Skepsisbloggen: Kritisk undersøkelse av det uforklarlige, det utrolige og det marginale.

«NWO»-myten. Litt om opphav, spredning og endringer

(Det er på tide å planlegge neste semester, og jeg skal tilbake til den mer konkrete konspirasjonskulturen igjen. Jeg er litt rusten, så jeg har kladdet en liten snutt mens jeg kikker gjennom pensum på nytt.)

Den 11.september 1990 holdt George Bush den eldre en tale for den amerikanske kongressen. Irak hadde invadert Kuwait, amerikanske soldater var sendt til grenseområdet mot Saudi-Arabia, og det var på tide å selge en krig ved hjelp av visjoner. I talen sa Bush blant annet at:

The crisis in the Persian Gulf, as grave as it is, also offers a rare opportunity to move toward an historic period of cooperation. Out of these troubled times, our fifth objective—a new world order—can emerge: A new era—freer from the threat of terror, stronger in the pursuit of justice and more secure in the quest for peace. An era in which the nations of the world, east and west, north and south, can prosper and live in harmony.

A hundred generations have searched for this elusive path to peace, while a thousand wars raged across the span of human endeavor, and today that new world is struggling to be born. A world quite different from the one we’ve known. A world where the rule of law supplants the rule of the jungle. A world in which nations recognize the shared responsibility for freedom and justice. A world where the strong respect the rights of the weak.

Hykleri og ironi til side hører utsagnet tydelig hjemme i en bestemt tradisjon og ble aktualisert av en epoke der gamle konflikter ble mindre aktuelle:

The most widely discussed application of the phrase of recent times came at the end of the Cold War. Presidents Mikhail Gorbachev and George H.W. Bush used the term to try to define the nature of the post Cold War era, and the spirit of great power cooperation that they hoped might materialize.

Den politiske tradisjon utsagnet kommer ut av var ikke uten sine kritikere. Og det var heller ikke den eneste den ble mottatt i. I løpet av kort tid var det ikke de reellt problematiske og/eller diskuterbare sider ved visjonene om «en ny verdensorden» slik de var forsøksvis tenkt som ble forbundet med uttrykket «NWO». Det var en annen og tildels langt mørkere arv som kom til uttrykk, først preget av høyreekstrem frykt for en «verdensregjering».

Det er en lang og komplisert historie bakom. I lengre perspektiv handler det både om nasjonalisme av typen som kalles for politisk nativisme kombinert med tankemoduset «grand conspiracy», og om mindre ekstreme former for mistanke mot konsentrert politisk og økonomisk makt. Det er et kontinuum som inkluderer teorier av typen som blir presentert i Sions vises protokoller og de villere Illuminatus-teoriene på den ene siden og enklere populistisk kritikk på den annen.

I den relativt korte tidshorisonten handler det blant annet om den kalde krigen. Amerikansk høyrepopulisme og høyreekstremisme mottok ulike varianter av utopier om en verdensregjering som – i utopiske varianter – skulle frelse oss fra nye verdenskriger og styre mot en rettferdig og rasjonell fordeling som kommunistisk propaganda. «One Worldism», kalte John Birch Society det, og det var bare den «vakre» overflaten på en kommunistisk konspirasjon for å ødelegge alle frie samfunn.

Og de var langt fra de eneste. Som Chip Berlet og Matthew Lyoons skriver i right-Wing Populism in America hadde frykten for «One World Government» lenge dominert i både det kristne og det sekulære «Hard Right» (som de kaller det). Når Bush tok til orde for en «ny verdensorden» ga det gjenklang i et profetisk orientert kristent høyre som ventet på Antikrist og dommedag like mye som det gjorde i en sekulær variant som fryktet USAs undergang under FN og/eller en verdensdiktator.

For den kristne varianten inngikk dette i blant annet populære teorier om «sekulær humanisme» som en farlig trussel mot kristenheten, i allianse med (eller bare en lett forkledd variant av) New Age, som ville være den religion Antikrist skulle fremme.

Blant dem som var tidlig på banen med «NWO» som spesifikk betegnelse på visjonene til den store konspirasjonen, var televangelisten og den president-aspirerende Pat Robertson blant de fremste. Boken The New World Order kom i 1991, og var en typisk syntese for tiden: Han hentet frem gamle Illuminatus-frimureri-teorier knyttet til symbol og tekst på dollarseddelen («Øyet i pyramiden» og «Novus Ordo Seclorum» ble begge gjort til frimurersymbol). De ble knyttet til den franske revolusjon (selvsagt), til okkultisme og kommunisme. For å få det til å gå opp med en i hans kretser vanlig tolkning av Johannes Åpenbaring som profeti, ble de også knyttet til en «mysteriereligion» – den som skal komme i de siste tider som et ekko av «det gamle Babylon». Og for å dokumentere sin plass solid i amerikansk anti-kommunistisk tradisjon av den noe høyrerorienterte typen, knyttet han okkultistiske hemmelige selskap videre til Marx og Lenin.

Robertson fulgte en arv fra den britiske fascisten Nesta Webster, inkludert antisemittiske allusjoner – blant annet knyttet til mordet på Abraham Lincoln…

Ikke alt dette tankegodset slo like godt an i mindre fundamentalistiske eller dommedagsorienterte kretser. Men både det svært religiøse og det mer «sekulære» «Hard Right» kunne enes om den nasjonalistiske idéen: FN utgjorde en fare. Fra begge kretser kunne man høre fortellinger om at soldater med FNs hjelmer sto klare til å invadere USA (snart, veldig snart). Og at egen regjering sto til tjeneste for den kommende verdensregjering, med blant annet konsentrasjonsleire klare for alle patrioter.

NWO ble en teori som tok opp i seg det meste av tidligere teorier: infiltrasjon av legale institusjoner, implantering av kontrollerende mikrochips (før HAARP ble lansert som tankekontrolltårn), hemmelige væpnede aktører i svarte helikoptere – og hemmelige selskap bakom det hele.

Militia-bevegelsen er en fascinerende historie i seg selv, men NWO-teoriene kom ikke derfra, og de forble ikke der. Snarere var problemet at så lenge de ble forbundet med ekstremhøyre, ville de snarere ha mindre enn mer suksess.

For å bygge broer til nye miljøer, for videre suksess, var «NWO-memet» avhengig av noen tilknytningspunkter til andre. Konspirasjonslogikken og oppkoblingen til andre konspirasjonsteorier var én viktig bro. Svarte helikoptere, korrupte myndigheter og implantater var også vanlige elementer i enkelte UFO-konspirasjonsteorier. UFOlogi av den konspirasjonsorienterte sorten ble dermed en bro over og inn i mer venstreorienterte alternativmiljøer, skriver Michael Barkun i A Culture of Conspiracy.

Jeg har alltid vært litt tvilende til at koblingen direkte til ufologi er så viktig. Det ser for meg mer ut som om det er hele bredden av den konspirasjonsorienterte delen av «okkulturen» – og derfra med bro til resten av okkulturen – som er det viktige tilknytningspunktet. Et av kjerneeksemplene hans er da også Jim «svarte helikoptre» Keith, som i den grad han var interessert i UFO sjelden var noen sterkt troende. Derimot var han, med tilknytningen som skribent til Steamshovel Press, plassert midt i konspirasjonskulturen mer allment.

Keith kan tidvis høres ut som et ekko av Robertson, uten de eksplisitt kristelige referansene: Verden står i fare for å bli kontrollert av en okkultistisk sammensvergelse dominert av frimurere og Illuminati, «finanseliten» er kontrollerende (og består av Rotschildene og den slags), de opererer gjennom FN – og de er støttet av den trilaterale kommisjonen, «Skull and Bones», CIA etc etc. Men Keith var også svak for Baigent og Leighs Holy Blood, Holy Grail, og tok med seg «Jesu blodslinje» som en slags apokalyptiske kandidater til «verdenskonge» (i år 2000).

Keith hadde solid motkulturell bakgrunn, og en spredning av NWO-teorier fra denne kanalen, kunne nok, slik Barkun hevder, bidra til å fjerne noe av det høyreekstreme stigmaet fra teoriene. Til gjengjeld ble det nok mer tydelig alternativt.

Samtidig fantes en annen bro over til det mer sekulære og intellektuelle venstre gjennom en felles mistanke mot myndigheter, globalisering og big business. Det er en kombinasjon av de to siste, mener Alasdair Sparke (i Conspiracy Theories in American History) som har hatt sterkest gjennomslag på 2000-tallet.

De har hatt gjennomslag på flere forskjellige måter. Logikken i slike omfattende teorier tilsier en åpenhet mot erfaring og interesse som gjør at elementer kan legges til eller trekkes fra etter interesse. Det gjør at enhver gruppe med en mistanke og en frykt kan se sine egne felt i lys av teorien og gjøre endringer. Samtidig gjør det feltet attraktivt for underholdningsindustrien. Det gir potensielle spenningsfortellinger som kan gå i alle mulige forskjellige retninger, med komplott inne i komplott og snedige vrier tilgjengelig bare ved å låne fra litt forskjellige eksisterende fortellinger.

Logikken rundt «fact-fiction reversal» i konspirasjonsteoretiske miljøer gjør at man så fritt kan låne fortellingene inn igjen. Gjerne med en liten vri. Og ikke alltid bevisst som i David Ickes bruk av TV-serien V.

Resultatet er blitt en hærskare ulike teorier som på den ene side har lite annet enn forkortelsen felles. De varierer fra Noam Chomskys nokså lett konspiratoriske omtale av «New World Order» som en verdensorden der den nye verden gir ordre, til varianter der NWO er skjulte grupper i allianse med like skjulte utenomjordiske. På den annen side bringer de så mange felles mistanker til torgs at det som var «fringe» i praksis blir mer mainstream, mens mer gjennomtenkt kritikk blir stemplet som «det samme» – og, som Chip Berlet har kommentert, grensene mellom høyre og venstre tildels blir opphevet.

  • “finanseliten” er kontrollerende (og består av Rotschildene og den slags) (…) – og de er støttet av den trilaterale kommisjonen, “Skull and Bones”, CIA etc etc.

    Gitt at noen her er interessert i info. akkurat dette stemmer vel isolert sett. Disse organisasjonene (med mulig unntak av S&B) har en enorm makt som ikke er underlagt demokratisk kontroll. I tillegg står du i fare for å blande sammen hele den gigantiske globaliseringskritiske bevegelsen med de mest primitive utslagene av amerikansk «NWO»-tull.

    Når det gjelder banksystemet, kan det være en idé å se nærmere på hvordan det faktisk fungerer. Prøv f.eks. Money as Debt, som forklarer hvordan «fractional reserve banking» og et pengesystem basert på kreditt nødvendigvis må ruinere vanlige folk på lang sikt, i tillegg til at det i praksis er svindel:

    http://www.youtube.com/watch?v=vVkFb26u9g8

    Kortere fra republikaneren Ron Paul: http://www.youtube.com/watch?v=qnbQU4y5FYQ

    Og hva med denne Fed, som faktisk styrer store deler av hverdagen VÅR? Er den under demokratisk kontroll? Tror du det, MÅ du se denne kongresshøringen av Feds «Inspector General»: http://www.youtube.com/watch?v=cJqM2tFOxLQ



  • Og vi følger med spenning Ron Pauls lovforslag om å revidere The Federal Reserve Bank for første gang i historien. Vil kjeltringene omsider bli avslørt?

    Lovforslagene er:
    HR 1207 (Audit the Fed)
    S 604 (Abolish the Fed)


    http://www.govtrack.us/congress/bill.xpd?bill=h111-1207
    http://www.infowars.com/ron-paul-on-the-alex-jones-show-their-time-has-come-audit-the-fed/
    http://www.infowars.com/you-did-it-bill-to-audit-the-fed-to-go-to-house-floor/
    http://www.infowars.com/hr-1207-battle-to-audit-the-fed-has-only-just-begun/



  • Rettelse: revidert for første gang på 59 år.



  • Nei ifølge Asbjørn «Yellow journalism» Dyrendal så er nok Federal Reserve en demokratisk og åpen institusjon, med full innsikt fra folket…………
    Jeg venter fortsatt på hva Asbjørn Dyrendal mener at «New World Order» er, hva mener Obama, Brown, Merkel, Zarkozy, Blair og Støre når de sier at vi trenger en «New World Order», Dyrendal?



    • Hva tror du de mener Ole? Verden venter i spenning på din knivskarpe analyse.



  • Nei Asbjørn, det er du som er fagmannen og som har satt deg grundig inn i dette her, jeg vet ingenting jeg.
    Når Støre, Kissinger, Merkel, Brown, Blair, Bush, Obama, Zarkozy, Clinton og Brzezinski alle bruker betegnelsen «New World Order» så mener de noe med det? Men hva?
    Og snakker de alle om det samme?



  • Et ekstra spørsmål til Asbjørn Dyrendal hvis jeg kan få lov: Er Ron Paul en konspirasjonsteoretiker, Asbjørn?



  • Ole:
    Obama, Brown, Merkel, Zarkozy, Blair og Støre snakker selvsagt om den hemmelige super-regjeringen.

    Det er da helt åpenbart? Selv om det er en superhemmelig plan for verdensherredømme er det nemlig lett å forsnakke seg, spesielt i taler og andre stressende situasjoner.

    Bare så synd at det kun er CT’ere som legger merke til det, og skjønner hva som skjer. Stå på Ole!! Hvis du skriver tilstrekkelige med poster på internett så vil folk skjønne hva som skjer!!



  • Eirik, vil du ikke svare på det fordi du ikke vet det?



  • Leste du ikke svaret mitt?



  • Beklager at jeg spurte. Det er visst uinteressant for deg, skjønner.
    Men litt rart at du må svare så nedlatende, har du det bra med deg selv?



  • Ja.

    Selv om jeg er litt engstelig for den hemmelige verdensordenen som snart skal gjøre livet surt for meg. Jeg kvier meg sånn.



  • Jeg for min del setter pris på våre nye verdensherskere.

    PS: Den sjekken er ikke kommet i posten ennå.



  • Akkurat. Så moralen er: spør aldri hva en politiker mener – da er du ein gal konspirasjonsteoretiker



  • Ja, Ole. Aldri still spørsmål til noen!! Det er moralen.



  • Skepsis er vel kroneksempelet på doublethink og newspeak.



  • IMF kommer til å ta over mye av makten i store deler av Europa nå som de fleste statene ser ut til å gå konkurs.

    Dette er fakta, og det er politikerne som har styrt alt dit.

    Så er spørsmålet om dette skyldes udugelighet, landssvik eller begge deler.

    I tillegg har man denne Bank of International Settlements, «sentralbankenes sentralbank». Et lite sitat fra Wikipedia, http://en.wikipedia.org/wiki/Bank_for_International_Settlements

    «As a result of allegations that the BIS had helped the Germans loot assets from occupied countries during World War II, the United Nations Monetary and Financial Conference recommended the «liquidation of the Bank for International Settlements at the earliest possible moment.» This task, which was originally proposed by Norway and supported by other European delegates, as well as the United States and Morgenthau and White, was never undertaken».

    Denne organisasjonen er også ekstremt mektig. Den er dessuten ikke underlagt rigid demokratisk kontroll. I disse dager når sentralbankene gis skylden for nød og elendighet over hele verden, bør man kanskje ikke kimse av kritikk som dette.

    Altså, det finnes gigantiske og ekstremt mektige aktører uten mandat i folket som styrer samfunnsutviklingen. Hvis dette gjør meg til en NWO-konspirasjonsklovn, så gjerne det.



  • «IMF kommer til å ta over mye av makten i store deler av Europa nå som de fleste statene ser ut til å gå konkurs»

    Er det din prognose? At de fleste stater i Europa går konkurs?.. Herlig konspiratorisk innledning!! Ikke heng deg opp i realisme eller etterettelighet! Kjør på!!

    «Dette er fakta»

    Tja…jo. Mange vil vel kalle det ren spekulasjon. Men en god konspirasjonsteoretiker kan ikke henge seg opp i slike detaljer. Husker du den gangen vi snakket om kildebruk? Bra du fremdeles ignorerer det. Det ødelegger strengt tatt flyten i historien.

    «Så er spørsmålet om dette skyldes udugelighet, landssvik eller begge deler»

    Jepp. Eller vent! Hvem og hva er det egentlig du snakker om? Islandske økonomer og finanskrise? Snakk om å sparke noen som ligger nede..

    Om BIS: «Denne organisasjonen er også ekstremt mektig»

    Fysj! Hvem har gitt dem retten til det?? (Selv om BIS er enstemmig vedtatt og oppeholdt av folkevalgte regjeringer(stort sett), slik folkeretten fungerer den dag idag), er det en hån mot oss vanlige jordnære folk at de går og flotter seg i Sveits med makten sin.

    «Den er dessuten ikke underlagt rigid demokratisk kontroll»

    What?! Har noen slått full alarm om at sentralbanksjefer ikke er på valg, men at de blir utnevnt som alle andre embetsmennsstillinger? (riktignok av folkevalgte, som skal sikre demokratisk legitimitet, men detaljer, detaljer…)

    Jeg er enig med deg at det er dårlig idè. En sentralbank bør ikke drives langsiktig av flinke fagfolk, men av innvalgte yrkespolitikere. Slik kan banken til enhver tid snu kappen etter vinden etter påvirkning fra det til enhver tid gjeldende politiske klima.

    «Altså, det finnes gigantiske og ekstremt mektige aktører uten mandat i folket som styrer samfunnsutviklingen»

    Ja, det er en hån mot demokratiet at det i det hele tatt finnes uavhengig forvaltning som ikke svarer direkte for folkevalgte organer, slik som Datatilsynet, Norges Bank, Domstolsadministrasjonen, osv.

    Udemokratisk fjolleri.

    «Hvis dette gjør meg til en NWO-konspirasjonsklovn, så gjerne det»

    Kommentar overflødig?



  • Eirik: «Er det din prognose? At de fleste stater i Europa går konkurs?..»

    Ja, og det er heller ikke noen særlig kontroversiell spådom.

    Island, Latvia, Ungarn, Ukraina, Hellas og Irland er allerede under vann. Storbritannia, Spania, Italia, Sverige, Østerrike, Portugal, kanskje Sveits og det meste av Øst-Europa ligger syltynt an. De fleste av disse landene sliter mye mer økonomisk enn utskjelte USA.

    Delvis på grunn av forgubbing av befolkningen, delvis på grunn av mangel på fossil energi, delvis på grunn av sentralbankpolitikk og nyliberal politikk kombinert med et kredittbasert pengesystem som på lang sikt er nødt til å utarme middelklassen og dermed hele økonomien.

    Når staten er konk, tar IMF normalt over styringen.

    Alt dette er utenfor konspirasjonsdomenet. Dette er makroøkonomi.

    «What?! Har noen slått full alarm om at sentralbanksjefer ikke er på valg, men at de blir utnevnt som alle andre embetsmennsstillinger?»

    Mange, og da mener jeg MANGE, helst i USA, har slått full alarm om at sentralbankene ikke jobber for folkets interesser, men for å gjøre de aller rikeste enda rikere. Ben Bernanke stemmer ikke SV. Den forrige sentralbanksjefen Alan Greenspan var en av Ayn Rands nærmeste venner og ideologiske støttespillere. Rand har «rasjonell egoisme» som en av pillarene i filosofien sin, noe som gjør det riktig å være på vakt overfor illojalitet.

    Den norske sentralbanken har forresten lite eller ingen makt, siden vi må følge rentenivået som settes i USA og delvis EU.



Du kan følge nye kommentarer på denne bloggposten via RSS 2.0-feeden.