Det er muligens omtrent slik man skal lese Simon Singh og Edzard Ernsts svar til sytende homøopater, slik VG anslår: Homeopater har beskyldt oss for alt mulig: At vi misrepresenter data, at vi er betalt, at jeg ikke er kvalifisert osv. Det kom til et punkt der vi ble lei av det, så derfor utlovet […]

Det er muligens omtrent slik man skal lese Simon Singh og Edzard Ernsts svar til sytende homøopater, slik VG anslår:

Homeopater har beskyldt oss for alt mulig: At vi misrepresenter data, at vi er betalt, at jeg ikke er kvalifisert osv. Det kom til et punkt der vi ble lei av det, så derfor utlovet vi en belønning, slik at de selv kan demonstrere at det virker, sier Ernst.

Belønningen er på 10 000 britiske pund, og det er ingen bonus for å ha en viss idé om hvor strategien er lånt fra.

Svaret fra homøopatene kan de fleste gjette seg til. Det er den samme gamle kombinasjonen av «vi trenger ingen bevis»/»vi trenger andre typer bevis» (og de har vi alt) og «Help, I’m being oppressed» (dessverre uten «look at the violence inherent in the system»).

Begge strategier er forøvrig diskutert i annen sammenheng hos Orac. Han tar for seg en annen person som føler seg misforstått, motarbeidet og misfornøyd etter at å ha blitt tatt alvorlig — professor David Katz ved Yale, som etter å ha måttet innrømme at bevisene for virkning av CAM var mindre enn syltynne konklulderte med at man trengte «a more fluid concept of evidence».

I likhet med VGs artikkel har begge deler muntret meg opp i kveldstimene. (Og Katz lille artikkel må da være ment selvrefleksivt humoristisk. Du kan vanskelig si «kvakk» så mange ganger og flakse med vingene uten at du legger opp til konklusjonen.)