Jeg forsøker å vri hodet mitt rundt noen formuleringer og poeng om konspirasjonstenkning og satanisme. I mellomtiden kan jeg prokrastinere litt til med et halvveis tidsorientert blikk på en artikkel om psykologers syn på hva som er diskrediterte terapi- og testformer. Artikkelen sto i Professional Psychology: Research and Practice i 2006, så det er ikke noe veldig nytt.

Hvilket forsåvidt er som seg hør og bør, i og med at det er snakk om synsing såkalte «expert opinions» fra etablerte akademiske psykologer om hva de mener er tilstanden, heller enn konkrete, nye forskningsresultat.

Det er en såkalt Delphi Poll foretatt blant 101 «doctoral-level mental health professionals» fra forskjellige organisasjoner med relevant erfaring og ekspertise.

På en fem-punkts Likert-skala, med 4.5 eller dårligere som utgangspunkt for en dom om «certainly discredited», får engleterapeuter og en del andre norske aktører følgende dårlige fagfellenyheter:

For the specific purpose listed, experts considered as certainly discredited 14 psychological treatments: angel therapy, use of pyramid structures, orgone therapy, crystal healing, past lives therapy, future lives therapy, treatments for post-traumatic stress disorder (PTSD) caused by alien abduction, rebirthing therapies, color therapy, primal scream, chiropractic manipulation, thought field therapy, standard prefrontal lobotomy, and aroma therapy.

Skulle du sett. Man tror ikke kiropraktikk eller krystallhealing virker mot «mental/behavioral disorders». Eller at tidligere eller neste-livs-terapi er noen brilliant idé.

Med så lite forskning og så mange entusiastiske psykologer bak er det kanskje overraskende at TFT når opp på listen, men det kan jo ha en viss sammenheng med markedsføringen som nær mirakuløs, umiddelbar kur for nesten alt.

Ikke desto mindre litt festlig å se det der med lobotomi, ufokidnappingsterapi og orgonterapi.

Hvor pålitelig eller streng «ekspertdommen» er, kan kanskje ses i lys av at CISD (krisespsykologisk debriefing) og terapier for satanisk rituelle overgrep – som vel er av de mer klart diskrediterte i forskningen – bare kommer opp i henholdsvis 3.02 og 3.98.

«Scared straight» program for ungdom «i risikosonen» (svært forskningsmessig diskreditert, men populært på reality-TV og dessverre utenfor også) når 3.48, og aldersregresjon for å oppdage og behandle reaksjoner på seksuelle overgrep når 4.12.

TFTs «arvtager»/lillesøster «EFT» («emotional freedom technology») når ikke høyere enn 3.77.

For ordens skyld: alt over 3 ble betraktet som «diskreditert».

Når det gjelder testene var svarene mindre klart kritiske, men grafologi nådde heldigvis opp i konkurransen om dårligste idé:

Five tests rated by at least 25% of the experts in terms of being discredited for a specific purpose received mean scores of 4.0 or higher: Lűscher Color Test, Szondi Test, handwriting analysis (graphology), Bender Visual Motor Gestalt Test (for assessment of neuropsychological impairment), eneagrams, and Lowenfeld Mosaic Test.

Andre som ikke gjorde det så godt var sånt som anatomisk korrekte dukker i diagnostisering av overgrep (brukes virkelig sånt lenger?).

Det kanskje minst overraskende og mest interessante funnet: bedømmelsen varierte robust med hva slags teoretisk orientering bedømmerne hadde. Pussig nok var psykodynamikere atskillig mer begeistret for Rorschach enn de som drev med CBT. (Neste nyhet: temperaturfall i vinterhalvåret.)

Etter å ha sett hvor forskjellene ligger, blir jeg bestyrket i fordommene: eklektikere og psykodynamikere virker å tro noe mer på svært mye det ikke virker overbevisende godt belagt at det er noen grunn til å tro.

Hvordan man skal tolke det hele? Vel, forfatterne er behørig forsiktige:

We recommend interpreting these results carefully and humbly. Professional consensus does not equal an epistemic warrant; even experts can be and have been wrong. Expert opinions may be widely held because they are correct or because most experts simply share the same worldview. Test validity is conditional; clinical utility is purpose- and context-specific. A treatment or test considered discredited for one purpose might be credible for another.

Og så videre.

Men litt interessant som ikke veldig god meningsmåling er det da uansett? Selv om forfatterne har større drømmer jeg har vanskelig for å mislike, men problemer med å tro helt på:

We believe that our study offers a cogent, positive first step in consensually identifying the “dark side,” “soft underbelly,” or “quack factor” of modern mental health practice and in providing a more granular analysis of the continuum of discredited procedures. Mature sciences and professions should have the ability to publicly shun discredited practices. …We can simultaneously use (inclusively defined) EBPs to promote what does work and avoid (consensually identified) discredited practices to eradicate what does not work.

Amen. Men det er nok et godt stykke igjen.