Skepsisbloggen: Kritisk undersøkelse av det uforklarlige, det utrolige og det marginale.

Blink avslørt: Spåmann Yang maler skuddet på nytt

Etter at «psychic challenge» budskapet i safen ble avslørt har det vært mye surmuling fra innbilt synske kretser. Noe av den var helt rimelig, om ikke for alles del, som omtalt da programmet gikk. Men en del av den grinete stemningen kom nok primært av at så utrolig mange faktisk hadde forsøkt seg, i fullt alvor, og at ingen var i nærheten av å lykkes.

Få var mer eklatant og eksplisitt på villspor enn de to «synske» som var med i programmet: Linda Thorstensen og Henning Hai Lee Yang. I programmet foreslo Yang at budskapet var: «Det er mye mellom himmel og jord». I virkelighetens verden var teksten altså:

«As any radiation oncologist will tell you, the Reggio claim arose from unwarranted suspicions.»

Men ingen skal beskylde herr Yang for å ta en vill bom med stoisk ro. Nå påstår han i en epost at han hadde helt rett.

Hvordan i all verden kan han hevde det?

En vanlig strategi i spåfolkets verden er å pepre rundt seg med utsagn, og male blinken rundt det som ligner på noe folk bryr seg om og synes passer sånn noenlunde: et mirakuløst treff! I dette tilfellet var det bare mulighet for ett skudd, og blinken var åpenbart noe annet. Så da må man heller forsøke å «male skuddet» på nytt.

Eller bedrive «retrofitting» – tilpasning i etterkant, når fasit finnes. Som er en annen uhyre sentral strategi. Hvordan arter det seg?

Jo, nå skal dere høre. For det første, får vi beskjed om fra Yang, må man gi alle store spåmenn litt rom for å være kryptiske.

Og det er jeg helt enig i. Uten at man gir dem anledning til å være kryptiske for bedre å tilpasse ting i etterkant, uten at man overser grove feil og spådommer som ikke slo til – så blir det ingen store spåmenn igjen.

Så første regel er at budskapet som likefrem ut, selvsagt ikke (nå som budskapet har vist seg å være noe annet) egentlig er likefrem. Det er «kodet».

Hvordan? Legg nå kaffekoppen vekk et øyeblikk, med mindre du har et ekstra tastatur tilgjengelig.

For det første er «himmel» og «jord» to forskjellige ting – og en papirlapp har to forskjellige sider! (Nå, skeptikere, tenker jeg dere fikk noe å tenke på.)

Jo, en papirlapp av den typen alle kunne se meg legge i en konvolutt (og som alle ble informert om) har sjokkerende nok to forskjellige sider. Bortsett fra at det bare sto noe på én av dem, og at den var brettet så man like gjerne kunne si at den hadde fire sider. Så hvis han hadde hatt fire ting, ville det også kunnet passe.

Men det er ikke det eneste som er todelt: Det er også to forskjellige sitater på lappen. Med to forskjellige emner. Og himmel og jord er forskjellige! Dessuten er det stor avstand mellom himmel og jord, og budskapet var på engelsk.

Overbevist nå?

Spesielt det siste blir tillagt stor vekt, så det må virkelig veie tungt. Stor avstand=engelsk.

OK, jeg er heller ikke sikker på at siste del betyr noe for edru mennesker, men det virket sikkert betydningsfullt.

Det siste er «clincheren»: himmel er noe abstrakt og jord noe konkret, og i budskapet var noe høytflyvende og noe konkret. Så det så!

Jeg er ikke helt sikker, men jeg tror den abstrakte «en hvilken som helst strålingsonkolog» er det konkrete. Mens enten «Reggi(o) claim» om et svært konkret (men ikke virkelig) cornea-tyveri, eller det at det var ubegrunnet mistanke skal være det abstrakte.

Jeg bare gjetter. Yang appellerer også her til at leseren skal få det til å passe. En stor spåmann må jo få lov til å være kryptisk.

Uansett er konklusjonen, og for igjen å parafrasere, at han hadde «hundre prosent rett». (Jeg beklager spesielt å utelate direkte sitat her, siden antall utropstegn bidrar ekstra til verdien.)

Vi ser frem til at han forsøker seg med å hente lottogevinst på den måten.

Hvis vi et øyeblikk ser bort fra det latterlige og det patetiske, kan vi fokusere på det typiske i kommunikasjonen. Her kommuniseres klart: det er ikke den innbilt synske, mediet, eller spåmannen selv som skal levere varene – det er mottagerens plikt å tolke det på en slik måte at det føles som et treff. Et bomskudd er bare et treff som ikke er tilstrekkelig forstått, en hendelse som ennå ikke er inntruffet.

Eller som jeg pleier å si i min surmagede skeptiskhet: det er ikke spåmannen, den innbilt synske, eller spådomssystemet som virker – det er klienten som gjør det. Ved å tolke og bruke det som brukes kan på en best mulig måte.

Selv da hender det at budskapet faller flatt fordi det rett og slett blir for eklatant en bom. Og enkelte redningsaksjoner for dårlige spådommer bør en god svi spåmann holde seg unna.

Noen ganger er retrofitting rett og slett retorisk umulig fordi gjettingen ikke lar seg låne til en tilstrekkelig tilpasning. Som når man gjetter på at folk som er døde er levende, eller på at levende er døde. Da kan man jo forsøke å lyve om hva man sa, og håpe på at det relevante publikum ikke sjekker. Hvis publikum gjør det, fungerer det like dårlig som Yangs forsøk på tilpasning her.

Det får det til å se enda mer patetisk ut, og det dokumenterer i tillegg (nok en gang) noe annet: Vår uformelle «showtest» ble faktisk tatt så alvorlig at han føler han må forsøke å få rett.

  • Oi. Den der forklaringen må han ha grubla lenge på! Han skal ha for innsatsen. Jaggu skal han det! *skrattler*



    • Ikke sant?

      Det er så man sliter med at de beste sitatene ble utelatt fra programmet i sin tid. Den dårlige skjulte misunnelsen til (og ekstremt nedlatende holdningen overfor) Joralf Gjerstad ville vært virkelig gull å se på TV.

      Jeg mistenker sterkt at det ville senket salget av «Yang»-varer betraktelig.



  • Avsindig. Tror han på dette selv? Ville hans kunder tro på det hvis de leste det?



  • Jeg fornemmer ondt blod, norsk versjon av Randi vs Geller?



  • Men hvis påstanden om Reggio(?) kom fra usubstansierte antagelser så er vel ikke det i direkte motsetning til påstanden om at det finnes mer mellom himmel og jord… Tror jeg.

    :-)



  • Slik du refererer mailen fra Henning Hei&Hå virker agrumentasjonen hans så kryptisk at jeg ikke henger helt med…kan du sitere selve mailen?



  • Dengang Marcello Haugen levde, var det nok bare en Marcello Haugen i Norge. Og slik er det kanskje også i dag. Det finnes kanskje bare en «Snåsamann» i Norge. Men derimot begynner det etterhvert å bli veldig mange Asbjørn Dyrendaler i vårt land. Men jeg forstår jo at det er viktig med fysiske bevis, og at det er umulig for et blindfødt menneske, ihvertfall hvis det er et tenkende menneske, å tro på noe så dumt som farger.



  • OMG! Har nokon klona Asbjørn?! Har du prov for dette herr Dalsnes?! :-P



  • Så du avviser altså alle utenom en av alle påståtte synske? Da undrer jeg litt på hvordan du velger den du skal tro på når det eneste du kommer med er anekdoter.
    Er det slik, (som du mener i dette innlegget: http://skepsis.no/blog/?p=1067) ,at funnet av elghunden til en fyr fra flatanger holder som bevis på synske evner, men synske heidis referanser (http://www.synskeheidi.com/default.asp?src=google-sy) ikke er gode nok for deg? Fordi for meg er begge like lite holdbare.( hvorfor : http://en.wikipedia.org/wiki/Anecdotal_evidence, http://skepdic.com/testimon.html). Dessuten er jeg litt usikker på hva du mener med «fysiske bevis». Det vil jo være slik at enten er man synsk eller så er man ikke synsk. Hvis det faktisk er slik at man er synsk, burde det da ikke by på noen problemer å vise dette under kontrollerte tester. Dette krever ikke at man forklarer hva som forårsaker disse eventuelle evnene, men snarere slår fast om personene ser/gjetter oftere riktig en hva som ville vært tilfelle ved ren tipping.



  • Jeg må nesten svare Mad Mullah Hastur.

    Nei, helt sikker er jeg jo ikke – det er mulig rødfargen lukter litt annerledes enn den blå.



  • Jøsseball for en oppvisning i selvbedrag, men det skumleste er jo at det garantert finnes folk som nikker anerkjennende og sier «der ja, jeg viste nok at de kunne se det».

    Som en fotnote; les Neil Shubins «Your Inner Fish» folkens, denne burdte vært oversatt ov innlemmet som skolepensum.



  • Asbjørn: Hvorfor bruker du ikke tiden din på å systematisk tilbakevise forskningsrapporter som det hevdes taler for at synskhet fins, istedenfor å dvele ved stråmann Yang. Dette bærer ingensteds hen. Konkurransen på nrk var som å arrangere en høydehoppkonkurranse der man begynner på 3 meter og siden ingen av deltakerne greier 3 meter konkluderer man med at hopping ikke fins. Hvis målet ditt er å overbevise folk om at synskhet ikke fins så syns jeg skepsis.no er dårlig. Hvis det ikke er det som er målet så angrer jeg på at jeg gikk inn hit hvis du skjønner hva jeg mener.



    • Jeg dvelte ved Yangs epost fordi det var (ufrivillig?) morsomt, et festlig studium i bortforklaringer [edit: fra én av storprofitørene i bransjen] og, muligens, et like stort studium selvbedrag. Og noterer ellers at Yang tydeligvis er uenig med deg.

      Jeg er derimot helt enig i at det selvsagt ikke var noen test på om «synskhet» finnes. Men legg merke til hvor mange som mente at de kunne hoppe tre meter. Hvilket det mildest talt ikke finnes noen verdens ting annet enn annonser og dårlige mirakelberetninger (jeg får mer enn min del av dem servert) som skulle tyde på.

      I parapsykologien er det ingenting som tyder på at en eventuell effekt skulle være så tydelig. Eller engang at det finnes nok til å stadfeste en effekt i det hele tatt. Og jeg omtaler den typen forskning en sjelden gang i blant, når jeg har lyst. Som du vil legge merke til er det andre ting som interesserer meg mer.



Du kan følge nye kommentarer på denne bloggposten via RSS 2.0-feeden.