.
Iversen, Erik. 1961. The Myth of Egypt & Its Hieroglyphs in European Tradition. København: Gad.
Jørgensen, Marianne Winther og Phillips, Louise. 1999. Diskursanalyse som teori og metode. Roskilde: Roskilde Universitetsforlag.
Partridge, Christopher. 2004. The Re-Enchantment of the West. London: T & T Clark International.
Sørensen, Jørgen Podemann. 1997. Ægyptisk religion. I Mikael Rothstein (red.) Gyldendals religionshistorie. København: Gyldendalske Boghandel Nordisk Forlag A.S.
Said, Edward W. Orientalismen. 2004. Oslo: Cappelen.
Schaanning, Espen. 2000. Modernitetens oppløsning. Oslo: Spartacus Forlag.
Schwaller de Lubicz, R.A. 1988 [1961]. Sacred Science. Rochester, VT., USA: Inner Traditions International.
Selberg, Torunn. 1998. «Den magiske reisen til fortiden og reisen til det magiske landet» i Samtiden nr. 2/3: 74-81.
Smil, Vaclav. 2006. Energy. A Beginner’s Guide. Oxford: Oneworld Publications.
Smith, Jonathan Z. 1998. Å finne sted. Oslo: Pax Forlag.
Smith, Melanie. 2003. «Holistic Holidays: Tourism And The Reconciliation of Body, Mind and Spirit» i Tourism Recreation Research. Vol. 28, nr. 1: 103-108.
Timothy, Dallen J. og Conover, Paul J. 2006. «Nature religion, self-spirituality and New Age tourism» i: Timothy, Dallen J. og Olsen, Daniel H. (red.). Tourism, Religion and Spiritual Journeys, 139-155. London: Routledge.
West, John Anthony. 1993. Serpent in the Sky: The High Wisdom of Ancient Egypt. Wheaten, Ill., USA: Quest Books.
Westwood, Jennifer. 1997. Sacred Journeys: An Illustrated Guide to Pilgrimages Around the World. New York: H. Holt.
Withey, Lynne. 1997. Grand Tours and Cook’s Tours. A History of Leisure Travel. New York: William Morrow and Company, Inc.
Noter
[93] Fra «About Joy Travel».
[94] Fra Purple Mountain Tours’ forside.
[95] Fra Purple Mountain Tours’ reisebeskrivelse.
[96] Fra Sacred Earth Journeys’ reisebeskrivelse.
[97] http://www.delphi-center.com/programs/metaoverview.htm (07.02.06.)
[98] Fra Sacred Earth Journeys’ reisebeskrivelse.
[99] Fra Sacred Earth Journeys’ reisebeskrivelse.
[100] Fra «About the Teachers of Journeys of the Spirit».
[101] http://www.sixthsunfoundation.org/index.html (20.03.06)
[102] I hvert fall hvis man har sin doktortittel fra et «ordentlig» (scientific) universitet. En grad fra ovenfor nevnte Delphi University & Spiritual Center (scientistic) gir kredibilitet innen New Age, men ikke utenfor.
[103] Fra Body Mind Spirit Journeys’ reisebeskrivelse.
[104] Ibid.
[105] http://www.gizapyramid.com (20.03.06)
[106] http://www.gizapyramid.com/research.htm (23.03.06)
[107] Fra «About the Teachers of Journeys of the Spirit».
[108] Fra Body Mind Spirit Journeys’ reisebeskrivelse.
[109] Fra Body Mind Spirit Journeys’ reisebeskrivelse.
[110] Ibid.
[111] Fra Purple Mountain Tours’ reisebeskrivelse.
[112] Fra Joy Travels reisebeskrivelse.
[113] Fra Sacred Earth Journeys’ reisebeskrivelse.
[114] Fra Purple Mountain Tours’ reisebeskrivelse. Min kursivering.
[115] Fra bokomslaget.
[116] Fra «About Joy Travel».
[117] Fra «About the Teachers of Journeys of the Spirit».
[118] Fra Body Mind Spirit Journeys’ reisebeskrivelse.
[119] Dette er en insider-forklaring, hentet fra http://www.orindaben.com/products/abtlb111_6.php#03what (24.03.06)
[120] Om lyskropp og healing, se http://www.celestialwellspring.com/lightbody.html (24.03.06)
[121] For flere eksempler se Hanegraaff 1998: 30-31.
[122] Fra Purple Mountain Tours’ forside.
[123] Energica er en bokklubb som har spesialisert seg på alternativ litteratur: http://www.energica.no (24.03.06).
[124] Fra Sacred Earth Journeys’ reisebeskrivelse.
[125] Fra Body Mind Spirit Journeys’ reisebeskrivelse.
[126] Fra «About the Teachers of Journeys of the Spirit».
[127] http://www.idiotsguides.com/ (24.03.06)
[128] Fra Body Mind Spirit Journeys’ reisebeskrivelse.
[129] Castaneda var en antropolog som under feltarbeid i Mexico på 1960-tallet ble kjent med sjamanen Don Juan. Castaneda hevdet å ha blitt innvidd som Don Juans elev og har gitt ut flere bøker om dette forholdet. Bøkene har siden den gang oppnådd høye salgstall og opparbeidet seg en sentral posisjon innen New Age.
[130] Det er interessant å merke seg hvordan Bowman tar for seg nettopp indianerkulturer i Amerika som et eksempel på en slik forenkling; de i utgangspunktet 200 ulike stammene har blitt gjort til en enhet under samlebetegnelsen «indianere» (1995: 145).
[131] Fra Body Mind Spirit Journeys’ reisebeskrivelse.
(Gunhild Gylland er religionsviter fra NTNU.)