Amerikansk konspiranoia på norsk

Publisert: 20.05.2006 - Skrevet av: Asbjørn Dyrendal

makten.jpgDen pensjonerte journalisten Per-Aslak Ertresvåg har oppdaget amerikansk konspirasjonstenkning og svelger teoriene med søkke og snøre. Boken ”Makten bak makten” fortjener kun glemsel. Men dessverre selger den for godt til å ignoreres.

Av Asbjørn Dyrendal (publisert 20.5.2006)


I april 2006 ble jeg plutselig oppmerksom på at amerikansk konspirasjonstenkning hadde fått et nytt norsk innslag. Tidligere fant man den primært i utkanten av alternativmiljøene og ufologien, men nå dukket den plutselig opp på bestselgerlistene.

Vrøvlet var så gjennomsiktig at det var fristende å la saken ligge. På tross av at dette tilhører Skepsis’ kjernefelt (og mine egne særinteresser) har vi sett for godt hvor mye litt ekstra kritisk oppmerksomhet kan gjøre for et boksalg. Og dette virket møkkete nok til at det ikke fortjente den typen drahjelp.

Noen uker senere var det vanskeligere å bruke samme argument. Da hadde boken ligget flere uker på toppen av salgslistene hos Haugenbok.no, topp ti hos Ark og toppet hos Tronsmo flere ganger. Da den attpåtil toppet bokhandlerlisten i uke 17 og Tanums liste i uke 19, var det tydelig at vi var nødt til å se nærmere på den.

Den var enkel å få tak i. Det vil si: Det var enkelt online og i Oslo. Undertegnedes hjemby, Trondheim, hadde ikke et eneste eksemplar å oppspore. Det kan selvfølgelig skyldes forleggeren.

For det så nemlig dårlig ut til å begynne med. De etablerte forleggerne utviste sunt skjønn, og fant ut at Ertresvågs bok ikke fortjente utgivelse. Til slutt havnet manus hos Kolofon forlag, sammen med andre trykksaker ingen egentlig vil utgi. Men eieren luktet penger, og ga boken ut på datterselskapet Koloritt. Og som vi har sett, luktet han riktig.

Salget kommer på tross av liten pressedekning. Den lille dekningen som har vært, har vært så kritisk at professor Trond Nordbyes høflige slakt nå er kannibalisert av forlaget som reklame. Unntaket er eks-Morgenblad redaktør Truls Lies vrøvl i Le Monde Diplomatique om at Ertresvågs bok er ”rikt avdekkende” – noe som til gjengjeld avdekker Lie.

Man skulle kanskje ikke være overrasket over at en slik bok selger så godt. I urolige og uoversiktlige tider er jakten på syndebukker en populær geskjeft. Men Ertresvåg jakter ikke på muslimer eller islam, men på de klassiske gjengangerne i de omfattende konspirasjonsteoriene: ”finanseliten”, Illuminati, den katolske kirken og alle tenkelige medløpere, fra farmasøytisk industri, «big science», forsvaret og Hollywood til rockemusikk.

Oppkok om alt

Kort fortalt er innholdet i boken som følger: de virkelige makthaverne er skjult. De står bakom det meste som skjer av små og store hendelser Ertresvåg ikke liker, og de styrer de fleste trender han misliker, slik som globalisering. Sammensvergelsen styrer i det store og hele historiens løp. De sto bakom alt fra den franske og russiske revolusjon til første verdenskrig og den store depresjonen fra 1929 og utover 30-tallet. Innimellom tok de livet av alle tenkelige fiender. Teorien kan dermed inkludere alle populære tema innen konspirasjonstenkning.

Ertresvåg er ikke helt sikker på hvem som står bakom, utover at det er snakk om finanskapitalens ledende skikkelser, at «Rothschildene» og enkelte andre familier er blant dem, at de tilhører hemmelige brorskap som har sin opprinnelse i Babylon, og at de dyrker djevelen i hemmelige ritualer.

Disse (traumatiske) ritualene som verdensherskerne deltar i, skal hjernevaske dem til å handle slik ledelsen vil. Denne åttitallsteorien om traumatisk hjernevask i satanistiske ritualer er her lånt til en ny sammenheng. Nå er det ikke lenger allmuen som er ofrene. Isteden er det en strategi for å besørge lojalitet og enhet innad.

Det betyr ikke at hjernevask ikke er tema for hvordan «finanseliten» behandler oss andre. Beskyldningen om at de onde andre ødelegger for den personlige autonomi, har svært lenge vært et standardelement i slike teorier. Hos Ertresvåg og hans kilder blir vi hjernevasket ved hjelp av rockemusikk, populærkultur, elektronisk tankekontroll, implantater og styrte massemedier.

Hjernevaskingen er muligens nødvendig for at vi skal overse enda større farer. Forfatteren forteller at sammensvergelsen har fått det for seg at jorden er overbefolket. Derfor sprer de mystiske sykdommer – AIDS, kreft, Ebola osv. I tråd med sine amerikanske kilder i anti-vaksinasjonsbevegelsen skylder Ertresvåg AIDS på vaksinasjonsprogrammer. Disse ble selvfølgelig igangsatt av «makten bak makten» som biologisk krigføring. Tilsvarende krigføring mot befolkningen i den rike verden skjer ved hjelp av «chemtrails». Dette er den konspiratoriske tolkningen av det resten av verden kjenner som flyenes kondensstriper…

«Superkonspirasjon»

Ertresvåg eksemplifiserer en type konspirasjonsteori jeg gjerne kaller for ”myten om det onde brorskap” – fortellingen om en supersammensvergelse som enten styrer verden eller som er på god vei til å gjøre det. Jeg har beskrevet kjennetegnene ved slik feiltenkning andre steder, og Ertresvåg er så vennlig at han eksemplifiserer denne tenkemåten i detalj.

Den amerikanske statsviteren Michael Barkun har et annet dekkende navn på slike teorier: superkonspirasjonsteorier. Slike teorier slår sammen to andre nivå, hendelseskonspirasjonsteorier og systemiske konspirasjonsteorier. Den første typen omhandler enkelthendelser – fortellinger om døde kjendiser som JFK eller prinsesse Diana, eller andre store hendelser – månelandingen, 1.verdenskrig og det meste. Systemiske konspirasjonsteorier er fortellinger om hvordan en sammensvergelse, f.eks. Illuminati eller den katolske kirke, forsøker å kontrollere alt fra et område til hele verden.

Det er ganske vanlig at teorier om hendelser (som drapet på JFK) kobles opp til mer systemiske teorier («det militære-industrielle nettverk» sto bak, og målet er kontroll over USA). Superkonspirasjonsteorier er enda mer omfattende. Her kobles alt sammen, slik at alle mulige organisasjoner og hendelser inngår i et eneste stort nettverk. Hvem som er på toppen av hvem blir umulig å si, men alle mulige hendelser og aktører inngår og er sammenvevd. Og plottet er globalt eller gjerne større, slik at teorien fremstår nesten som en religion.

Ertresvågs fremstilling inngår i en typisk moderne «alternativ»-variant av superkonspirasjonsteorier. Det finnes få kilder som er for fantastiske til at han ikke kan låne fra dem, men han må ikke låne hele agendaen. Fremstillingen har ingen klar retning eller hovedskurk. Der én av hans kilder er opptatt av utenomjordiske krefter, velger Ertresvåg bare de jordiske bitene. Der noen av kildene hans er tydelig antisemittiske, velger Ertresvåg å bruke kodeord a la «finanseliten», uten å beskylde jøder som folk for noe. Og selv om det er svært klare spor av de fundamentalistiske dommedagsprofetene han anvender som kilder, også i historiesyn og religiøs samtidsanalyse, så er det nedtonet til en «passe» alternativ variant.

Ertresvåg er samtidig hverken så detaljert eller grundig som enkelte av sine forbilder. Fremstillingen blir både for springende, usammenhengende og usikker til å være en virkelig gjennomført superkonspirasjonsteori. Muligens er det enkelte vage rester av kildekritikk og rasjonalitet gjør at han ikke leverer fullt ut. På den annen side er slike trekk ikke uvanlige i konspirasjonsteoretikernes første, vaklende skritt mot opplysningen, før de Innser Hvordan Alt Henger Sammen.

Kildene

Nå skal det sies at forfatteren virkelig forsøker å nå over det meste. Alle historiske disipliner får sine funn (og metoder) radbrukket og forkastet. Det samme gjelder andre vitenskaper, dog først og fremst medisin. Det skyldes ikke forfatterens egen kreativitet, noe han selv er den første til å innrømme. Han låner.

Ertresvåg låner elementer fra hele spekteret av den mest eksplisitt konspiranoide litteraturen: alt fra alternativmedisinens og ufologiens lunatic fringe til forventningsfulle, kristenfundamentalistiske dommedagsprofeter er med på å diktere innholdet. Her er kilder tilsynelatende valgt ut fra prinsippet om at hvis vitenskapen forkaster det, må det være noe i det. Han anvender stort sett amerikanske kilder, gjerne fra det ekstreme høyre, i en blanding som ble populær i amerikansk militia-bevegelse i løpet av 1990-tallet (se f.eks. Barkun 2003). Det er kanskje ikke så rart, ettersom flere av kildene tilhører det som kalles for
Christian Patriots
, som flere (noe urettmessig) har betraktet som nær synonymt med militia-bevegelsen.

Ertresvåg inkluderer flere av mine gamle favoritter på sin litteraturliste. Siden han selv advarer (s. 208) mot «Desinformasjon», kan jeg kort si noe om enkelte forfattere han tydelig betrakter som å gi god og pålitelig informasjon.

Lucifer og falne engler

Kristenpatrioten Des Griffin mener at jorden først var befolket av Lucifer og hans falne engler. De forledet de første mennesker, og begynte en satanisk religion i det gamle Babylon. Denne sataniske religionen sto bak den franske og den russiske revolusjon, stiftelsen av Federal Reserve og en rekke andre ting Griffin ikke liker. Det gjelder ikke minst Illuminati som er den virkelig ledende del av denne sataniske sammensvergelsen. Ertresvåg er med på alt, om enn noe uklart når det gjelder englene.

Griffin inkluderer som Ertresvågden katolske kirke, men de skiller tilsynelatende lag på ett viktig punkt. I likhet med sin (katolske) forgjenger William Guy Carr – som også er pålitelig nok for Ertresvåg – er Griffin begeistret for Sions vises protokoller. Man kunne i den sammenheng stusse over at Griffin har skrevet en bok med ”Anti-Semitism” i tittelen ”Anti-Semitism and the Babylonian Connection”. Poenget her er at Griffin, i likhet med mange andre høyreekstremister, følger de hvite separatistene i Identity-bevegelsen i å mene at dagens jøder ikke er de egentlige semittene.

Både Griffin og Carr mente at jødene bare var en del av komplottet, om enn en viktig en, og at Illuminati var viktigere. Riktignok var det mange jøder i Illuminati, og de var sentrale i komplottet, men de var ikke alene.

Ertresvåg virker, på tross av sine mange eksplisitt antisemittiske kilder, mindre opptatt av jøder, bortsett fra de familier han er overbevist om at er med i sammensvergelsen. Og de er muligens Illuminati, men helt sikkert finanskapital med slekt, makt og religion fra det gamle Babylon – akkurat som hos kildene hans.

Ufologisk konspirasjon

Milton William Cooper er best kjent for boken Behold a Pale Horse. Denne ufologiske konspirasjonsteorien klarte å få status blant lite ufo-interesserte i militiabevegelsen. I likhet med de ovennevnte er også han opptatt av et «luciferiansk» komplott, Illuminati (og tempelriddere), og også han mente Sions vises protokoller var et nøkkeldokument – som en beskrivelse av Illuminati. I likhet med Ertresvåg og talløse konspirasjonskilder, inkluderer Cooper også Bilderberger-gruppen, college-gruppen Skull and Bones, og en lang rekke andre i sammensvergelsen. Cooper så for seg at «verdensregjeringen» ville slenge motstanderne i konsentrasjonsleire når den bare var sterk nok.

Det ble den ikke i hans levetid. Da skattevegreren og militia-mannen Cooper skulle arresteres for å ha overfalt en nabo, åpnet han ild mot politiet. Cooper traff en betjent, og politiet besvarte ilden. Den konflikten kom han ikke fra i live.

En annen ufolog i Ertresvågs samling av ”pålitelige kilder” er estlenderen Jüri Lina. Den svenske skeptikeren og ufologen Håkan Blomqvist, som har en fortid i høyreekstrem okkultisme, skrev for noen år siden følgende om Lina:

En betydligt mindre sympatiskt figur i kretsen kring Adelskogh är estländaren Jüri Lina. Han kom till Sverige 1979 och har gjort sig känd genom sina böcker och artiklar med absurda ockulta konspirationsteorier kombinerad med antisemitism. 1992 kunde man läsa en helsida i Expressen med rubriken «Bondfångaren Jüri Lina», författad av Peter Puide. Den avslöjar Linas antisemitiska artiklar i estnisk press. (14) Jag lärde känna Lina mycket genom mitt UFO-intresse och skrev en positivt hållen artikel om honom i den högerextrema tidskriften Contra 1986. (15) En tidskrift där Jüri Lina varit flitig medarbetare. Lina är en ofta anlitad föredragshållare på new age-center i Sverige. Jag saxar från en annons om föredrag i Göteborg den 11 januari 1998: «Illuminaternas magiska metoder. Föredrag av Jüri Lina. Jüri avslöjar hur man påverkar allmänheten med kemiska medel, däribland med tillsatser i våra livssmedel. Han kommer att berätta om frimurarsymboler och deras betydelse. Om illuminaternas fullständiga kontroll över vårt samhälle.» Jüri Lina blandar friskt konspirationsteorier, UFO och antisemitism i sina böcker och artiklar.

(Odd-Gunnar Røed i UFO-Norge var heller ikke overbevist om Linas egenskaper som ufo-etterforsker, og omtalen av ham i denne saken kan vel helst kalles latterliggjøring.)

Selvbestaltede eksperter

Av de gjenværende kildene er det en stor mengde selvbestaltede eksperter på alt mellom himmel og jord. Det er mye himmel, ettersom mange av kildene nok låner sitt øre mer til «guddommelig» inspirasjon enn til jordiske undersøkelser. Tannlegen Leonard Horowitz er for eksempel messiansk jøde («Jews for Jesus»), og inkluderer store mengder religiøse formaninger i sin anti-vaksinasjonspropaganda. For eksempel mener han at «vaksineinduserte» lidelser er oppfyllelser av profetier fra Johannes Åpenbaring.

«Professor» Texe Marrs er bedre kjent som pastor, og selv om han muligens har kunnet noe som ingeniør, er påstandene hans om religion og samfunn hentet mest fra en svært spesiell bibellesning.

Texe Marrs blir også knyttet til militia-bevegelsen og Christian Patriots, men det var nok langt sannere for den tidligere Marrs-kontakten ”Fritz Springmeier”. Springmeier er inne på Ertresvågs littteraturliste med tre titler om Illuminati, og kan virke som en fascinerende skikkelse. På slutten av 1980-tallet og utover 1990-tallet (etter at han ble løslatt fra fengsel første gang) skal han ha virket som deprogrammerer og ”ekspert” på satanistiske sekter og deres hjernevask.

Som de fleste andre selvbestaltede eksperter på dette ikke-eksisterende fenomenet, virket han blant sine egne i kristenfundamentalistiske miljøer. Der løp han etterhvert opp i vansker, blant annet på grunn sin noe klanderverdige livsførsel. Banksvindelen hans venner i ”Christian Patriot Association” var involvert i hadde ikke noe med saken å gjøre. Derimot medførte avsløringen av denne saken at man etter hvert fikk oppklart et bankran, som Springmeier nå er i ferd med å sone sin straff for.

William Schnoebelen blir i denne sammenhengen en heller kjedelig skikkelse, selv om han er tildels morsom å lese. Han har skrevet en rekke bøker som foregir seg å være selvbiografiske, hvor han ”avslører” all okkultisme, mormonerkirken og den katolske kirke som djeveldyrkere. Som så mange andre med sensasjonelle selvbiografier, har noen vært så vemmelige at de har ettergått ham. Det er ikke alt for mange detaljer som stemmer, og bøkene er fulle av grove feil og fri fantasi i måten de forteller om de religionene han har ”opplevd”.

Joan Veon blir også en mindre skikkelse i dette selskapet, men også hun peker på en trend i hva Ertresvåg bedømmer som troverdig. Han inkluderer nemlig hennes bok om Prins Charles på sin liste. I hennes forfatterskap får vi vite at USA gikk tilbake til britisk kontroll med stiftelsen av FN, og at prins Charles er én av de mektige skikkelsene i den skjulte verdensregjeringen. Når undertittelen er ”the sustainable prince”, er ikke dette en økofilosofisk velvillig tolkning. Det er en kritikk av Charles for å erstatte et bibelsk syn på naturen som noe mennesket har råderett over, med et ubibelsk, økosofisk natursyn.

Usammenhengende?

Siden Ertresvåg inkluderer mer dypøkologisk litteratur (Vandana Shiva) blant sin litteratur, kunne man jo sagt noe om at dette ikke engang henger ideologisk sammen. Og det er ganske riktig både en og annen halvgod fagbok og mer venstredreid litteratur blant Ertresvågs kilder, i tillegg til det høyreekstreme. Og selv om det er mye kristen ”patriot”-litteratur av det apokalyptiske slaget på listen, er det også en del som er mer nyåndelig alternativ.

Det er egentlig ikke så overraskende. ”Improvisatorisk apokalyptikk” er satt sammen på nettopp denne måten. Superkonspirasjonsteorier lager nettverk og forbindelser mellom alt den enkelte skribent er opptatt av. I alt tøvet er det ikke så viktig om det er noen ideologiske motsetninger i tillegg til saklig uenighet, om hvem som drepte Kennedy, om det er de utenomjordiske eller jødene som leder sammensvergelsen.

Når det er sagt, er det imidlertid forbløffende mange kilder som trekker i samme ideologiske retning. Det er ikke dem Ertresvåg nevner mest aktivt i teksten, men de er i stor grad med som forutsetninger, og dominerer fremstillingen på den måten. Og siden jeg ikke mistenker Ertresvåg for å være hverken høyreekstremist, antisemitt eller kristen fundamentalist, er det nesten påfallende hvor mange kilder som faller i den kategorien.

Mange av bøkene er selvfølgelig selvutgitt. Det gjelder alt fra Texe Marrs bøker på eget forlag, Living Truth, til Robert Gaylon Ross egenpubliserte ”Who’s who of the Elite”. Men andre er utgitt på forlag som er noe belastet.

Da tenker jeg ikke først og fremst på alle titlene fra Jack Chick publications, selv om mange anser det for å være ille nok. Det er kanskje heller ikke overraskende at kristenpatriot-forlaget Emissary publications er utgiver for dertil egnede titler. Derimot er det sjelden at folk finner Noontide press, forlaget til Holocaust-fornekterne i Institute for Historical Review uten å være klar over hva det er.

Nå skal det sies at Ertresvågs tittel og forfatter fra Noontide ikke tilhører denne kategorien. Selv om mange av hans andre kilder er antisemitter, kan Smedley Butler vanskelig inkluderes. At Noontide har valgt å utgi ham på nytt, skyldes nok snarere hans maktkritiske, anti-kapitalistiske og nasjonsorienterte budskap.

Derimot er det liten tvil om at Michael A Hoffman er både høyreekstremist, anti-semitt og holocaustfornekter.

Det gjør for all del ikke Ertresvåg til noen av delene, selv om man kan (og bør) begynne å lure. For mitt vedkommende anser jeg at det sier mest om hvor tett på hverandre ekstremt konspiratoriske verdensbilder ligger, om de nå er venstristiske, ”grønne” eller høyreekstreme.

Kritisk rasjonalitet anyone?

Nå har jeg ikke en gang berørt de noe spesielle oppfatningene ”Makten bak makten” har når det gjelder atmosfæreforskningen til HAARP eller vrøvlet om at ”kuren mot kreft” ble funnet og forkastet for lenge siden. Eller de rare idéene om AIDS. Det får eventuelt ligge til senere. For det er ingen ende på ville idéer hos Ertresvåg eller hans kilder. Slik blir det når man kaster seg på alt fra alternativ fysikk og medisin til alternativ historie med andres «profetiske innsikt» og egen entusiasme som eneste medhjelper.

Det er fint at Ertresvåg (og hans lesere?) er kritiske til den vei de tror samfunnet er på vei i. Kapitalmakt og annen makt skal og må utsettes for kritikk, granskning og iblant sterk motstand. Men det hadde vært greit å foreta en liten realitetsorientering, slik at handlingene hadde noe håp om å treffe riktig.

For samfunnskritikk er i denne sammenhengen veldig langt fra å ha noe med kritisk rasjonalitet å gjøre. Og selv om det kan være underholdende med en kakafoni ville idéer i lystig lag, er det kanskje litt betenkelig at en bok som til de grader har begge beina på jordet selger så godt. Nordmenn har lenge ledd av amerikaneres hang til tro på komplott, men det kan se ut til at amerikanerne får eksportert også denne varen hit.

Det er vanskelig å anbefale noe annet enn en god dose opplysning. En solid dose kritikk vil neppe bli møtt med annet enn økt interesse, og tilbakevisning av tøvet blir vel som vanlig oppfattet som «cover-up» og «paniske bortforklaringer». Men boken er for godt solgt til å overses helt. I den grad slike teorier søker fotfeste i offentligheten, må det være skeptikeres oppgave å ta dem alvorlig nok til å tilbakevise påstandene.

Så langt har det ikke vært nødvendig, og kanskje heller ikke ønskelig. Dette har ikke vært en øvelse i oppgaven å gjendrive. Først og fremst har jeg forsøkt å si noe om hvor enkelte sentrale idéer i boken kommer fra, i håp om at det kan hjelpe noen til å tenke seg litt om. For de enkelte temaene i boken, er det sannelig nok av virkelig forskning – på alt fra økonomisk historie til AIDS – å vise til om noen skulle ønske å opplyse seg. Men jeg har min tvil om det gjelder dem som trenger det mest.

Litteratur

Barkun, Michael. 2003. A Culture of Conspiracy. University of California Press.

Fenster, Mark. 1999. Conspiracy Theory. University of Minnesota Press.

Gardell, Mattias. 2003. Gods of the Blood. Duke University Press.

Goldberg, Robert Alan. 2001. Enemies Within. Yale University Press.

Pettersen, Arnfinn & Terje Emberland. 2003. Konspiranoia. Humanist forlag.

Pipes, Daniel. 1997. Conspiracy. Free Press.