Skepsisbloggen: Kritisk undersøkelse av det uforklarlige, det utrolige og det marginale.

Russisk media og konspirasjonsteorier

Ilya Yablokov er en av mine mange utmerkede yngre kolleger i COMPACT-nettverket. Mens noen av oss venter utålmodig på at han får ferdig bokversjonen av avhandlingen sin, kan alle høre hva han har å si om russisk media og konspirasjonsteorier hos Conspiracy and Democracy-prosjektet.

«Den takknemlige terroristen» – et moderne sagn i ny tapning?

I den nye «terrorens tid» er det helt naturlig at det utvikles moderne sagn som varsler terrorhandlinger. Spekulasjoner spinner frykt, og frykten vever kontrollerende varsler, uavhengig av om de er kontrollert for pålitelighet.

Som i (blant annet?) Oslo akkurat nå. Vis hele bloggposten »

Hva virker mot konspirasjonstenkning?

Konspirasjonstenkning kan gjøre skade. Det kan også være nyttig, gjerne for andre enn dem som tror riktignok, men som jeg har sagt ved en del anledninger hverken ønsker eller kan vi fjerne all mistenksomhet om menneskelig sammensvergelse. Det vi derimot til en viss grad kan, er å redusere mengden av dårlig begrunnet konspirasjonstenkning. Og det bør vi sikte mot, der konspirasjonstenkningen medfører skade.

Nå er konspirasjonsteorier først og fremst et sosialt fenomen. De er levende bare i den grad de brukes aktivt i sosiale nettverk, og de trives også best i sosiale inngrupper, både som markør for inngruppe-medlemskap og som «våpen» i opposisjon mot andre grupper.

På tross av dette er det meste vi finner av direkte forskning på tiltak mot konspirasjonsteorier knyttet til tenkning og hos individ. (Det finnes en mengde relevant forskning på tiltak rettet mot f.eks. kommunikasjon i og med sosiale grupper, men konspirasjonsteorier står ikke i fokus. Jeg kommer til å skrive mer om det – et eller annet sted – senere.)

Hva vi vet om hvilke slike tiltak som virker, hvor godt og for hvem, kan oppsummeres veldig kort: fint lite. Men vi har noen funn å gå ut fra, og jeg skal oppsummere litt fra dem under. Vis hele bloggposten »

Ikke-panikken rundt War of the Worlds

Det finnes sikkert tusen fortellinger om mediedrevne panikker som, et eller annet sted i fortellingen, tar opp Orson Welles og radiosendingen av «War of the Worlds» i 1938.

Enkelt sagt forteller den at et kjent hørespill utløste massepanikk da det fortalte om en invasjon fra Mars, fortalt som om det var en live nyhetssending.

Senest i dag, i en noe dempet og ellers helt fin sak, skriver NTNU-kollega Ivar Sørensen i Adressa (betalingsmur) sin egen vri: Vis hele bloggposten »

Mirakelmaskiner som ikke virker, del 10^3

Vi har hatt en gammel greie her på bloggen med mirakeldingser. De lover tøv og leverer nada på en måte som illustrerer at overtro kan være overbevisende teknologi-orientert.

I denne genren er «strålingsbeskyttere» et populært fenomen. De koster som regel nesten ingen ting å lage, selges for en overbevisende sum, og beskytter primært mot noe du ikke trenger beskyttes mot. Siste Consumer Health Digest forteller ikke overraskende at en (enda) en test av et slikt «apparat» gjør som ventet:

“Radiation harmonizer» flunks test

CHOICE testing of the Geoclense Home and Workplace Harmonizer has found that it does not work as claimed. The device is a block of green plastic resin with a plug molded into the back. Orgone Effects Australia claims that when its $165 device is plugged in, it will neutralize harmful effects of radio and electromagnetic frequencies from sources such as Wi-Fi, mobile phone towers, your home’s smart meter, your neighbor’s television, «noxious resonance from mold and fungus,» and even «human-generated bioplasmic radiation» such as «imprints» from emotional stresses and «psychic attacks.» The tests found that the device drew no power when plugged in, had no effect on nearby magnetic fields, and failed to detect other measurable effects that the marketers touted. [Good vibes guaranteed? CHOICE, March 6, 2017]

Informasjonsstrømmen – tre problem, tre tiltak

I forbindelse med gårsdagens March for Science holdt kollega Joe Uscinski et lite foredrag om egen forskning, hva den sier om noen generelle problem og litt om hva vi kan gjøre.

Pizzagate og den luciferiske agenda

Kollega (og medredaktør på et bokprosjekt om konspirasjonsteori og religion) David Robertson er en produktiv og dyktig ung mann. Og i motsetning til undertegnede bringer han fortsatt konspirasjonsteori som tema til religionsvitenskapelige fagfeller. Her er han på den nylig avholdte konferansen om vold og millenaristiske bevegelser, med et paper om «Pizzagate and the Luciferian Agenda»:

Aspartam-myter

Aspartam

Aspartam er et av de søtningstoffene som er gjenstand for flest myter om skadelighet, og påstander om hvor unormalt det er.

Siden stoffet ble oppdaget av James M. Schlatter i 1965 har det siden blitt en av de mest brukte kunstige søtningstoffene i markedet. Aspartam har vært gjennom grundig testing siden oppdagelsen og har gått runder hos flere forskning og kontroll instanser. Mengden som skal til for at inntak av Aspartam skal være skadelig går langt utover det som kan klassifiseres som normalt inntak.

Bildet viser hva kroppen gjør med Aspartamet fra 0,5 l brus. I magesekken brytes det ned til metanol, fenylalanin og asparginsyre. Bildet viser også andre «naturlige» matvarer som gir den samme mengden av de valgte stoffene.

Kilder og videre lesning:

http://nutritiondata.self.com/

http://sciencebasedmedicine.org/are-artificial-sweeteners-safe/

http://science.howstuffworks.com/innovation/edible-innovations/question5361.htm

https://whatdoesthesciencesay.wordpress.com/2010/06/13/aspartame-and-formaldehyde/

http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0889157508000574

http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1530-0277.1997.tb03862.x/epdf

https://www.tostepharmd.net/pharm/herbs/aspartame.html

Sladder – et litt annet perspektiv

Sladder har et dårlig rykte. La meg både nyansere og støtte det litt, mens jeg snakker litt kort om hvorfor og hvordan det kan fungere som en kanal for konspirasjonsteorier.

Konspirasjonsteori og konspitenkning

I går var jeg på Litteraturhuset i Oslo og snakket. Fryktelig mange var interessert (kan det ha med Trump å gjøre?), såpass mange at selv med tre saler var det en del som ikke slapp inn.

Jeg er ikke helt sikker på hva de eventuelt gikk glipp av, men den som har tålmodighet kan jo lytte seg gjennom en litt kjedeligere versjon som er enda litt lengre:

Dødelige stikk? Narreakupunktur til folket!

Da er vi tilbake. Skepsis har nytt styre og hjemmesidene har funnet et nytt sted å være. Vi takker Gunnar og Thin for trygg havn og god støtte i mange år.

Men det var ikke det som motiverte meg ut av bloggdvalen i dag. Det var dagens oppslag om akupunkturrelatert dødsfall hos NRK, kombinert med Kristian Gundersens kritiske innlegg i Aftenposten og hos NRK (for å ta to blant flere) som lokker meg på banen igjen for å ri en gammel kjepphest ytterligere noen meter. Vis hele bloggposten »

Om hukommelse og traumer

Siden arvtagerne etter denne gjengen stikker snuten frem igjen, får vi fortsette vårt lille tilbakeblikkhukommelsesforskning.

Igjen lar vi Richard McNally få ordet, her i et litt eldre foredrag der den gamle debatten setter premissene.

Klinisk forsknings skjulte side (AllTrials TEDx)

En stor andel medisinsk forskning forblir upublisert. AllTrials-kampanjen slåss for at «all clinical trials – past, present and future – to be registered, and their methods and results to be fully reported.»

Skepsis har støttet denne holdningen helhjertet fra første dag. Her forklarer Sile Lane mer:

Minnefabrikken: feilinformasjon og feilerindring

Menneskelig hukommelse, hvordan den slår feil, og hvordan vi produserer feilaktige fortellinger vi er (mer eller mindre) sikre på at er riktige, også om egne opplevelser, er et fascinerende felt. Det er også et uhyre viktig felt, med tanke på alle måter dette temaet dukker opp i mellommenneskelige samtaler, regulering av sosialt samspill, rettssaker og andre sammenhenger.

En av dem som virkelig kan lære oss en god del om hukommelse er Elizabeth Loftus. (Den virkelige. Ikke pappfigurversjonen som tydeligvis fortsatt sirkulerer i enkelte miljø.)

Vi begynner med denne forelesningen ved Radcliffe-instituttet, som bl.a. gir en oversikt over Loftus forskning på feilinformasjonseffekten, hvordan misvisende opplysninger i etterkant av hendelse påvirker minnet.

Klovnepanikken når Norge

Klovnepanikken har tydeligvis nå også nådd Norge, etter å ha sirkulert noen runder i bl.a. USA.

Norske medier er ikke så ille. Delvis forbilledlig fortelles det hvordan det handler mer om å skremme enn om noe farlig, men vi får også høre om det potensielt farlige og straffbare. Inkludert ting (fra USA) det er minimalt med grunn til å tro at faktisk har skjedd.

At man advarer og vifter med pekefingre til reellt utspjåkede moroklumper er fair nok. Folk med masker og våpen er tilbøyelig til å være ugreit, og det hender en sjelden gang at enkelte av dem ikke bare bedriver en dårlig spøk. Det verste jeg har sett fra «klovnehold» så langt, er riktignok noen som kastet en pinne, men det er ikke alltid så lett å skjelne et lekevåpen fra et virkelig.

Frykten kan fort bli farligere, selv om ryktene om dette også har vært svært overdrevne. Ryktepanikker har et potensiale for mobilisering til sikkerhetstiltak, og engstelige (og sinte) mennesker med og uten våpen som tror de er ute etter noe farlig kan lett trå litt feil.

Denne klovnepanikken inkluderer en blanding av det ekstremt hukommelsessterke lesere av bloggen vil tenke på som kvasi- og pseudo-ostensiv agering på sagn. Det er ikke bare folk som forteller historier, men også noen som tar opp fortellingen i fullt kostyme, og noen som misforstår det hele. Midt i cosplay-epoken, og mens det nærmer seg Halloween kan det være greit å besinne seg litt både hva slags kostymer man velger og hvordan man tolker hva man hører og det man tror man ser.

Ut fra amerikansk bakgrunn, er det helst de siste tingene og minst det første. Alle steder får sin egen dynamikk, så vi får se hvordan det eventuelt vil utspille seg i en hjemlig kontekst. (Jesse Walker gir her en enkel firedeling av amerikanske rapporter – med litt tillegg.)