Det interessante med saken som følger er ikke, eller i alle fall bare delvis, saken og (bort)forklaringene, men at de faktisk blir tatt alvorlig. Jeg har noe vanskelig for å tro at dette er «business as usual». Saken dreier seg om en kiropraktor som til sine kvinnelige klienters ubehag har hatt det med å beføle […]
Det interessante med saken som følger er ikke, eller i alle fall bare delvis, saken og (bort)forklaringene, men at de faktisk blir tatt alvorlig. Jeg har noe vanskelig for å tro at dette er «business as usual».
Saken dreier seg om en kiropraktor som til sine kvinnelige klienters ubehag har hatt det med å beføle dem i regioner en kiropraktor vel strengt tatt ikke profesjonelt har noe med å gjøre. Én pasient forteller f.eks. at:
the chiropractor would frequently grip her around the ribs and hold tight, sometimes cupping her breasts, while speaking softly over her shoulder. …
Dr. LaPierre testified he performed a technique called the Zindler manoeuvre. …
The second incident involved a woman who complained that in 2006 the chiropractor «massaged» her breast while trying to find the source of her back pain.
Dr. LaPierre said he was using a technique called «matrix repatterning» that required contact with the woman’s sternum. He said he didn’t recall where the rest of his hand was at the time.
«Ja når han sier det så…» må panelet ha tenkt, for det de fant galt med handlingene, var at begrunnelsen for dem ikke ble gitt tydelig nok.
Jeg innrømmer også en mer enn vag skepsis overfor begrunnelsene som annet enn unnskyldninger. En mann som forteller at «the woman had a rib out of alignment» (med beføling som kur?) er muligens troende til å tro på det selv, og én som kjøper innholdet i «matrix repatterning» er muligens mer troende enn de fleste. Et lite blikk på idéene deres om «Timeline Repatterning» gjør akkurat det klart (og får det til å gå kaldt nedover ryggen samtidig).
Men det er liksom noe vel patetisk mistenkelig med én som har det med å «tilfeldigvis» gå inn på kvinnelige klienter i omkledningsrommet i tillegg. Heldigvis hadde han ikke noen «behandling» å gi der inne, så han fikk bare en liten bot, oversyn, og pålegg om kurs i «interpersonal skills».
Som i beste fall er noe han virkelig ser ut til å behøve. Hva disiplinærkomitéen hos Nova Scotia College of Chiropractors muligens kan trenge, er en «zindel manoeuvre» for realitetssansen: Det er andre saken deres mot mannen på mindre enn et år.
Jeg er ikke overveldende sikker, men etter å ha lest saksreferatene har jeg fortsatt en god del sympati for forståelsen hos Val Jones:
what bothers me most about this chiropractor is that he was disguising his molestation as therapeutic techniques of a scientific nature. Terms like «matrix repatterning» and «Zindler manoeuvre» are thin veils for sexual perversion. How many women did he treat with a breast massage «to locate the source of their back pain?» How many were too ashamed to come forward to complain? How many were just confused enough by the «sciencey-sounding» terminology to question their own disgust?
Jo, det høres ut som historier jeg har hørt noen ganger.
Tiltakene er for all del utmerket, og panelet gjør sånn sett jobben sin. De regulerer og disiplinerer faktisk behandlerne. Men det slår meg som mulig at de burde regulere «behandlingene» på en litt grundigere måte. For det virker liksom ikke helt greit at menings- og virkningsløs beføling av pasienter skulle være greit om man kan dikte opp en kvasimedisinsk begrunnelse.
Spørsmålet er selvfølgelig hvor mye og hvor mange som blir igjen i den bransjen de regulerer.