Skepsisbloggen: Kritisk undersøkelse av det uforklarlige, det utrolige og det marginale.

Idéhistorisk slakt av englepjatt

Jeg skulle egentlig anmeldt en viss englebok. Men etter å ha lest Trond Berg Eriksens anmeldelse er jeg veldig glad for at jeg lot være:

Det er selvsagt ikke noe galt med smørblid, religiøs illusjonisme innpakket i pastellfarger. Man kan ikke kreve at alle englebarn skal ta verdens fortredeligheter inn over seg. Man kan heller ikke brutalt avvise intellektuelt ubemidlede personer som skriver en bok sammen med en forlagsredaktør.

Det er mye mer, og dette er ikke det hardeste. Etter en slik elegant, giftdryppende opptreden er det klart at en forsiktig religionshistorisk analyse mest sannsynlig ville sett ut som rene apologetikken ved siden av.

Anmeldelsen er ellers gitt tittelen «En robust porsjon åndelig kvakksalveri», og er bare én av flere oppvisninger i drepende retorisk eleganse i dagens aviser.

For øvrige varianter kan jeg anbefale Jan-Erik Ebbestad Hansen som svarer for seg i Morgenbladets antroposofidebatt. Og de som har tilgang til Dag og Tid i papirutgave kan få med seg Tore Rem og Kaj Skagen i samme debatt.

Eller man kan lese litt mindre retoriske Adam Rutherford i Guardian.

Og mye annet jeg ikke rekker over før i kveld.

  • søder, jeg la akkurat ut link til denne anmeldelsen i en anne tråd.

    det er jo en meget underholdende anmeldelse!



  • Direkte infamt morsom, ja.

    Jeg tror jeg trenger å øve meg mer på den delen av håndtverket igjen.



  • Anmeldelsen er rett og slett vakker.

    Jeg skulle bare ønske at flere av norges vitenskapsfolk deltok i debatten mot antivitenskapen.



  • Jeg vet ikke helt om å ta penger for tull er helt snilt.



  • En gang da jeg var på øvelse i militæret og lå nattevakt da vi skulle forsvare en høyde mot angrep, så ble jeg så overbevist om at det beveget seg noen fem meter foran meg at jeg fyrte løs. Det viste seg å være det vi hadde blitt advart mot at ville skje; hjernen overtolket ikke-signaler og klarte å overbevise seg selv om at det faktisk var noe der.

    At hjernen er i stand til å gjøre rare ting er jeg overbevist om. At hjernen til Märtha er i stand til å gjøre enda rarere ting er jeg enda mer overbevist om. At det er noe overnaturlig ved dette avviser jeg.



  • Yngve, hvordan kan hjernen som fysisk bærer av det subjektive f.eks uttale seg med autoritet om hjernen, når den som første erkjennelseshandling har redusert inntrykket av seg selv til ett spørsmål om illusorisk virkelighet??? Epifenomen -)

    Har du svar på det har du løst naturvitenskapens største dilemma!



  • Dette er vel et felt der ordentlig vitenskap har blitt holdt tilbake fordi intuisjonen om det kartesiske teater står så sterkt. Jeg mener at det er en feilslutning å postulere noe mer enn hjernen som senter for tankevirksomhet. Jeg tror ikke jeg vil være i stand til selv å formulere dette på en måte som vil overbevise dem som tror vi har en sjel som er adskilt fra den fysiske kroppen.



Du kan følge nye kommentarer på denne bloggposten via RSS 2.0-feeden.