Artikkel

Ansiktet på Mars

Er det såkalte Ansiktet på Mars en naturlig fjellformasjon eller er det et monument reist av intelligente, utenomjordiske vesener? Er de 20 år gamle bildene fra Viking-sonden gode nok til avgjøre spørsmålet eller må vi ty til nyere og bedre observasjoner?


» Last ned PDF-versjon av denne artikkelen

av Terje Fredvik


Er det såkalte Ansiktet på Mars en naturlig fjellformasjon eller er det et monument reist av intelligente, utenomjordiske vesener? Er de 20 år gamle bildene fra Viking-sonden gode nok til avgjøre spørsmålet eller må vi ty til nyere og bedre observasjoner?

Helt siden kvelden før tidenes morgen har mennesker sett opp på stjernehimmelen og lagd mer eller mindre fantasifulle teorier om hva og eventuelt hvem som er der oppe. Bor vi i en ensom oase i et ellers livløst univers, eller er menneskene bare en av mange intelligente livsformer som befolker alle universets galakser og solsystemer? Det fins mange som håper at vi ikke er alene i universet, og hos noen er dette ønsket så intenst at alt fra kometer og variable stjerner til kornsirkler og pyramider blir tatt som sikre bevis på utenomjordisk intelligens.

Viking ser et ansikt

Mars har lenge blitt sett på som et av solsystemets mer sannsynlige tilholdssteder for ekstraterrestrialt liv, men da liv i svært enkle former langt unna små grønne menn eller herskesyke vesener med planer om å ta over Jorda. Man skulle kanskje tro at år med grundige studier av Mars med observasjoner fra Jorda, romteleskoper, satellitter og kjøretøyer på marsoverflaten ville ta livet av alle myter om intelligent liv på denne planeten, men arven fra Viking 1-sonden er vanskelig å bli kvitt. I juli 1976 kartla Viking 1 Orbiter nordlige områder på Mars for finne mulige landingsplasser for Viking 2 Lander. 25. juli blei den såkalte Cydonia-regionen fotografert, og et område som skilte den kraterfylte sørlige delen og de relativt kraterfrie slettene i nord fanga forskernes oppmerksomhet. Ikke bare på grunn av at de mange eroderte fjellformasjonene gjorde området interessant geologisk sett, men også fordi NASA og JPL fant en lett gjenkjennelig struktur som forskerne mente ville skape litt blest om Viking-prosjektet.

figur1.jpg

Figur 1: Ansiktet observert av Viking 1.

En snau uke etter at bildene var tatt sendte NASA ut en pressemelding med et bilde av en huge rock formation […] which resembles a human head. Pressemeldingen beskriver hvordan skyggeeffekter får fjellstrukturen til å likne et ansikt med øyne, nese og munn. Det blei foretatt en rekke observasjoner av Ansiktet med varierende bildeoppløsning. Figur 1 viser det beste av disse bildene og har en oppløsning på 43 m/piksel, det vil si at hvert piksel (bildeelement) viser et område på 43 X 43 meter på Marsoverflaten. Dessverre kom sollyset inn fra samme side av fjellformasjonen ved alle observasjonene, og dette gjorde at man ikke kunne si sikkert at fjellets ansiktsliknende utseende hovedsakelig var et resultat av skyggeeffekter.

Ansiktet er en skulptur!

En annen og mye mer spennende forklaring på hvorfor et fjell på Mars ser ut som et ansikt er at intelligente, utenomjordiske vesener fant ut at det å lage en 1,5 km bred skulptur av et ansikt som stirrer opp på himmelen var en lur idé. Denne forklaringen blei selvfølgelig tatt imot med åpne armer av mange av dem som gjerne ville at vi ikke skulle være alene i universet. I new age-miljøer og andre alternative kretser blei denne teorien snart enerådende, og NASA blei som så mange ganger tidligere, og som så veldig mange ganger seinere, beskyldt for å prøve å skjule sannheten for publikum.

I åra som fulgte blei det bygd opp en nærmest religiøs tro på at Ansiktet var en kunstig struktur, og andre fjellformasjoner i nærheten blei tolka som å være pyramider, byer, torg, borger osv. Det blei funnet de mest eventyrlige matematiske sammenhenger mellom de forskjellige strukturene, for eksempel ligger en av pyramidene på 40,868 grader nordlig bredde, og siden arctan(e/pi) = 0,71328 radianer som igjen tilsvarer 40,868 grader, må jo pyramiden nødvendigvis være et fryktelig viktig tegn til oss fra de snille romvesenene. Spekulasjoner om Cydonia-regionen har blitt en svært innbringende industri, og det har blitt gitt ut en mengde bøker og skrevet massevis av artikler i mer eller mindre kulørte magasiner om emnet. Etter at new age-ere flest fikk internettilgang har også WWW blitt tatt i bruk for å spre det glade budskap; et søk etter «face on mars» gir rundt 10 000 treff hos en velassortert søkemotor.

En ny satellitt

Felles for de aller fleste teoriene om fjellskulpturenes opphav og de magisk-matematiske relasjonene mellom dem, er at de som regel er satt fram av personer med god fantasi men med svært begrensa kunnskaper om bildebehandling generelt og uten den nødvendige bakgrunnen som må til for å estimere hvor mye og hvor sikker informasjon man egentlig kan trekke ut av Viking-observasjonene.

Heldigvis blei noen av skeptikernes innvendinger mot Cydonia-religionen tatt alvorlig, og de troende la snart fram krav om at Ansiktet og dalstroka innafor måtte kartlegges på nytt av et instrument som kunne produsere bilder av enda bedre kvalitet enn det Viking kunne. På den måten skulle de trangsynte vitenskapsmennene omvendes og verden skulle få se en gang for alle at Ansiktet ikke var en naturlig fjellformasjon.

Rundt 20 år etter Viking 1 Orbiter var en ny Mars-sonde, Mars Global Surveyor (MGS), klar til å kartlegge den røde planeten. På MGS er det installert et kamera, Mars Global Surveyor Orbital Camera (MOC), som er i stand til å ta bilder med 10 ganger så høy oppløsning som det beste bildet Viking tok. Siden Cydonia er et svært interessant område både geologisk sett og PR-messig, blei observasjoner av regionen, inkludert Ansiktet, lagt inn i det offisielle observasjonsprogrammet på et tidlig tidspunkt. Av forskjellige tekniske årsaker gikk det dessverre flere år uten at NASA fikk tatt noen bilder av Ansiktet, og dette var selvsagt nok et tegn på at informasjon blir holdt unna offentligheten.

Et nytt bilde

5. april 1998 foretok endelig MOC en vellykka observasjon av Ansiktet, og et døgn seinere lå råbildet og et halvveis prosessert bilde tilgjengelig på Internett. De troende reagerte negativt umiddelbart, for dette var ikke Ansiktet de kjente, det var ikke dette de ville se, og satte fram anklager om bildejuks. Kort tid etter lå det ferdig behandla bildet av Ansiktet på Internett, og nå var kontrasten i bildet forbedra og det var korrigert for geometriske forskjeller mellom Viking- og MOC-bildene slik at en direkte sammenlikning mellom de to observasjonene var enklere, se figur 2.

figur2b.jpg

Figur 2: Ansiktet observert av Mars Global Surveyor Orbital Camera.

Det var naturlig nok to forskjellige syn på dette prosesserte bildet blant de troende; noen mente bildet var en forfalskning mens andre mente bildet var ekte. Det som er interessant er at begge leire kom til samme konklusjon om Ansiktets opphav, nemlig at det er et monument bygd av romvesener.

MOC er vår venn

De som mente at det prosesserte MOC-bildet var uforfalska kunne opplyse oss om at press utenfra hadde tvunget NASA til å offentliggjøre dette ekte bildet etter først å ha publisert et manipulert og forvrengt bilde for nok en gang å prøve å skjule sannheten om Ansiktet for folk flest. For oss som ikke tror fullt og fast på Konspirasjonen er kanskje årsaken til at MOC-observasjonen etter hvert blei tatt inn i varmen noe merkelig, men det er jo alltid hyggelig at new agere har litt tiltro til NASA. Hva er så grunnen til at noen av de troende fortsatt mente at Ansiktet på Mars ikke var en naturlig fjellformasjon, selv etter å ha sett og godtatt det nye MOC-bildet? Sannsynligvis er det minnene om Viking-observasjonene som er avgjørende. En som ser MOC-bildet for første gang ville nok aldri kommet på tanken om at fjellet skulle være et ansikt, men er man overbevist om at man skal se et ansikt, ja da gjør man det. Når vi utenforstående studerer det nye og bedre MOC-bildet klarer vi å finne igjen enkelte av de mer markerte strukturene også i de eldre og dårligere Viking-bildene. Vi smiler litt for oss selv mens vi lar oss imponere av bildekvaliteten av MOC-observasjonen, og konkluderer med at fjellet er et fjell som ikke likner spesielt på et ansikt. De troende går motsatt vei; de plukker ut ansiktstrekka fra Viking-bildene og finner disse igjen på MOC-bildet, og blir på den måten overbevist om at man kan stole på de gamle observasjonene. Alle vet jo at Viking viste at Ansiktet er en skulptur lagd av romvesener, og dermed greier altså noen mennesker kunststykket å mene at det nye høyoppløsningsbildet er ekte og samtidig være overbevist om at Ansiktet er en kunstig struktur.

NASA lyver

Som tidligere nevnt er det også mange som fortsatt mener at MOC-bildet er en forfalskning. Årsaken til dette er at bildet ikke er helt likt bildene som Viking ga oss, og siden de eldre observasjonene er Sannheten og viser det vi vil se, må nødvendigvis alt som stiller disse i et dårlig lys være forfalskninger. Det første argumentet mot det nye bildets autentisitet var at det skulle være et negativ, og at det derfor var umulig å kjenne igjen Ansiktet. Grunnen til at det kan se ut som om fargetabellene i figur 1 og figur 2 tilsynelatende er snudd i forhold til hverandre er selvsagt at sollyset treffer fjellformasjonen fra forskjellige vinkler. I figur 1 kommer lyset inn fra venstre så høyre side av Ansiktet ligger i mørke, mens i figur 2 ligger høyresida bada i lys og vestre side er mindre opplyst. Hvorfor Ansiktet plutselig skulle bli lett gjenkjennelig hvis man snur fargetabellen er vanskelig å forstå, i hvert fall for oss som har prøvd å gjøre dette. Det eneste som skjer er at lyse områder blir mørke, og mørke områder blir lyse.

Ser man bort fra at lyset treffer fjellformasjonen fra to forskjellige sider, hva er egentlig forskjellen mellom Viking-bildene og den nye observasjonen? Hvorfor ser bildene så ulike ut? Årsaken er rett og slett at bildet fra 1998 er mye bedre. Man trenger ikke å være en åpen og fantasifull new age-er for å se at formasjonen i figur 1 virkelig likner et ansikt, men hvor gode er egentlig bildene fra Viking? Figur 3 viser et annet av bildene som blei tatt i 1976. Dette er et råbilde som kun er korrigert for tilfeldige bit-feil og lav kontrast, men ingen andre korreksjoner er foretatt slik at bildet har beholdt den opprinnelige pikselstørrelsen. Det er blåst opp slik at man tydelig kan se hver enkel piksel, som i dette tilfellet vil si et område på 47 X 47 meter. MOC-bildet i figur 2 har derimot en oppløsning på 4,3 m/piksel, det vil si at innenfor hvert eneste bildeelement i Viking-bildet har høyoppløsningsbildet over 100 bildeelementer! Sammenlikner vi de to bildene ser vi at detaljer som på figur 3 dekker bare noen få piksler består av massevis av punkter på MOC-bildet, og i høyoppløsningsbildet kan vi se massevis av detaljer innenfor områder på størrelse med én piksel i Viking-bildet. Det bør ikke være umulig å godta at observasjoner med så ulik kvalitet nødvendigvis må ha store ulikheter, så selv om det nye bildet ikke stemmer med Ansikts-fanatikernes religion kan det ikke være mye tvil om at det er dette bildet man først og fremst skal sette sin lit til når man skal vurdere om fjellformasjonen er et naturlig fjell eller et resultat av kreative aliens med for mye fritid.

figur3.jpg

Figur 3: Bilde fra Viking; oppløsning 47 m/piksel.

figur4.jpg

Figur 4: Negativt MOC-bilde med redusert oppløsning.

Oppløsning

Men hva om oppløsningen på MOC-bildet var dårligere, hva om Viking 1 Orbiter hadde fotografert Cydonia-regionen samtidig med med MOC, hadde man fortsatt sett et ansikt? Som sagt kom lyset inn fra helt forskjellige vinkler i 1976 og 1998 og derfor må nødvendigvis Ansiktet ha sett ganske forskjellig ut ved de to anledningene. Vi vil allikevel prøve å simulere hvordan MOC-bildet kunne ha sett ut hvis det hadde hatt Viking-kvalitet. I figur 4 er først fargetabellen snudd for å gi inntrykk av at sollyset kommer inn fra venstre istedenfor høyre, så er oppløsningen kraftig redusert slik at hvert bildeelement blir omtrent like stort som bildeelementene i Viking-bildene og til slutt er kontrasten økt. Figur 4 er selvsagt ikke helt lik figur 3, men det er helt klare likhetstrekk mellom de to versjonene av Ansiktet som kanskje kommer bedre fram enn når vi sammenlikner det originale MOC-bildet med Viking-observasjonene. Sannsynligvis hadde ikke folk forbundet fjellformasjonen i Cydonia med et ansikt hvis høyoppløsningsbildet fra MOC var den eneste observasjonen vi hadde, men hadde oppløsningen vært like lav som i figur 4 hadde kanskje flere tenkt tanken.