Det er forskningsdager om dagen, og ingen skal beskylde media for å være uinteresserte.
Da kollega Baard Borge ved Høgskolen i Harstad sparket fra om alternativ behandling, var ikke NRK langt unna. Kontrovers lukter debatt, lyttere og i det hele tatt. Så i morgen er det oppfølger på innringningsprogrammet >Rett på, med den lett misvisende idéen om at «Halvparten av alle nordmenn har vært til alternativ behandling – blir vi lurt?»
Som vi vel har vært inne på her tidligere, er dette med «halvparten» tungt avhengig av definisjoner. Er det å søke massasje mot vonde muskler alternativ behandling? Diett for spesifikke plager?
Definisjonsspørsmålet rir også det tilnærmede «manufaktroverset» over om akupunktur kan sies å «ha effekt».
Svaret ser så langt ut til å være at det kommer an på hva du mener med «akupunktur» og hva du mener med å «ha effekt». Er elektro»akupunktur» det samme som «akupunktur»? Er «effekt» hva som helst som skjer?
En av de mest betydningsfulle non sequiteurs i denne sammenhengen er det så langt ubestridelige faktum at det skjer noe i og med kroppen når du dytter nåler inn i den. Det finnes helt klart fysiske reaksjoner knyttet til det å bli stukket nåler i. Men er det det vi mener med «akupunktur» og er det det vi mener med «effekt»? Eller handler det om klinisk betydningsfull virkning av en spesifikk behandling med et klart redegjort rasjonale?
Som tidligere nevnt er det sørgelig nok ikke engang for smerte klart at akupunktur har en klinisk betydningsfull effekt. Hva som ellers er tilfelle er heller ikke akkurat avklart til akupunkturens fordel.
Akupunktur er ikke et helt entydig og enkelt system. Det hender seg unektelig at akupunktører er uenige seg imellom. Tildels veldig. Dermed er det kanskje ikke spesielt overraskende når det spiller marginal rolle hvor eller om nålene stikkes.
Om man setter nåler (eller narrenåler) i eller bare i nærheten av etablerte akupunkturpunkter ser ikke ut til å spille noen betydningsfull rolle. Dybden man setter nålene i, eller om man i det hele tatt setter nålene gjennom huden ser heller ikke ut til å være spesielt betydningsfullt.
Og hvis ingen «punktur» trengs å gjennomføres – kan det da kalles «akupunktur»? Eller er det da «-pressur»?
Diagnostikk og foreskreven behandling virker heller ikke overbevisende entydig. Så hvis ikke punktene heller spiller noen viktig rolle – hva er da igjen av «akupunktur» som system?
For det er faktisk foretatt studier som antyder det Borge sier: du kan like gjerne «stikkes» med tannpirkere.
Det finnes mange studier som antyder noe annet, men som gjerne nettopp ikke sjekker en kontrollgruppe med «narreakupunktur». Men de viser gjerne at det å «gå til akupunktur» har en effekt for enkelte problemer hos enkelte pasientgrupper utover det å ikke gjøre noe annet enn man har gjort fra før.
Så lenge man ikke kan vise at denne effekten spesifikt skyldes noe som ligner de teoretiske systemene og de mer eller mindre systematiske diagnostiske og behandlingsorienterte handlingene som til vanlig går under navnet «akupunktur» – viser det noen effekt av akupunktur?
Eller viser det først og fremst ullen og velvillig tenkning?
Og hvis det skulle være slik at man ikke trenger stikke nåler, ikke trenger vite hvor slike nåler burde være, diagnostikken er nokså verdiløs, det som teller mest er en form for «berøring» og litt ritualisert oppmerksomhet rundt plagene – hva skal vi da med «akupunktur» eller med mangeårige akupunkturutdanninger?