Stakkars Fredrik Mellem. Det vil liksom ingen ende ta.
Arbeiderpartipolitiker Arvid Herland fra Ski, driver litt med healing på si, og (dette blir ingen limerick – lag den selv) har bestemt seg for å ta James Randis challenge.
Herland høres ut som et ekko av alle andre som har forsøkt seg:
Jeg har ikke samvittighet til å sitte stille lengre. Når jeg hører uttalelser om at healing bare har en placebo-effekt blir jeg veldig provosert. Jeg skal klare å bevise at jeg her helbredende krefter, sier Herland, som sier han er 99 prosent sikker på at han skal klare det dersom forholdene blir lagt til rette.
Randi på sin side sier at han gjerne overlater den praktiske delen av testen til norske skeptikere. Det bør vi vel kunne få til, om man blir enige om en protokoll. For først må Herland forbi den skranken som stopper de aller fleste – fylle ut et skjema:
Det eneste han må gjøre er å gå inn på hjemmesiden vår og sende en søknad. Der må han oppgi hva han kan gjøre og under hvilke forhold han kan gjøre det. Han må også oppgi hvor nøyaktig hans paranormale evner er, sier Randi og legger til at en norsk skepsis-gruppe eventuelt vil stå for testen.
Det er alltid en utfordring å finne tid og folk, men det skal vi nok greie. Om det blir noe av. Det blir som regel ikke det når det kommer til stykket.
(Med healing er det alltid et forbehold om eventuelle protokoller som involverer klinisk type forskning – der må man ikke bare ha helt riktige fagfolk, men også tillatelse fra etisk råd.)
Det skal muligens sies at lokfører Herland ser ut til å ha vært nokså heldig med valg av plager, skjønt kanskje ikke helt klar over forklaringsformer:
Han sier at han først og fremst har hjulpet slitne folk og gitt dem energiøkning, men at han også har healet folk som har vært plaget med skuldre, rygg, psoriasis, søvnløshet og dårlig hørsel.
– Men kan ikke dette skyldes at folk forventer å bli bedre, altså en placebo-effekt?
– Jeg kan ikke utelukke at healing har sånn effekt på enkelte, men mange blir kortvarig verre etter healing før de blir bedre. Dette skyldes at kreftene jobber i kroppen. Det er ikke placebo.
Nei, det siste så vel ut som regresjonseffekt – en del ting går gjerne over. Noen ganger oppsøker man behandler på toppen av problemkurven, andre ganger litt før. Da blir man verre før man blir bedre.
Ellers så det vel ikke imponerende overnaturlig ut. Smerte er en av de tingene placebo er best dokumentert i forhold til. «Lav energi» er i beste fall nokså diffust, og «søvnløshet» uten kontrollerte mål over tid ikke noe å klappe i hendene over. Og hvis du teller både de som blir bedre kort tid etter og de som blir verre først, har du helgardert på en fin måte som garanterer at du får med regresjonseffekt. (Flere vanlige feilslutninger her.)
Jeg er usikker på hvor stor placebo-effekten jevnt over er på psoriasis. Hudproblemer kan være sterkt påvirkelig av mental tilstand.
«Dårlig hørsel» ser derimot lovende ut. Jeg har noen skuddskader på et av dem selv…
Vi får se hva de eventuelt kommer frem til.
(Takk til Martin Havnør for tips.)
Oppdatering 10.2.
Da har jeg vært i kontakt med Randi, som ønsker en søknad fra Herland velkommen, og bad meg videresende opplysninger om søknad og oppfordring. Det er utført. (Er det lyden av gresshopper? Nå midtvinters?)