Svinglepestfluensa med assorterte NWO-teorier, mirakelkurer og panikk får, sammen med annen fristende bloggmat ha meg unnskyldt et lite øyeblikk. Sandefjord tingrett har i dag nemlig forkynt dommen i saken Ryke Geerd Hamer hadde anlagt mot staten. Som ovennevnte lenke skulle antyde har jeg vært bittelitt interessert i mannen og saken.

For dem med kort hukommelse hadde mannen som mener at (litt kort) all sykdom skyldes psykiske traumer og at vitenskapsbasert medisin er en jødisk plan for massemord styrt av blant andre paven, anlagt sak mot staten for å få lisens til å praktisere som lege her i landet.

Resultatet overrasker neppe noen. Mannen er åpenbart uegnet til å praktisere. Men når man leser dommen, er argumentene i saken en sann svir i seg selv. Mannen skjøt seg selv i den foten han på forhånd hadde stukket langt inn i munnen.

Den som vil lese hele bør for all del gjøre det. Jeg syntes spesielt to deler var interessante: Oppsummeringen av hvordan Hamers sak ble presentert, og rettens begrunnelse og argumentasjon.

Argumentene til Hamers advokat ser ut som de som ble fremmet av «kvantemedisinerne» og utallige andre alternativbehandlere som mottar kritikk. Men det er sjelden man ser noe så radikalt selvskudd som dette forsøket på argumentasjon:

Det gjøres gjeldende at dødeligheten blant kreftpasienter som behandles
etter tradisjonelle metoder så som cellegift og strålebehandling er opp mot 98 %. Til sammenligning er det ingen av Dr. Hamers pasienter som har dødd alene som følge av den behandling han har tilbudt og gitt. Mens skolemedisinen bygger på 5000 hypoteser, er det Dr. Hamers syn at den nye germanske medisin kun bygger på en hypotese og derav er å betegne som en naturregel.

Det gjøres følgelig gjeldende at Dr. Hamer vil utøve yrket som lege forsvarlig ved
anvendelse av den nye germanske medisin.

For å si det kort: «Jeg gjør som jeg vil, fordi jeg er et geni og alle andre er dumme.»

Påstanden om at man ikke kunne stole på at han ville utføre yrket på forsvarlig vis, får en nokså betydelig støtte gjennom hans egne argumenter. Effektivt sett argumenterer Hamer selv for synet til sin motpart, Staten v/ Helse- og Omsorgsdepartementet.

Det kommer også til syne i det vidunderlige glippet i motargumentet mot at han også har vært så lenge borte fra legeyrket at det i seg selv var noe argument:

Dr. Hamer kan ikke anses for å ha hatt et fravær fra yrket som gjør ham uegnet som lege. Han har vært involvert i kreftbehandling og forskning i alle årene han ikke har hatt autorisasjon og han har hjulpet mange mennesker som blant annet helsepraktiker i Spania.

Var det noen som snakket om å praktisere uten lisens? (En lisens han forøvrig forgjeves søkte om å få tilbake i Tyskland bare kort tid før de første forsøkene i Norge.)

Ellers får vi selvfølgelig Galileo-/Semmelweiss-kortet, her i en av sine reneste former:

Det vises i den forbindelse til Galileo Galileis kamp om å få anerkjennelse for sin oppdagelse av det heliosentriske verdensbildet samt til Dr. Ignaz Philipp Semmelweis skjebne etter å ha forsøkt å påvise sammenhengen mellom leger og jordmødres mangel på håndhygiene og utbredelsen av barselfeber. Galilei ble tvunget til å avsverge sin oppdagelse og Semmelweis endte opp på sinnssykehus etter å flere års motarbeidelse og latterliggjøring. Historien viste imidlertid at Galilei og Semmelweis hadde rett.

Nei, sjansen for å ha rett blir ikke noe større av at andre sier du tar feil. Men det forbløffer noe å se advokaten forsøke å spille et så elendig kort i retten.

Det blir mer forståelig når man leser tingrettens begrunnelse for de høye saksomkostningene han ilegges:

Videre vises det til at saksøker har, til tross for gjentatte oppfordringer fra retten og visstnok også fra egen prosessfullmektig, unnlatt å forholde seg til sin prosessfullmektig og produsert et betydelig omfang av dokumenter og skriv som er blitt sendt retten og saksøkte, som har vært unødvendige for resultatet.

Det kan altså også være grunn til å tvile på om Hamer er den enkleste klienten en advokat kan ha…

Dommen er som sagt en glede å lese, ikke minst som en slags drøm om hvordan man kunne holdt andre ansvarlig for udokumentert behandling de insisterer på å gi. Hamer får beskjed om å dokumentere sin behandling gjennom vanlig forskning. Det kommer klart frem at

Helsemyndighetene må … kunne være trygge på at de leger som har autorisasjon holder seg innen en fast faglig standard. Saksøker holder seg ikke til dette når han
konsekvent avviser anerkjente og dokumentert virksomme behandlingsformer.

Og det blir likeledes sagt i klartekst at «forsvarlighetskriteriet også gjelder for alternativ medisin.» Jeg blir varm om hjertet av følgende sitat:

Det vises i den forbindelse til punkt 21.1.1.7 hvorfra det om vilkåret ”uforsvarlig
virksomhet” hitsettes:
”Helsepersonell som benytter eksperimentelle metoder som ikke er vitenskapelig baserte uten at det er ledd i forskningsprosjekt, uten at det følges opp på en systematisk måte og uten at pasienten er kjent med at det er eksperimentell virksomhet, driver også uforsvarlig virksomhet.”

Dessverre er ikke slike kriterier til videre hjelp mot det uregulerte alternativmarkedet når praksisen ikke utøves av autorisert helsepersonell. Men tanken er god, og det var enda bedre om praksisen var deretter, også utenfor medisin.

Retten noterer også, blant de mange selvskuddene i Hamers sak, at han selv godt dokumenterer at han ikke helt er å stole på:

Saksøker har for retten forklart at han, siden han mistet sin tyske autorisasjon, har
behandlet opp mot 26.000 alvorlig syke pasienter. Følgelig må det kunne legges til grunn at nemnda bygget sin skjønnsmessige vurdering på et korrekt faktum når det ble lagt til grunn at saksøker har behandlet alvorlig syke pasienter uten å inneha noen for form legeautorisasjon. Retten stiller seg bak nemndas vurdering når det konkluderes med at dette forhold gjør at det uansett ikke vil være mulig å ha slik tillit til saksøker som vil være nødvendig for å gi ham autorisasjon som lege.

Amen.

Hamer har, som retten skriver, «tapt saken fullstendig» og idømmes saksomkostninger på over 100 000. Det er ham vel unt.

Men problemet består, i form av alle de tvilsomme disiplene og deres misjonsvirksomhet overfor syke mennesker. Det er ingen grunn til å tro annet ennå enn at de fortsetter som før, med nye tragedier som det uunngåelige resultatet.

Kanskje en tilsvarende runde i retten for dem selv ville hjelpe?

(Takk til Thorstein Korsvold for tips.)