Elsevier er et velkjent og velrennomert forlag som publiserer vitenskapelige tidsskrift på høyt nivå.
De publiserer imidlertid også det rene søppel som for eksempel Medical Hypotheses, og hiver seg inn på markeder der det er penger å tjene. Dermed gir de «respektabilitet» til publikasjoner som sjelden får engang et skrått blikk fra det vitenskapelige samfunnet.
Det har de i større og mindre grad felles med mange andre forlag, som for eksempel Bentham.
Men det er mildt sagt å overdrive profittbegjæret om beskyldningene Orac viderebringer i dag holder stikk. Hvilket de virker å gjøre.
Beskyldningene er som så:
Elsevier har publisert reklame for farmasigiganten Merck, finansiert av Merck, men forkledd som et «vitenskapelig tidsskrift». Det vil si at man publiserer mer eller mindre vitenskapelige artikler som stort sett har én ting til felles: De viser gode resultater for et av Mercks produkter.
For å sitere fra saken i The Scientist:
Merck paid an undisclosed sum to Elsevier to produce several volumes of a publication that had the look of a peer-reviewed medical journal, but contained only reprinted or summarized articles–most of which presented data favorable to Merck products–that appeared to act solely as marketing tools with no disclosure of company sponsorship.
En ting er å publisere reprints, en annen ting å publisere reklame. Men å gjøre det på denne måten, som skjult markedsføring er dypt foraktelig.
Og det er, om vi skal tro gjennomgangen i en rettssak mot Merck nylig, nettopp det som har skjedd. Der ble det avdekket at tidsskriftet mer eller mindre fungerte som en reklamesentral for «forskning» på primært Vioxx og Fosamax:
An «average reader» (presumably a doctor) could easily mistake the publication for a «genuine» peer reviewed medical journal, he said in his testimony. «Only close inspection of the journals, along with knowledge of medical journals and publishing conventions, enabled me to determine that the Journal was not, in fact, a peer reviewed medical journal, but instead a marketing publication for MSD[A].» [Merck, Sharp & Dohme Australia, min anm.]
He also stated that four of the 21 articles featured in the first issue he reviewed referred to Fosamax. In the second issue, nine of the 29 articles related to Vioxx, and another 12 to Fosamax. All of these articles presented positive conclusions regarding the MSDA drugs.
Det finnes en lang rekke (ofte glossy) tidsskrift som er fulle av reklame, med kjappe, enkle artikler. Som ofte fungerer ikke helt ulikt reklame de også. Hva er det som skiller dette fra de andre?
Orac svarer:
It’s not necessarily the quality of the reprinted articles that’s an issue. It’s their packaging in a pseudojournal that’s nothing more than an advertising vehicle for Merck without any disclosure that that’s what the purpose of the journal was!
Som vanlig, dessverre, var det ikke noe stort problem å finne flere andre som kunne gi tidsskriftet et skinn av legitimitet.
Det tar Orac også for seg i passe detalj, så de interesserte kan lese hele.