Betania-forsker drapstruet og overfalt

Publisert: 30.09.2009 - Skrevet av: Asbjørn Dyrendal

Vi vender dessverre nok en gang tilbake til Betania Malvik etter rapporten.

For dem av oss som går i samme ganger som andre Dragvoll-forskere er dagens nyhet på NRK ingen nyhet. Og ingen interesserte vil anse medias «anonymisering» her for å være spesielt virksom. Men det er likevel greit at det kommer ut, selv om ingen av forskerne vil uttale seg før etter at Helse Midt-Norges beslutning er tatt i morgen:

En av forskerne bak den omstridte rapporten om behandlingstilbudet ved Betania i Malvik, har blitt overfalt og drapstrua den siste måneden. … Forskeren ble overfalt av en ukjent mann i forgårs, i følge politiadvokat Aage Midling ved Sør-Trøndelag politidistrikt. Fornærmede fikk ikke fysiske skader, opplyser politiet. Overfallsmannen er ennå ikke pågrepet.

Drapstruet
Den siste måneden har forskeren også fått flere drapstrusler, etter det NRK Trøndelag kjenner til. I går ble saken anmeldt til politiet.

På arbeidsplassen ved NTNU ønsker de ikke noen oppmerksomhet om saken. Men NRK får opplyst at sikkerheten til forskeren er tatt hånd om.

Allerede dagen etter at rapporten ble lagt frem for Betania, kunne man høre om et flertall drapstrusler og mer allmenn sjikane – fra et flertall personer. Litt etter hvem man hører på, har det forekommet fra sjikane opp til fysisk antastelse fra sinte brukerrepresentanter borte på psykologi.

Hvilket er én av tingene som kan gjøre det lett ironisk med følgende ellers helt propre uttalelse:

Hilde Sæther er en av dem som har blitt behandlet ved Betania og som har engasjert seg i å beholde tilbudet.

– Vi tar avstand fra alt som har med vold og trusler å gjøre, sier hun.

Vel, noen gjør i alle fall det. Og takk for det. Uansett hvor strategisk og lite helhjertet det måtte være.

Men må jeg få lov til nok en gang å gjøre oppmerksom på at dette ikke burde kommet som noen bombe? Det lå allerede i den tidlige uttalelsen til professor Kirsten Rasmussen at her var konfliktnivået høyt og forventet atferd ikke helt bra.

Og som det delvis står allerede i rapporten og mer direkte i intervjuer, var det redsel blant pasientene for represalier fra behandlere eller brukergrupper etterpå. At «represalier» her har rammet en av forskerne, bør i denne sammenheng minne oss på å spørre hva slags press og annet ubehag som har rammet pasientene.

Lokalpressen har hatt det for travelt med å drive kampanje for tilbudet til å stille kritiske spørsmål. Men med observasjonen at frykt for represalier også var knyttet til erfaringer med brudd på taushetsplikt hos Betania, bør noen stille spørsmålene nå.

Uten at jeg holder pusten.

(En mindre irritasjon. NRK skriver at rapporten «konkluderte med at tilbudet burde legges ned.» Det gjorde den ikke. Det var de som i første runde mottok rapporten som konkluderte slik. Og ombestemte seg etter at de som ventet ble lagt knallhardt press på.)

Oppdatering
Adresseavisen trykker saken i dag, godt bortgjemt inne i en annen sak, etter to spalter om at pasienter ikke får innsyn i hvilken kategori (bedre, uforandret, verre) de ble plassert i. For selvfølgelig har pasienter innsynsrett.

Men igjen står etter hva jeg kan se svaret allerede i rapporten: Datamaterialet er nå anonymisert. Det finnes dermed ikke noen kobling mellom navngitte personer og opplysningene.

Representanten for REK sier det også veldig klart i det generelle i saken: når opplysningene ikke lenger er personidentifiserbare, kan man selvsagt ikke gi personidentifiserbare opplysninger. Siden «brukerrepresentanten» sier selv at dette er opplyst for dem som har søkt slikt innsyn, sliter jeg med å se hvordan dette er annet enn mer kampanjejournalistikk, spesifikt (og strategisk godt plassert) mot dagens styremøte.

Jeg synes uansett det er fascinerende. For det betyr ikke at artikkelen er helt innholdsløs. Det gir et interessant innblikk både i stemning, resonnnement og hvordan en viss avis arbeider. Av innhold er det også noe annet jeg (lett forutinntatt) legger merke til. REK-representanten sier noe annet i det generelle, som får meg til å assosiere tilbake til dette med frykt for represalier: muligheten for at innsyn vil kunne «svekke sikkerheten til de andre informantene».

Og det er sikkert gjort i aller, aller beste mening, men jeg kan ikke annet enn å lure på hvordan brukerrepresentantene har fått «en liste på 15 Betania-behandlede som har deltatt i undersøkelsen» og hva slags press de som måtte være mindre overbevist om behandlingen i den sammenheng føler seg under.