Skepsisbloggen: Kritisk undersøkelse av det uforklarlige, det utrolige og det marginale.

Litt forsinket – om «B17», Singhs spinal trap og matpåstander

Ferien har herjet med både evne og vilje til å orientere seg. Men siden andre velvillige sjeler stadig følger bedre med, tenkte jeg å ta en liten oppsamling før ferien formelt er over. (For den akademiske forståelsen av «ferie», se her.)

Først litt presseros. Som ikke akkurat til noen forandring går til VGs Francis Lundh. Først denne historien om at også norske pasienter som har tydd til B17/laetrile/amygdalin «har blitt cyanidforgiftet og har trengt sykehusbehandling med motgift». Hvilket dessverre ikke kom som noen overraskelse. Det er mye annet bra i samme artikkel. (Og for dem som ikke har lest dem – klikk for all del på historiene om Gunn Hild Lem og besøk bloggen hennes.)

Samme Lundh står bak denne saken om manglende dokumentasjon for helsepåstander knyttet til matvarer og European Food Safety Authority (EFSA) som gjennomgår de samme. Og, sammen med Ida Aalen, en sak om litt vel mye melking av frykt for svineinfluensa, i form av nokså unødvendig dyr «informasjon» som finnes bedre og gratis online. Saken ble opprinnelig tatt opp av Smaalenene.nos Helge Mathisen. (Kudos!)

Så må jeg muligens være, på tross av Dr. Austs selvkritikk, den siste av skeptiske bloggere som tar opp bloggstafetten med Simon Singhs opprinnelige kritikk av kiropraktikk. Minus setningen han er saksøkt for.

Beware the spinal trap
Some practitioners claim it is a cure-all, but the research suggests chiropractic therapy has mixed results – and can even be lethal, says Simon Singh.

You might be surprised to know that the founder of chiropractic therapy, Daniel David Palmer, wrote that “99% of all diseases are caused by displaced vertebrae”. In the 1860s, Palmer began to develop his theory that the spine was involved in almost every illness because the spinal cord connects the brain to the rest of the body. Therefore any misalignment could cause a problem in distant parts of the body.

In fact, Palmer’s first chiropractic intervention supposedly cured a man who had been profoundly deaf for 17 years. His second treatment was equally strange, because he claimed that he treated a patient with heart trouble by correcting a displaced vertebra.

You might think that modern chiropractors restrict themselves to treating back problems, but in fact some still possess quite wacky ideas. The fundamentalists argue that they can cure anything, including helping treat children with colic, sleeping and feeding problems, frequent ear infections, asthma and prolonged crying – even though there is not a jot of evidence.

I can confidently label these assertions as utter nonsense because I have co-authored a book about alternative medicine with the world’s first professor of complementary medicine, Edzard Ernst. He learned chiropractic techniques himself and used them as a doctor. This is when he began to see the need for some critical evaluation. Among other projects, he examined the evidence from 70 trials exploring the benefits of chiropractic therapy in conditions unrelated to the back. He found no evidence to suggest that chiropractors could treat any such conditions.

But what about chiropractic in the context of treating back problems? Manipulating the spine can cure some problems, but results are mixed. To be fair, conventional approaches, such as physiotherapy, also struggle to treat back problems with any consistency. Nevertheless, conventional therapy is still preferable because of the serious dangers associated with chiropractic.

In 2001, a systematic review of five studies revealed that roughly half of all chiropractic patients experience temporary adverse effects, such as pain, numbness, stiffness, dizziness and headaches. These are relatively minor effects, but the frequency is very high, and this has to be weighed against the limited benefit offered by chiropractors.

More worryingly, the hallmark technique of the chiropractor, known as high-velocity, low-amplitude thrust, carries much more significant risks. This involves pushing joints beyond their natural range of motion by applying a short, sharp force. Although this is a safe procedure for most patients, others can suffer dislocations and fractures.

Worse still, manipulation of the neck can damage the vertebral arteries, which supply blood to the brain. So-called vertebral dissection can ultimately cut off the blood supply, which in turn can lead to a stroke and even death. Because there is usually a delay between the vertebral dissection and the blockage of blood to the brain, the link between chiropractic and strokes went unnoticed for many years. Recently, however, it has been possible to identify cases where spinal manipulation has certainly been the cause of vertebral dissection.

Laurie Mathiason was a 20-year-old Canadian waitress who visited a chiropractor 21 times between 1997 and 1998 to relieve her low-back pain. On her penultimate visit she complained of stiffness in her neck. That evening she began dropping plates at the restaurant, so she returned to the chiropractor. As the chiropractor manipulated her neck, Mathiason began to cry, her eyes started to roll, she foamed at the mouth and her body began to convulse. She was rushed to hospital, slipped into a coma and died three days later. At the inquest, the coroner declared: “Laurie died of a ruptured vertebral artery, which occurred in association with a chiropractic manipulation of the neck.”

This case is not unique. In Canada alone there have been several other women who have died after receiving chiropractic therapy, and Edzard Ernst has identified about 700 cases of serious complications among the medical literature. This should be a major concern for health officials, particularly as under-reporting will mean that the actual number of cases is much higher.

If spinal manipulation were a drug with such serious adverse effects and so little demonstrable benefit, then it would almost certainly have been taken off the market.

Simon Singh is a science writer in London and the co-author, with Edzard Ernst, of Trick or Treatment? Alternative Medicine on Trial. This is an edited version of an article published in The Guardian for which Singh is being personally sued for libel by the British Chiropractic Association.

(Takk til Nils Andreas Erstad, Erik Arnesen, Ole Irgens og Gunnar Tjomlid for tips/påminnelser.)

  • «Først litt presseros. Som ikke akkurat til noen forandring går til VGs Francis Lundh. Først denne historien om at også norske pasienter som har tydd til B17/laetrile/amygdalin “har blitt cyanidforgiftet og har trengt sykehusbehandling med motgift”. Hvilket dessverre ikke kom som noen overraskelse»

    Studiene som er lagt med falsifiserer fjaset ditt, så det er kanskje på tide å gi seg med anti laetril predikeringen din?

    Syrigos KN, Rowlinson-Busza G, Epenetos AA. In vitro cytotoxicity
    following specific activation of amygdalin by beta-glucosidase conjugated to a bladder cancer-associated
    monoclonal antibody. Int J Cancer. 1998;78:712-9

    Kwon HY, Hong SP, Hahn DH, et al. Apoptosis induction of Persicae Semen extract in human
    promyelocytic leukemia (HL-60) cells. Arch Pharm Res. 2003;26:157-61

    Fukuda T, Ito H, Mukainaka T, et al. Anti-tumor
    promoting effect of glycosides from Prunus persica seeds. Biol Pharm Bull. 2003;26:271-3

    Stock CC, Martin DS, Sugiura K, et al. Antitumor
    tests of amygdalin in spontaneous animal tumor systems. J Surg Oncol. 1978;10:89-123



    • Til Jacob: Gudene forby at noen skulle påpeke at kvakksalvernes udokumenterte behandlingsformer kan ha dokumenterte skadevirkninger…

      Cyanidforgiftning ved «behandling» med laetril/amygdalin etc er velkjent og rimelig godt dokumentert opp gjennom årene, i alt fra dyremodeller til mennesker. For bare å ta to eksempler (det er mange flere):

      CG Moertel, TR Fleming, J Rubin, LK Kvols, G Sarna, R Koch, VE Currie, CW Young, SE Jones, and JP Davignon. A clinical trial of amygdalin (Laetrile) in the treatment of human cancer. NEJM Volume 306:201-206 January 28, 1982

      Jonathan Bromley, MBChB, Life-Threatening Interaction Between Complementary Medicines: Cyanide Toxicity Following Ingestion of Amygdalin and Vitamin C. The Annals of Pharmacotherapy: 2005, Vol. 39, No. 9, pp. 1566-1569

      Ellers kan jeg ikke se at det er skjedd noe stort gjennombrudd for laetril/amygdalin/B17 i behandling heller, som vel er det du egentlig forsøker å ta opp. Som før er det enkelte potensielt interessante pekere, noen muligheter og enkelte resultat som er svakt lovende. Men det kan etter hva jeg forstår knapt nok kalles tilstrekkelig til at det er noen saklig grunn til å forsøke på nytt med kliniske prøver. Det eneste som trekker i den retning er at skruppelløse/tankeløse mennesker fortsetter å tilby dyr «behandling» og kunder fortsetter å kjøpe den, uten at vi vet noe særlig mer enn at det ikke ser ut til å virke pålitelig for noen tilstand og at det kan få tildels alvorlige bivirkninger.



  • Asbjørn Dyrendal: Men det kan etter hva jeg forstår knapt nok kalles tilstrekkelig til at det er noen saklig grunn til å forsøke på nytt med kliniske prøver.

    Hvilket er nesten ordrett konklusjonen som Stock et al kommer med i sin artikkel.



  • Morsomt. Det er tilfeldig. Jeg forsøkte å kikke på den og de andre (tildels igjen) i dag tidlig, men uninett hadde problemer med forbindelser.



  • «Ellers kan jeg ikke se at det er skjedd noe stort gjennombrudd for laetril/amygdalin/B17 i behandling heller, som vel er det du egentlig forsøker å ta opp»

    Nå må du ta deg litt sammen. Du vet utmerket godt at du har vist til, eller kommet med bombastiske uttalelser om at laetril er tull og fanteri. Studiene viser vel heller at du farer med løgn og fanteri.

    «Som før er det enkelte potensielt interessante pekere, noen muligheter og enkelte resultat som er svakt lovende. Men det kan etter hva jeg forstår knapt nok kalles tilstrekkelig til at det er noen saklig grunn til å forsøke på nytt med kliniske prøver»

    Nå er det vel slik at dette ikke helt er innenfor ditt fagområde, og fraværet av erfaring er vel også total, så jeg tror ikke du skal sette så veldig mye lit til dine egne vurderinger i akkurat denne saken.

    Det du sier er at man skal resignere å dø.

    Man må være en rimelig syk person for å kreve en slik autoritet over andre mennesker.

    «Hvilket er nesten ordrett konklusjonen som Stock et al kommer med i sin artikkel»

    Nå kan det da være greit å se studiene i sammenheng, og din tolkning av konklusjonen var vel heller ikke helt god?



    • Jacob: Du prater tull. Men jeg er helt enig at vi ikke skal ta mine ord for det. La oss høre hva Relis har å si:

      I 2006/2007 ble det gjort en systematisk gjennomgang av alle typer kliniske data relatert til effektiviteten og sikkerheten til laetrile gitt som kreftbehandling. Ingen av publikasjonene viste at laetrile var effektiv, verken som kreftbehandling alene eller i tillegg til kjemoterapi (4,5).

      Derimot kan cyanidinnholdet i stoffet føre til forgiftningssymptomer som svimmelhet, hodepine, kvalme, oppkast, tungpust, hjertebank, lavt blodtrykk, kramper, lammelser, koma og død (3). Det foreligger flere kasusrapporter på pasienter som har opplevd bivirkninger forenlig med cyanidforgiftning ved behandling med amygdalin. Bivirkningene kan forverres ved samtidig inntak av andre amygdalinkilder (aprikoskjerner, rå mandler), høye doser vitamin C og frukt og grønnsaker som inneholder enzymet beta-glukosidase (selleri, salat, mandler, gulrøtter) (1,2).

      Jeg har lenket til den omtalte systematiske forskningsoversikten tidligere. Det er noe annet enn dine umoralske kirsebærturer i forskningslitteratur du innbiller deg støtter kvakksalveriet ditt.

      Du finner den her. Les gjerne.

      Siden jeg her var opptatt av bivirkninger, kan vi jo se litt om hva de sier om det:

      Sixteen case reports reported adverse effects after laetrile administration in various forms and different dosages (Table 4). Among these 16 patients, two died because of adverse events due to cyanide poisoning.

      Konklusjonen var ellers som ventet:

      there is no reliable evidence for the effectiveness of laetrile, and considerable doubt about its safety exists. The risk–benefit balance of laetrile as a treatment for cancer is therefore negative.

      Det gjelder selvsagt gitt hva man vet ut fra foreliggende forskning, som med få unntak ikke akkurat havner i toppkategorien, slik at «Well-designed, controlled clinical trials to test laetrile or amygdalin could be considered.»

      Legg merke til at det er et resignert «could» heller enn et «should» når det gjelder å sette i gang med en RCT. Hvorfor blir synlig gjennom diskusjonsdelen. Et systematisk review av foreliggende forskning sier altså det samme som alle mulige andre fagfolk har sagt. Og noe helt annet enn hva du vil ha det til. (Hvilket du burde plukket opp via de som er sitert i den VG-saken jeg omtalte og som sannsynligvis førte deg hit.)

      Hvorfor er du så interessert i dette? Selger du dette potensielt livsfarlige kvakksalveriet selv? Synes du det er helt rimelig og greit å tilby alvorlig syke mennesker dyre produkt som ikke har noen dokumentert effekt?



  • Eid



  • «Jeg har lenket til den omtalte systematiske forskningsoversikten tidligere. Det er noe annet enn dine umoralske kirsebærturer i forskningslitteratur du innbiller deg støtter kvakksalveriet ditt»

    Hva er dette for noe tull. Her fremlegger jeg helt konkrete studier som motbeviser dine ytringer, og så lirer du av deg et slikt svar.

    Kan du konkretisere mine innbilninger, for studiene er ganske så klare.

    Jeg har fra før vist til høyst interessante studier vedrørende benzaldehyde, som også relis burde ha tatt for seg i sin vurdering av laetril, men de er jo selvfølgelig også bare tull.

    Relis har vel heller gjort en slett jobb her, og det kan se ut som om du har valgt den første og beste kilden som støtter opp om ditt forutinntatte syn vedrørende denne substansen.

    «Et systematisk review av foreliggende forskning sier altså det samme som alle mulige andre fagfolk har sagt. Og noe helt annet enn hva du vil ha det til»

    Nå har vel studiene jeg har henvist til vist at denne systematiske reviewen som tydligvis fyller deg med begjær har vært litt for selektiv, og derfor har liten eller ingen verdi i virkelighetes verden.

    Og hele den mainstream fagtekniske diskusjonen har jo vært med «cyanid effekten» som utgangspunkt, og dette har jo også vist seg å være feil teoretisk utgangspunkt. Noe som heller ikke relis har plukket opp, som igjen viser deres inkompetanse

    «Legg merke til at det er et resignert “could” heller enn et “should” når det gjelder å sette i gang med en RCT. Hvorfor blir synlig gjennom diskusjonsdelen»

    Nå later du som om studiene jeg viser til ikke finnes, og da synes jeg du blir litt vanskelig.

    «Et systematisk review av foreliggende forskning sier altså det samme som alle mulige andre fagfolk har sagt»

    Relis har vel bevist at «alle mulige andre fagfolk» ikke alltid er til å stole på.

    «Synes du det er helt rimelig og greit å tilby alvorlig syke mennesker dyre produkt som ikke har noen dokumentert effekt?»

    Du søker tydligvis en vei ut av uføret, men jeg skal gi deg et svar på dette:

    Laetril har under kyndig veiledning vist seg å være ganske så harmløst, og ja, jeg synes at mennesker som har fått «dødsdommen» av mainstream medisin burde få lov til å prøve hva de enn måtte ønske for sykdommen sin.

    Men jeg kan forstå at en som liker rollen som øversteprest kan ha et annet synspunkt på saken.



  • Et slik svar er vel typisk for et mennesker som tror livet dreier seg om å leke kongen på haugen, og som har en psykisk lidelse som gjør at de greier å fortrenge det konkrete.



  • Ja, Jacob. På seg selv kjenner en andre.



  • Hva er det med alle «jacob’er» og deres intense trang til å slenge med leppa fremfor å argumentere?

    Jacob, kan du ikke trekke ut det viktigste fra dine fire artikler som du mener støtter opp under ditt syn? Som nevnt er jeg selv ingen ekspert her og har ikke tilgang til fullversjonene.



Du kan følge nye kommentarer på denne bloggposten via RSS 2.0-feeden.