BCA kaster inn håndkleet

Publisert: 15.04.2010 - Skrevet av: hanche

Den stadig mer diskrediterte organisasjonen British Chiropractic Association har som kjent saksøkt forfatteren Simon Singh for injurier. Etter en dag i retten som må formodes å gi BCAs ledelse mareritt i lang tid fremover, vant Singh en avgjørende seier i fortolkningsspørsmålet. Det har «bare» kostet ham to år og over hundre tusen pund, som han alt har signalisert at han vil prøve å få BCA til å betale ham (pengene, ikke årene).

Dagens gladnyhet er altså at BCA har gitt opp å forfølge søksmålet videre. I sin pressemelding(pdf) i dag gjør de et halvhjertet forsøk på å ro seg unna skaden de har påført både seg selv og Singh gjennom denne lite gjennomtenkte rettssaken:

As those who have followed the publicity surrounding this case will know, Simon Singh has said publicly that he had never intended to suggest that the BCA had been dishonest. The BCA accepts this statement, which goes some way to vindicating its position.

Jeg tror man skal både være kiropraktor og ta på seg sine mest rosenrøde briller for å se noe sannhet i den avslutningen.

I pressemeldingen sin furter BCA åpenlyst: Dommeren som dømte til deres egen fordel er The Honourable Mr Justice Eady, the UK’s most experienced defamation judge, mens retten som til sist dømte i Singhs favør, med tre av Englands mest prominente dommere utenom Høyesterett, blir avfeid som The Court of Appeal. Jeg tror jeg skal forbigå resten av pressemeldingen i stillhet.

Saken er ennå ikke over – men nå gjenstår bare diskusjonen om fordeling av kostnader. Og som Jack of Kent kan fortelle, kan det fort bli dyrt for BCA.

Det er også interessant å lese Jack of Kents analyse:

The appeal case is, in my view, now binding authority on the High Court that adverse but good faith statements regarding evidence must be treated as having the defence of honest opinion.

This is an real advance, for science writing and beyond.

Men samme sted påpeker han at britisk injurielovgivning fremdeles sårt trenger en skikkelig reform. Det er visstnok langt fra første gang noe slikt har vært forsøkt, men denne gangen har kampanjen nok «trøkk» i seg til å ha et rimelig håp om å lykkes.

Og der overlater jeg like godt ordet til The Libel Reform Campaign og Simon Singh selv:

It still staggers me that the British Chiropractic Association and half the chiropractors in the UK were making unsubstantiated claims. It still baffles me that the BCA then dared to sue me for libel and put me through two years of hell before I was vindicated. And it still makes me angry that our libel laws not only tolerate but also encourage such ludicrous libel suits. English libel law is so intimidating, so expensive, so hostile to serious journalists that it has a chilling effect on all areas of debate, silencing scientists, journalists, bloggers, human rights activists and everyone else who dares to tackle serious matters of public interest. In the area of medicine alone, fear of libel means that good research is not always published because those with vested interests might sue, and bad research that should be withdrawn is not pulled because the authors might sue the journal, and in both cases it is the public that loses out because the truth is never exposed. My victory does not mean that our libel laws are okay, because I won despite the libel laws – we still have the most notoriously anti-free speech libel laws in the free world.

(Redigert: Singhs juridiske kostnader nedjustert fra «et par hundre tusen pund» til «over hundre tusen pund». Kilde: Times.)