Nettavisen kunne i går melde om magneter som kutter bensinforbruket og diverse andre ting. Uten egentlig å ha et kritisk ord eller en kritisk stemme med i artikkelen. Så får heller vi prøve å være litt kritiske.

For det ringer vagt en bjelle. Man har liksom sett det før. Både en og ti ganger. Og det har vitterlig andre, bedre kvalifiserte mennesker gjort også. Derfor kan vi jo kikke litt på advarsler mot ju… spesielle tiltak og sammenligne litt med gårsdagens rekl nyhetsartikkel.

Tony – som i Tonys Guide to Fuel Saving Gadgets – har følgende å si om typiske trekk ved juksedingser som skal redusere forbruket ditt:

Most «fuel saving devices» fit this pattern:

About a 10 – 15% claimed fuel saving (gas saving / gas mileage improvement)
Claimed reduced emissions
Claimed improved performance
Cost about £50 (80 US$) (so costs about £5 to make!)

I tillegg har de gjerne tynt med testdata å henvise til.

Hvordan passer det med hva Nettavisen kan fortelle om sitt favorittobjekt for dagen?

Visste du at ved bruk av et par «mirakel»-magneter, så kan du spare både penger og miljø?

Ifølge det norske selskapet Magnetic Emission Control AS (MEC), kan du redusere drivstofforbruket med inntil 10 prosent, samtidig som at partikkelutslippet blir redusert med 25-50 prosent om du bruker et par magneter.

Firmaet ekspliserer også at du får «Økt dreimoment og effekt.» (sic!)

Det skulle være de første punktene på Tonys liste tilfredsstilt: Du kjører billigere, motoren fungerer bedre, og du sparer miljøet. Løp og kjøp?

Neste punkt på sjekklisten var prisen på dingsene. Her er den nok et hakk eller to dyrere enn hva som antydes for marked der bil generelt er billigere. Til gjengjeld er det «installert-pris»:

Magneter til vanlig personbil koster rundt 1800 kroner pluss moms, ferdig montert.

Siden magneter i utgangspunktet koster lite, skulle det være en fin netto for forhandler. Og verkstedet får noen kjappe kroner ut av lite arbeid.

Hva med testdata?

Jo, som Tony antyder at noen tross alt gjør, så har de testet. Nærmere bestemt har de én test å henvise til. Som i tallordet ett. (Det finnes en for båter også. Sammenlagt to. Den har jeg ikke sett på.)

Ingen tidsskrift med review, men et oppdrag til et svensk firma (AVL-MTC). Som er et ordentlig firma. Vi skal være generøse og ikke gjette på at det var dem som fikk tall som så pene ut. Det er sikkert den testen som er gjort. Helt sikkert. Firma som selger magneter til biler er ærbare mennesker. Vi legger derfor overhodet ingen vekt på at det for fem år siden ble sagt at:

Storentreprenørene Mesta, Veidekke og Skanska vil gjennomføre en langtidstest hos Marintek på Sintef

Den ble formodentlig aldri noe av. I likhet med en haug tester som er annonsert av andre magnetselgere, har i alle fall resultater ikke manifestert seg så vi alminnelige dødelige kan se dem. (Og markedsavdelingen promoterer slett ikke noe sånt.)

Så hva fant firmaet vi vet gjorde en undersøkelse?

De fant ingen forskjeller for CO, HC eller NOx. (Stikk i motsetning til påstander i produktinformasjonen.) Men partikkelemisjon gikk ned. Problemet for argumenter om at magnetene forårsaket effekten, var at de fortsatte å gå ned etter at man fjernet magnetene. Dermed sier testen med andre ord ingenting om noen effekt av magnetene på partikkelemisjon.

Hvilket ikke akkurat er helt identisk med Nettavisens ukritisk gjengitte selgerversjon om partikkelreduksjon på «25-50%». Det var snarere ingen signifikant effekt å spore. (Likevel klarer firmaet å skrive at de fikk en signifikant nedgang på 9% i konklusjonen…)

Hva med drivstoff? Her fant man faktisk en effekt. Ikke på 10% riktignok, men på gjennomsnittlig 5% for simulert by- og landeveiskjøring.

Hvilket vel tilsvarer halvparten av den effekten som ble påstått. Og mer konkret: det ble målt en forskjell på hhv 0.76 og litt under 0.75 liter pr. mil uten magnetene, og litt over 0.72 med.

I et forsøk med én bil, der magnetene var i bruk ved hele 3 av 9 «kjøreturer»…

(Stolpediagrammene i rapporten er greie og forståelige med «standardavvik» (n=3) og det hele – og er ellers som klippet fra «how to lie with statistics». En retorisk nytelse å se.)

Mellom testene ble det også kjørt 3000 km, hvilket muligens kan ha en viss betydning for resultat det også. Den delen av designet er jeg ikke direkte overbegeistret for, i likhet med fraværet av blinding og randomisering og et ekstremt lavt antall forsøk.

Forskjellen som ble målt i disse veldig få tilfellene er, om den skulle være reell – hvilket altså ikke er så veldig godt å si ut fra de få forsøkene som ble gjort – neppe noe som vil være synlig i vanlig støy fra kjøring under variable forhold og med forskjellig kjørestil.

Og det var faktisk langt på vei det. Ellers består dokumentasjonen av vitnesbyrd.

Hvis vi oppsummerer ser vi at ikke bare stemmer det godt med advarsler mot reklame for dingser som ikke fungerer. Det er også slik at dokumentasjonen de påberoper seg hele veien gir et noe annet inntrykk enn det som blir sagt i reklamen. Og den er mildt sagt ikke overbevisende som dokumentasjon for noen verdens ting.

Men testlaben har i det minste standardisert forhold etter normer og har gjort så selvfølgelige ting som å se på forskjeller før og etter magnetbruken. Det er et fremskritt. Om enn ikke veldig stort. Så på tross av at denne testen er mindre ille enn en del andre som er gjort (for syns skyld), tror jeg med andre ord vi kan krysse av for Tonys «it’s very rare to have any good test data for these devices» også.

Nå er ikke dette et av produktene han har kikket spesifikt på. Skulle bare mangle. Men han har noen generelle betraktninger om magnetbruk:

bear in mind a simple physical fact: magnets only significantly affect things that conduct electricity. So magnets can affect metals, water and even the human body. But the only effect on a hydrocarbon fuel is the massively weaker «diamagnetic» influence. This would cause an extremely slight tendency of the fuel to move away from a magnet, but is highly unlikely to have any effect at the molecular level.

Det er med andre ord marginale grunner til å tenke seg noen mulig effekt.

Så hvordan skal dette virke? Det blir ikke helt klart, men det virker å skulle ha noe med dette å gjøre:

Magnetene behandler lufta med et kraftig magnetfelt, slik at man får en mer reaktiv luft og en større brennflate.

– Det betyr en raskere og bedre forbrenning, sier Slette.

Med magnetene, viser bildene at hastigheten på forbrenningen øker. Det betyr at mindre varme forsvinner ut, og holder seg inni røret – og slik sparer man drivstoff, sier Slette.

Nå går det ikke frem av artikkelen at denne «brenselstesten» er foretatt i noe som tilsvarer moderne bilmotorer. Påstanden sliter uansett. Det er langt fra første gang denne typen påstand har kommet fra folk som selger slikt. Bilingeniør Tony kommenterer

basically:

Faster burning does not, even in theory, improve fuel economy significantly on modern engines (the burn rate is pretty close to optimum anyway)
If the fuel really does burn faster, the ignition must be retarded to suit.
…only about one or two percent of the injected fuel escapes unburnt from the engine

Forbrenningen er med andre ord så optimal som mulig fra før – og bilindustrien har virkelig alt å vinne på å gjøre den slik også. Om magnetene hadde en dokumentert virkning i den størrelsesorden som hevdes av selgere, ville bilprodusentene satt dem inn. (Og hvis etterspørselen holder seg, vil de sikkert gjøre det uansett. Lite er som å få en tusenlapp for noe som koster en femmer.)

Men det virker langt frem og ikke umiddelbart veldig sannsynlig at noen slik effekt blir dokumentert. At den er det nå må man muligens være magnetselger eller overdrevent naiv journalist for å tro.

Vi andre kan bare krysse av på listen over «vanlige salgspåstander» og manglende dokumentasjon for produkt med lav «prior probability». Og personlig tror jeg at jeg nok vil spare meg akkurat den turen til verkstedet.

Oppdatering

Da har Martin Ystenes sprøytvarslet samme artikkel. På atskillig mer direkte vis enn undertegnede.

Og Nettavisen har fjernet den. Hvilket vel var på sin plass, men godt gjort uansett.