Artikkel

Astrologi og Elefanter

Artikkelen er en kritikk av en artikkel som stod trykket i studentavisa Universitas , der en hovedfagsstudent i filosofi skriver at han vil renvaske astrologien.


» Last ned PDF-versjon av denne artikkelen

av Kjetil Kjernsmo


I forrige nummer av Universitas fant man en artikkel om filosofistudent Gisle Hendens forsøk på å «renvaske den tidligere respekterte stjernetydingen» i sin hovedoppgave. Nå er det alltid farlig å kritisere noen på grunnlag av en avisartikkel, man får ofte ikke fram det man faktisk mener, men å la dette stå uimotsagt ville også være for galt.

Henden konstaterer at «matematiske sannheter betraktes jo innen vitenskapen som tidløse og universelle». Det han glemmer er at selv om matte gir ut en del tall, er det deres fysiske mening som har noen betydning for om det kan knyttes til en fysisk virkelighet. La meg bevise at en elefant kan henge etter halen fra en bambusbusk:

En elefant er 54 tung. Dette fordi den har fire bein, og halen er jo så smal og rumpa sikker 50 breiere enn halen. 50 + 4 = 54. Bambusen har 27 «ledd». Jeg kaller det det, jeg, sånne ringer oppover. Derfor har den styrke 27. Men hvis det finnes en bambus ett eller annet sted med et kvadratisk tverrsnitt, vil den være kjempesterk. Sikkert 3654. Men siden den er kvadratisk, og halen må surres rundt hele, må vi ta kvadratroten. Så da har vi 27 + rota av 3654. Og siden dette er større enn vekta til elefanten, vil den bære elefanten. Særlig ettersom 27 + rota av 3654 delt på 54 = 1,618…

Du kan godt gå gjennom beregningene, og se at de er riktige, men de fleste har vel nå skjønt at dette er reinspikka vås. Det er iallfall ment å være det. Jeg måtte selvsagt lese «Timeaos», og selv om jeg gjorde det overfladisk, fant jeg det interessant. Får jeg bare gjøre oppmerksom på en ting, alle beregninger Platon gjør er enten for å etablere sitt geosentriske verdensbilde, eller så bygger beregningene på det geosentriske verdensbildet. Som kjent stemmer det ikke helt med virkeligheten. En skal også huske at Platon skrev «Timeaos» omtrent 450 år før Ptolemaios kom med den første matematiske modell av planetenes beveglser. Platons ideer var ikke i nærheten av å kunne brukes på observasjoner, det var kanskje ikke meningen heller. Ptolemaios system var på sin side en glimrende matematisk modell, men heller ikke den stemte med planetenes virkelige bevegelser. Når Henden sier at matematiske sannheter betraktes jo innen som tidløse og universelle, glemmer han at det er en vesentlig forskjell mellom fysikk og matematikk. Han glemmer også at moderne astronomer også bruker matematikk i våre beregninger. Betyr det da at vi aldri kan ta feil? Betyr det at vi lager tidløse og universelle modeller? Heldigvis har vi selvkritikk nok til å skjønne at det ikke er riktig.

Det er ingen tvil om at astrologien i begynnelsen hadde en konsistent begrunnelse. Stjernene var guder, og gudene hadde selvsagt innvirkning på menneskene. At astrologien var høyst fornuftig for Platon kan heller ingen betvile. Platons univers var lite og oversiktelig, og alle vekselvirkninger var kjent. Men universet ble større og større etterhvert, og for en av middelalderens mest radikale fysikere, Nicole Oresme (1323 – 1382) ble astrologien uutholdelig. Er det så mulig at dens fortsatt sterke posisjon skyldes først og fremst makthavernes tørst etter å vite noe om framtiden?

Vi har forøvrig mye å takke Platon for. Det kan ikke være mye tvil om at uten Kopernikus platonske og pytagoreiske ideer ville han ikke havnet på sitt «heliosentriske» verdensbilde. Og at det betydde mye for Kepler er det heller ikke mye tvil om. Han brukte forøvrig Platons perfekte flater i en tidlig modell. Heldigvis forkastet han den. Kepler var en merkelig fyr. Han var som nevnt en troende astrolog, samtidig som han i en del andre tanker var forbløffende moderne. Men han mente at alle astrologer utenom ham selv var sjarlataner…

Kepler påpeker også at det finnes ingen vekselvirkning for å forklare hvordan astrologi virker, og at dette var en preserende oppgave som han håpet og trodde ville bli løst. Nå har det gått mer enn 350 år siden Kepler skrev dette, og astrologene har ikke kommet av flekken. Keplers univers var veldig mye større enn noen før ham. Den virkelige avstanden til nærmste stjerne er bare 14 ganger lenger enn det han estimerte. Hvis de har prøvd på noe som helst er det heller å ta opp okkulte elementer. Dette nærmer seg verdensrekord i ineffektiv forskning! I mellomtiden har astronomene vært på månen, og våre teleskoper ser objekter millioner av ganger lenger bort enn det Kepler trodde var mulig. Jeg tror vi begynner å nærme oss kjernen i moderne astronomers avsky for astrologi.

Joda, etablerte sannheter blir forkastet. I fjor lærte jeg at sola har en kromosfære rundt hele. Det lærer jeg ikke i år. For fire år siden lærte jeg at diverse egenskaper ved sola kunne forklares med såkalte dynamo-modeller. Nå lærer jeg at de modellene er i ferd med å falle. Moderne astronomi er kanskje det feltet hvor etablerte sannheter faller fortest og i største mengder. Vestlig astrologi (jeg vet ikke stort om andre astrologiske skoler) på sin side har ikke endret seg vesentlig siden dyrekretsen ble oppfunnet, og det er som kjent en stund siden. Ikke engang overgangen fra geosentrisk til heliosentrisk verdensbilde hadde noen betydning for astrologien, ifølge moderne astrologer. Og de er stolte av det!

Astrologi var en etablert sannhet. En veldig etablert sannhet. Men med Newton fikk man plutselig den vekselvirkingen man trengte for å forstå de minste detaljer ved planetenes bevegelser. Det var ingenting til overs, ingenting ukjent astrologien kunne dra nytte av. Ingen naturlig sammenheng mellom menneske og planet slik det var i Platons univers.

Hvor lenge skal man dvele i middelalderen, da? Er det ikke på tide å komme seg videre? Astronomer lever og ånder for å ta rotta på gamle teorier. Astrologene liker at alt er som for to tusen år siden, og de liker ikke å bli kritisert. Rasjonelt eller ikke, det blir så til de grader uspiselig for dagens astronomer, akkurat som man skulle forvente av to skoler som har vært mer eller mindre adskilt i 600 år.

Uten en å kjenne hvordan planetene faktisk virker på menneskene er astrologien problematisk. Men ingen er i tvil om at det finnes sykliske prosesser i naturen. Kvinners menstruasjonssyklus er et eksempel. Så selv om astrologene ikke klarer å vise at det er stjernene som gjør slike ting, skulle man jo tro at de i det minste gjennom et par tusen år hadde klart å kartlegge de fenomener som er, akkurat som Henden skriver: «Astrologene har erfaringsmessig kartlagt bestemte karaktertrekk de mener forekommer i systematisk sammenheng med forskjelle planetariske konstellasjoner». Det som er så utrolig sørgelig med astrologien er at de ikke har klart det en gang!

Det gjennomføres til stadighet enorme studier av astrologer, deres forutsigelser og teorier. Og de feiler hver gang. De klarer ikke å påvise noen sammenheng mellom planetariske konstellasjoner og bestemte karaktertrekk. Astrologer innenfor samme skole klarer ikke en gang seg i mellom å bli enige om helt enkle analyser av fødselschart og karaktertrekk! Det synes meg rart at Henden har ignorert de mange studier som er gjort. Jeg har en liste med et 40-talls annoterte referanser hvis han vil ha.

Nåvel, før jeg skriver mer skal jeg lese Hendens oppgave. Jeg har vært på biblioteket å bestilt en kopi, men ryktene sier at det kan ta lang tid. Derfor denne artikkelen med noen innledende tanker. Hvis noen er interessert i referanser for en del av det jeg skriver her, kan jeg sikkert rote det fram.

Konklusjonen blir at for moderne astronomer blir astrologi uspiselig fordi det representerer en gammel ide som er forkastet for lenge siden, og som ikke har mye for seg, og heller ikke har noen begrunnelse som holder vann. Joda, alt henger sammen, alt virker på alt, men en liten vekselvirkning på et barn vil som Wormnæs påpeker ha en så liten betydning at det ikke er noe å ta med i regnskapet. F.eks. er gravitasjonspåvirkningen fra jordmor på barnet langt større enn fra planetene. La oss komme videre, det ligger et ytterst innvikla og spennende univers der ute som vi (jeg iallfall) vil prøve å skjønne litt mer av!