Fiendebilder kan mobilisere til mye rar og irrasjonell atferd. De dehumaniserer, fordreier og fovrenger en langt mer kompleks virkelighet. Noen lever godt på det. Fiendebilder brukes ikke minst kynisk og aktivt fra ulike ideologiske og politiske maktsentra for å skaffe støtte til egne prosjekt.
Alt det er velkjent. Det er imidlertid sjelden godt synlig fra innsiden av et ideologisk system. Da hjelper det ikke noe særlig med miljøer som nekter for at de i det hele tatt har fiendebilder. Som litt for store deler av alternativmiljøet.
Grunnen til at jeg bringer det på banen er Amagasinets skriverier om Fortodol og den velkjente, kyniske mannen bak.
Jeg nevnte forrige gang at mannen (Kurt Donsbach) har et rulleblad av nokså fyldig karakter. Han har presentert falske mirakelkurer i fleng, operert med egne «universitet» og «institutt», solgt tulleprodukter, og jukset seg gjennom det meste av de siste snart førti årene.
Hva gjør man når et slikt rulleblad blir kjent?
Vel, hvis du er innenfor den rette bransjen skryter du av det. Og slik en rekke andre som har blitt tatt gjentatte ganger, fremmer Donsbach bare sin egen rolle som uredd forkjemper. Det er ikke varene og tjenestene hans det er noe i veien med – det bare viser hvor redde fiendene hans er.
Og i enkelte miljøer blir den slags slukt fullstendig rått. På spørsmål fra Amagasinets journalist svarer ansvarlig hos den norske importøren:
Kurt Donsbach har lenge vært kontroversiell i USA, fordi han har turt å utfordre den sterke legemiddelindustrien der. Men produktene hans er godt dokumentert, og det har fulgt gode analysesertifikater med alle leveranser til oss.
Det at han har vært «kontroversiell» – en eufemisme for arrestert og domfelt for en rekke forhold – blir det paradoksalt nok dokumentasjon på hans pålitelighet.
For en mann som lyver om selv den verdiløse delen av sine kvalifikasjoner og sine produkter, som gjentatte ganger er arrestert og dømt for det samme – det er da ikke noe i veien for å stole på at han ikke forfalsker noe annet?
Det er da ikke som om han, la oss si, har solgt tilskudd som har inneholdt noe annet enn det som står på deklarasjon fra tidligere?
In 2001, at Hospital Santa Monica, one patient was advised to inject herself at home with “neuropeptides” to treat arthritis, saying it would “re-program” her body’s T-cells. FDA tests revealed that the “neuropeptide” contained a steroid not disclosed on the packaging or labels. The patient paid thousands of dollars for the drugs and injected herself for six years, leading to severe bone-density loss.
For å ta ett eksempel. (Mer om dette og andre, nyere saker i forbindelse med siste arrestordre.)
Et lite inntrykk: Hvis denne mannen og hans institusjoner kjemper en heroisk kamp, er det helst for egen lommebok.
Daglig leder for Bringwell Norge fortsetter med å fortelle at de fortsatt vil å selge Fortodol – dog garantert uten Nimesulid – og virker generelt å synes det er lite å mase så mye om. Og samtidig avslører en interessant holdning til hva kosttilskudd er:
Det er viktig å huske at helsekostprodukter ofte er et alternativ til legemidler som hvert eneste år gir dødelige bivirkninger, sier hun.
Kosttilskudd som alternativ til legemidler?
Jo, det er noe sånt Donsbach ivrer for også. Som for eksempel når han foreslår Fortodol mot kreft i bukspyttkjertelen.
Vi får håpe og anta at det ikke var noe sånt som ble ment hos Bringwell. Det er deprimerende nok som det er. Og et selskap som tar for gitt at de som legger seg ut med tilsynsmyndigheter egentlig er helter i kamp mot et ødeleggende system, er muligens ikke et selskap man bør være alt for sikker på at har veldig imponerende interne rutiner heller.
Kudos til Tonje Egedius og Amagasinet for en utmerket artikkel som tar for seg det problematiske med et stort felt der kontrollene er minimale, og holdningene om enn idealistiske (også) ikke alltid de beste når det gjelder kundens sikkerhet.