Traumer og hukommelse

Vi har en viss historie for lav begeistring for dissosiasjonsteoretikere her på bloggen. Det skal legges til en tilsvarende lav entusiasme for deler av kriseterapi rettet mot traumer. Også i norske miljø.

Dagens klinikersalve mot Frode Thuen inkluderer et og annet varselslys, så som de «gode, gamle» angrepene på Elizabeth Loftus’ forskning. (De var en gang et kjennetegn på dypt sekterisk pseudovitenskap – siden den gang har jeg ikke fulgt med.)

Les mer »

Satanjakt: Eksorsisme, død og fordervelighet

Siden det er stille og rolig tenkte jeg å innvie det nye tastaturet med et gammelt tema: jakten på ondskapen i form av djeveldyrkere og/eller besettende demoner.

Vi har vært innom temaet før, og, nei, jeg tenker ikke på lokale konspirasjonsteoretikere fantasifylte jakt på demonisk reptilkunst eller demoniske skyer med dertil hørende jordiske konspiratører.

Jeg holder meg til mer tradisjonelle saker. De utgjør et nokså marginalt, men fortsatt meget ubehagelig, fenomen i Vesteuropa. Andre er ikke så heldige, noe vi kan se i saker som denne: Les mer »

Prøv å huske!

Minner er sentrale for å klargjøre for oss selv hvem vi er, hvor vi har vært, gjort og hvordan utfallet er blitt. Få har tydeliggjort dette som årets Holberg-prisvinner Ian Hacking i den utsøkte Rewriting the Soul (med Mad Travellers på slep). Boken handlet om de varierende konseptualiseringene av selv og minne, med «multiple personligheter» som sentral illustrasjon.

Det er et kapittel av psykologiens og psykiatriens historie som dessverre, mot Hackings avsluttende håp, ikke er avsluttet. Selv om det har forgått nye endringer i feltet. Deler av denne moderne historien er dekket i Paul McHughs bok Try to Remember. Psychiatry’s Clash Over Meaning, Memory, and Mind.

Snart 80 år gamle McHugh var tidligere professor ved og leder for Johns Hopkins Universitys psykiatriavdeling, og tittelen har dobbelt bunn. Den henspiller delvis på det faktum at boken er en primært selvbiografisk gjenfortelling av «the Memory Wars» og bakgrunnen for den fra én sentral (men ofte oversett) deltager. Først og fremst henspiller likevel tittelen på praksis i «recovered memory therapies»: forsøkene på å få pasienten til å finne frem skjulte, «fortrengte» (nyere terminologi «dissosierte») minner som forklarer pasientens tilstand. Les mer »

"En internasjonal ekspert" – apropos satanjagende dissosiasjonsterapeuter

pentagram.jpeg Det er valgdag, men andre får kose seg med valget – i den grad de er i stand til det. Her på bloggen holder vi oss til betraktninger om (andre) begredelige ting. På fredag var vi f.eks. innom britisk terapeutjakt på satanister med morbid og pervers sans for fritidsaktiviteter. Og hva slike terapeuter er tilbøyelige til å påstå, og hva de kan gjøre med pasientene sine, med et fromt ønske om at de ikke tiltrekker seg alt for mange norske «traumebehandlere» til kursene sine.

Det er som likevel nevnt et lite problem. Det ser ut til at vi uansett importerer tilsvarende til å holde foredrag og kurs for norske terapeuter. For eksempel inviterte man så sent som i 2007 Colin Ross til å holde foredrag ved schizofreni-dagene i Stavanger. Les mer »

Satanjagende dissosiasjonsterapeuter rir igjen

pentagram.jpeg I forlengelsen av tidligere behørig omtalte hendelser i vår lokale andedam ble jeg påminnet om at dissosiasjonsteoretikere fortsatt finnes i nisjer i enkelte andre land også. Og at de og deres ofre i andre land fortsatt fremmer minst like sprø tanker som de gjorde for 20 og 25 år siden.

Det er nettopp det at det er 20 år siden satanistjakten tok av i Storbritannia som får Private Eye til å kaste et blikk på dengang og nå. Med en opplysende, men lite lystelig visitt på en av konferansene til troende og innom nyere litteratur. Den innledende oppsummeringen sier det meste:

Believers claimed that secret cults of devil worshipping paedophiles were sexually abusing children in black magic rituals that included drinking urine and blood, killing children and animals and breeding babies for sacrifice. And despite the fact that there has been not a shred of credible, physical, forensic evidence to substantiate the existence of Satanic ritual abuse, anywhere in the world, there is still an international network of zealots hell-bent on reviving and spreading the myth.

Det oppsummerer mye. Men det er mer å si. Les mer »

I anledning Malviksaken: resirkulert om terapi og skade

For øyblikket later det til å være en noe større interesse enn ellers for psykologisk behandling og skade. Ikke helt urelatert til Betania Malvik. Så jeg har resirkulert til bloggbruk et lengre utdrag fra denne artikkelen en del som har med teorier og praksiser relatert til traumer, «fortrengte minner», «dissosiasjon» og potensiell skade i den sammenheng – for de spesielt interesserte.

Det er i antall leste sider og interessefokus evigheter siden jeg skrev den. Den er ikke oppdatert med hva nå som har skjedd etter høsten 2007, men det var det beste jeg kunne bidra med den gang. Og den leses best i original med original avslutning.

Les mer »

Hvor ble det av de multiple personlighetene?

drjekyllmrhydeTeorier om multippel personlighetsforstyrrelse har gått på en kraftig smell internasjonalt. Norge er et av få land der teorien får økt innflytelse. Blant annet presenteres det som en «offervennlig» teori. Men det slår begge veier. I norsk rett ble det i 2008 for eksempel argumentert for at en morder handlet i en «annen personlighetstilstand» og dermed kunne ha krav på nedsatt straff. Det er ikke første gang. I denne artikkelen skisseres hva idéene bak MPF er, og hva som er galt med dem.

Av Tor Erik Nysæter & Leif Edward Ottesen Kennair (publisert 14.08.2009)

Med fokus på skadevirkning

lilienfeldbok.jpg Alle synes det er fint om behandling virker. Faktisk vil de fleste si at det bør være et krav at behandling skal virke. Samtidig vil vi ønske å minimalisere de uønskede bivirkningene. Dette tas som en selvfølge for medisinsk behandling, men når vi kommer til psykologisk behandling er både fokuset på virksom behandling og uønskede skadevirkninger langt svakere. Slik bør det ikke være, for også psykologisk behandling kan gjøre skade.

Multippel personlighetsforstyrrelse: Magi overlever inn i det tjuende århundre.

Piper MPD.jpgDiagnoser om multippel personlighetsforstyrrelse gikk som en pest i terapimiljøer på 1980- og 1990-tallet. Etter en rekke rettssaker ble det tynnet i rekkene av multippelterapeuter. I senere tid har de imidlertid blitt mer synlige igjen. En bestselgende amerikansk bok i 2007 handler om multippelterapi og blir ukritisk motatt. I Norge reiser disossiasjonsteoretiske arvtagere rundt og holder kurs for enhver traumebehandler som er interessert – og det er de. Denne artikkelen av August Piper skulle egentlig vært publisert i Skepsis i år 2000, men ble da lagt til side. Det er med en viss bekymring vi tar den frem igjen.

Multiple personligheter i historisk og kritisk lys

3faceseve.jpgMultippel personlighetsforstyrrelse, MPD, var en populær diagnose i USA på 1980-tallet. Tanken om flere personligheter og utagering av multiple identiteter er imidlertid eldre. Den har røtter i kirkelig teori og praksis rundt besettelse, i spiritisme og noen av psykologiens mørkere kapitler. Selv om deler av atferden er tverrkulturell er både diagnosen og de vanligste terapeutiske inngrep meget omstridt.