Det er muligens ikke mye action rundt 11.september-teorier om dagen, men fra det lokale hjørnet er det mye nok.

Som noen kanskje har fått med seg er den bestselgende konspirasjonsfantasten David Ray Griffin invitert til NTNU den 13.mai. Riktignok av trosfrende Emil André Røyrvik, men det er universitetet ved Vitenskapsteoretisk forum som står for arrangementet.

Som synes det er litt pinlig.

Dette er litt pinlig, er professor Jonathan Knowles’ umiddelbare reaksjon da vi ringer ham om saken. …
– Jeg fikk en henvendelse fra Røyrvik ved Sintef med forslag om å invitere Griffin. Sintef ville også stille midler til disposisjon i forbindelse med arrangementet. Jeg reagerte ikke spesielt på navnet da, og sa ja.

Jeg er vagt interessert i hvor på SINTEF disse midlene skulle komme fra, men synes kollega Knowles reaksjon er rimelig: Dette er pinlig for NTNU (og evt også for SINTEF), spesielt i den grad dette blir brukt legitimerende senere.

For på tross av Røyrviks forsikring om at Griffin bare stiller «vel dokumenterte spørsmål», er det han har hatt for vane å presentere ikke helt bagatellmessig og jordnært.

Uten å ha fulgt så nøye med på hva Griffin mener i det siste, gir et lite blikk på historikken muligens et lite inntrykk.

For det første er det ikke nok for Griffin å tenke seg at amerikanske myndigheter kjente til planene og lot det skje (LIHOP), han argumenterer klart og tydelig for at det var amerikanske myndigheter som sto bak (MIHOP).

Alt som tyder på noe annet, ser han ut til å forklare som bl.a. forfalskede data. Det involverer det aller meste, fra alt som har med «the alleged hijackers» til forskningen på de sammenraste bygningene å gjøre.

Her fra artikkelen The American Empire and 9/11:

all the “evidence” that seems to implicate the alleged hijackers, such as cellphone calls, airport photos, and discovered luggage and passports, appears to have been fabricated

Jepp, selv telefonsamtalene fra de kaprede flyene til pårørende var juks:

all the reported calls from the planes, including those from onboard phones, were faked. … if the planes had really been taken over in surprise hijackings, no one would have been ready to make fake cell phone calls.

De pårørende ble lurt av «voice morphing technology» eller løy, antar Griffin. Og terrorister var slett ikke ombord – faktisk var de i live mange år senere. (For en kjapp oversikt over problemene med dette, kan man begynne her, her og her.)

Men dette er bare begynnelsen. Han argumentere også for noe som ligner på en teori om at pilotene må ha fulgt ordre, eller mot flys involvering i det hele tatt, for å unngå flykaprere. Pilotene gjorde nemlig ikke som de skulle:

On 9/11, the absence of hijackers was shown by the pilots who didn’t squawk.

(Ingen kaprere? Sørgelig for slike som Ahmed al-Haznawi som får underkjent «martyriet» sitt. Det ville sikkert vært en trøst at bin Laden ser ut til å anerkjenne dem alle.)

Betyr det at Griffin avviser flykapringer at han de facto mener pilotene begikk selvmord etter ordre? For selv om han mener at Flight 93 ble skutt ned, ikke styrtet i et passasjeropprør, er det vel ingen tvil om at de andre flyene ble flydd inn i bygninger?

For Griffin har ikke det jeg vet eksplisitt sagt noe som plasserer ham blant «no planers» – de som ikke tror fly var involvert. Riktignok har han ikke vært begeistret for idéen om at Flight 77 traff Pentagon, ut fra nok en gang misforståtte premisser:

photos were taken by Associated Press among others that show that there’s absolutely no sign of the plane in front of the Pentagon. Finally, how could a commercial aircraft attack the Pentagon, which has to be the most defended place on the face of the earth? It is surrounded by batteries of missiles which are geared to attack any aircraft that does not have a friendly transponder. Only a military aircraft would have a friendly transponder. The very fact that whatever hit the Pentagon was not shot down suggests very strongly that whatever it was, it was not a commercial aircraft, and it was some sort of military aircraft.

Problemene er nok en gang legio. Noe han muligens har innsett, for senere aksepterer han tilsynelatende at kroppsrester funnet i og ved Pentagon etter kræsjet inneholder DNA fra passasjerene på Flight 77.

Nå er det bare at de fem uidentifiserte skulle tilhøre kaprerne som ikke kan eksistere han tviler på:

According to a summary of this pathology report by Andrew Baker, M.D., the remains of 183 victims were subjected to DNA analysis, which resulted in “178 positive identifications.”

Så lenge han ikke må akseptere kaprere, virker det å være noe greiere for ham. Og det må være noe enklere å akseptere at det tross alt var passasjerflyet, ettersom han da slipper å avvise så mye påviselig kjent informasjon.

Ikke at det spiller så stor rolle.

Griffin er ikke fornøyd med å implisere regjeringen, alle som må ha vært involvert i fabrikkeringen av alle etterforskningsdata om terroristene, piloter, eller en og annen pårørende.

Han må også ha med det mest spektakulære, nemlig sammenraset av World Trade Center-bygningene. Det kan ikke ha vært tilstrekkelig med flykræsj og brannskader, fordi, vel, fordi han ikke kan akseptere det.

For å få det til å gå opp, tyr han til de vanlige teknikkene, skriver Ryan Mackey (pdf).

Lett oppsummert fra en svært lang og detaljert gjennomgang, viser Mackey at Griffin overser eller misrepresenterer informasjon som ikke passer, dikter rundt NIST-rapporten og jevnt over anser NIST for å bedrive bevisst misinformasjon – i likhet med alle andre instanser som leverer konklusjoner han ikke liker:

both NIST and the government know that the official theory is false. They know that the buildings were brought down by explosives in the procedure known as “controlled demolition.” (Griffin, sitert i Mackey s.61)

Den vitenskapelige gjennomgangen av kollapset avvises totalt. Det er alt sammen bare fusk.

Og mer enn det.

De som kommer frem til noe annet enn Griffin har som vi ser en tendens til å bli beskyldt for å bedrive «cover up» og være del av sammensvergelsen, enten med å drepe eller med å dekke over drap. Informasjon som ikke passer teorien blir tilskrevet fusk, og inkorporert som bevis for en slik sammensvergelse. Som dermed blir litt større.

Det er mulig Røyrvik – som har skrevet minst like tøvete om dette selv – synes dette er å stille «godt dokumenterte spørsmål». Og at dette er å være «forsiktig» med henblikk på å fremme egne hypoteser.

For andre er det ikke sikkert det ser slik ut.