Det nærmer seg nytt år med stormskritt, noe undertegnede kun observerer med febermatte øyne. Og i tråd med den generelle utviklingen lurer han på hvem som står bak denne feberen. Er det Shakespeares spøkelse? Or could it be… *fyll inn fra gamle Saturday Night Live*.

Det siste svaret kunne godt være fremkommet fra den ene hjemmesiden studentene kunne velge å ta utgangspunkt i for (hjemme)eksamensbesvarelsen sin i år: Watcher. Noe av poenget med oppgaven var ikke bare å vise at man har forstått og kan anvende det teoretiske apparatet vi har forsøkt å lære bort. De skulle også kunne se at vanlige grensedragninger, som mellom «kristendom» og «okkultur», ikke alltid har så mye for seg. Den éne som så langt har sendt over besvarelsen sin klarte begge deler aldeles utmerket. Så mens jeg trekker teppet over hodet kan andre som ikke vil flytte seg fra skjermen med det første kose seg med Jan Even Åslis bidrag til analyse av konspirasjonskultur og okkultur hos Watcher.

Det anbefales å ta et par blikk innom nettstedet først, så får man en bedre forståelse av utfordringen i analysen også…


Innledning

Det er liten tvil om at konspirasjonskulturen er en del av en del av okkulturen. Det interessante er hvordan dette forholdet utfolder seg. På hvilken måte bidrar konspirasjonskulturen til den allerede overflommede okkulturen? Hvordan fungerer sammenkoblingen av konspirasjonskulturen og andre okkulturelle elementer? Hvilken rolle inntar konspirasjonskulturen i sammenblanding med andre elementer av okkulturen?

Denne diskusjonen skal ta utgangspunkt i Watcher website, en webside fylt til randen av okkulturelt materiale som er solid plantet i konspirasjonskulturen, og som ved nærmere undersøkelse kan fortelle oss mye om forholdet mellom de to.  Jeg vil gjøre rede for sentrale begreper og nøkkelord, og kommentere noe av websidens innhold og form i forhold til disse. Jeg vil også reflektere over spørsmålene stilt ovenfor; disse representerer et problem som er vanskelig å gi noe definitivt svar på, men med Watcher website som fundament for diskusjonen er det også mulig å komme fram til noen konkrete slutninger, i alle fall i henhold til dennes posisjon i okkulturen.

Watcher website kan sees på som en okkulturell institusjon; til tross for et ganske kaotisk ytre, skinner et klart standpunkt gjennom. Det finnes en definert norm som alt materialet blir forsøkt tolket gjennom; en improvisatorisk millennialisme gjennomsyrer det hele, og det er spesielt på grunnlag av dette vi kan se på forholdet mellom konspirasjonskulturen og okkulturen i denne sammenhengen.

Okkultur

Okkulturen kan beskrives et basseng fylt av ideer, teorier og praksiser, som i større eller mindre grad er noe avvikende fra mainstreamkulturen. Deltagere i denne sosiale sfæren kan så «fiske» opp de ønskede elementer og inkorporere disse inn i sitt liv, sin tro, sitt verdensbilde eller hva det måtte være, avhengig av elementets natur. Christopher Partridge, som her brukes som primærkilde, går virkelig i dybden når det gjelder definisjon og bruk av okkulturen (Partridge 2004, 2005). Her ser jeg det som gunstig å servere en ganske enkel og oppsummerende definisjon av et vidt begrep.

Cristopher Partridges «occulture» er en videreutvikling av Colin Campbells «the cultic milieu». Partridge mener dette miljøet inneholder mer enn bare det mystiske aspektet, som er det Campbell fokuserte på. Han forklarer: «…I want to argue that when one draws the above lines of thought together and identifies key themes within the milieu, the term ‘occultic’ suggests itself as a slightly more precise adjective than ‘cultic’.» (Partridge 2004: 66) Kort sagt, så blir okkultur sånn sett et bredere begrep, som også kan omfatte konspirasjonskulturen. Han fortsetter:

«When thinking of ‘occulture’, the above narrow, foundational understanding of the occult should be broadened to include a vast spectrum of beliefs and practices sourced by Eastern spirituality, Paganism, Spiritualism, theosophy, alternative science and medicine, popular psychology (usually Jungian), and a range of beliefs emanating out of the general cultural interest in the paranormal.» (Partridge 2004: 69-70)

Det kan ikke poengteres godt nok at okkulturen utfolder seg som et meget variert landskap, som i aller høyeste grad er levende, og som stadig vokser og utvikler seg i nye retninger. Oppdageren som vandrer i dette landskapet vil nesten alltid kunne finne nye elementer som han eller hun kan flette inn i sin verden; horisonten vil alltid kunne utvides.

Okkultur er det vi gjerne kaller paraply-begrep; det er altså ikke et samlet, avgrenset begrep, men inneholder et vidt spekter av ulike «avvikende» ideer og praksiser. Elementet det er snakk om trenger ikke nødvendigvis være «okkultisk» av natur, men det kan likefullt være en del av okkulturen (Partridge 2004: 70). Deler av for eksempel hinduistisk religion kan innlemmes i noe helt annet, altså approprieres inn i en ny sammenheng. Dette skjer gjennom okkulturen. Fremmede elementer blir til stadighet organisert i nye sammenhenger, uavhengig av sitt opprinnelige opphav. Opprinnelser har en tendens til å bli tilslørt i okkulturen. De blir kledd i et beleilig slør av mystikk, og blir dermed meget medgjørlige og mobile i en okkulturell sammenheng.

Konspirasjonskultur

I det følgende skal vi diskutere konspirasjonskultur som en del av okkulturen, og i den sammenheng vil det vel også være på sin plass med en aldri så liten definisjon på nettopp konspirasjonsteori. Her anvender jeg Michael Barkun som hovedkilde. Som ham, vil også jeg peke på tre grunnleggende punkter som kjennetegner et konspiratorisk verdensbilde. For det første er ingenting tilfeldig; ingenting skjer uten at det er en intensjon bak; alt har en hensikt. For det andre er ingenting slik det virker som det er; det bestående er villedende, og har som hensikt å vende menneskenes bevissthet bort fra sannheten. For det tredje, så henger alt sammen, og alt skjer i et mønster; det blir sådan konspirasjonsteoretikerens oppgave å avdekke mest mulig av dette mønsteret (Barkun 2003).

Hvem står bak alt dette? Jo, konspirasjonen selvfølgelig. Konspirasjonskulturens grunnlag for tolkning av verden rundt seg bygger på troen på en altomfattende konspirasjon med en fundamentalt ond hensikt (Barkun 2003: 3); den står for et kontinuerlig maktspill som stort sett handler om kontroll og manipulasjon av massene. Dette kommer til uttrykk på forskjellige vis. Noen viser til «større» konspirasjoner enn andre. Hvor mye av det ovenfornevnte mønsteret har man klart å gjennomskue? Ikke alle deler «god» og «ond» på samme måte. Hvem er skyld i all ondskapen som riktignok utfolder seg foran øynene på oss alle? Og, ikke minst, hva er egentlig «ondt», og hva er egentlig «godt»?

Akkurat dét fører oss over på et annet kjennetegn ved konspirasjonskulturen, nemlig den utpregede dualismen. For selv om det noen ganger kan være forvirrende og kaotiske tilstander, og selv om teoretikerne og spekulantene ikke blir enige med verken seg selv eller andre, så er det i alle fall noen som er gode og noen som er onde. Barkun påpeker at denne dualististiske inndeling av godt og ondt skaper et bilde av noe svært skremmende og faretruende, men samtidig en slags trygghet og en fornemmelse av en meningsfull tilværelse (Barkun 2003: 4). Man vet hva man kjemper for og man vet hva man kjemper mot; man kjenner fienden.

I Watchers tilfelle snakker vi om en såkalt superkonspirasjon, altså en konspirasjon der absolutt alt henger sammen, bevisst eller ubevisst, der alt jobber mot det samme mørke målet (Barkun 2003: 6).

Stigmatisert kunnskap (Barkun 2003: 26-29) er et meget nyttig begrep i studiet av konspirasjonskultur. Michael Barkun beskriver det han altså kaller stigmatisert kunnskap som kunnskap lagt frem som sannhet av enkeltindivider og marginale grupper, til tross for avvisning hos konvensjonelle institusjoner. Denne kunnskapen kommer i ulike former. I konspiratorisk sammenheng er det ofte snakk om at denne kunnskapen er undertrykt, altså «suppressed knowledge» (Barkun 2003: 27), dette selvfølgelig som resultat av konspirasjonens vilje.

Denne typen kunnskap legges ofte til grunne for konspirasjonsteorier, og man må være villig til å akseptere dens validitet for å kunne akseptere teorien.

Vi kan se at stigmatisert kunnskap, gjennom sin sentrale rolle i konspirasjonskulturen, har blitt et sentralt okkulturelt element. Stigmatisert kunnskap kan være så utrolig mye, og derfor er denne sammenhengen veldig viktig. Med den stigmatiserte kunnskapen tilfører konspirasjonskulturen okkulturen en hel del; dette tilsvarer et betydelig volum i det okkulturelle bassenget. Konspiratorisk tankegang blir utvilsomt stadig mer utbredt, og dette betyr at det også får en viktigere rolle i okkulturen og dermed en større spredning av ideer. Det kan slik sett forekomme at okkulturelle aktører rekontekstualiserer stigmatisert kunnskap i sine egne system, bevisst eller ubevisst, og uavhengig av om vedkommende har et konspiratorisk verdensbilde eller ikke.

Barkun påpeker også at stigmatisert kunnskap har blitt lettere tilgjengelig, og at det gjennom populærkulturen har blitt noe mer stuerent: «Themes that once might have been found only in outsider literature or on the more outré Web sites have become the stuff of network television and multimillion-dollar motion pictures.»(Barkun 2003: 34) Det er altså en smule lettere for folk å plukke opp slike tråder nå, enn det var tidligere.

Watcher website

Watcher website kan illustrere mye av det som er forklart ovenfor. Den inneholder mye, men har en del distinkte trekk vi kan se nærmere på.

Førsteinntrykket er forvirrende. Med øyne tilvent dagens moderne, stilsikre webdesign, blir møtet med Watcher website som en reise tilbake minst ti år i tid. Webmasteren innrømmer selv at hun (som forholder seg anonym) forlengst har gitt opp å følge opp sine html-ferdigheter. Det rotete designet skaper et kaotisk inntrykk for førstegangsleseren, men det er liten tvil om hvilken type side vi har med å gjøre. Vi kan umiddelbart slå fast, basert på overskrifter og bilder, at man her kan finne en god del ulike okkulturelle elementer. At konspirasjonskulturen er solid plantet og godt integrert er det heller ingen tvil om, noe en stikkord-oppramsing som dette skulle bekrefte:

«Global Government NWO Freemason New World Order Secret Society Mind Control UFO NASA Masonic Conspiracy». (Watcher, ”Conspiracy Links”)

Selv om det er innholdet som skal stå i fokus, så kan det være nyttig å merke seg et par ting også ved formen. Det kaotiske inntrykket ble nevnt ovenfor. Noe som bidrar ytterligere til dette er at de samme avsnittene dukker opp flere steder og i tilsynelatende ulike sammenhenger. Et eksempel kan være «Antichrist will counterfeit prophecy», som sammenligner «The second coming of Christ» og «The coming of antichrist». Denne dukker opp under «Prophecy», naturlig nok, men også under «NWO & Conspiracy». (Watcher) Dette aspektet sier vel noe om hvor sammenflettet innholdet er, til tross for ytre ulikheter: alt henger sammen.

Videre kan det plutselig dukke opp promotering for diverse bøker eller videoer midt inne i eller på slutten av de ulike sidene. Vi får også servert den obligatoriske dosen amazon-lenker til diverse «must-haves». Dette bidrar ikke i positiv forstand til den generelle oversikten, men også disse er med på å «fremme saken». Den typen promotering eller spredning av informasjon er da også et uttrykk for hvordan okkulturen fungerer.

Mye av innholdet på siden baserer seg på biter av større helheter, som sitater, bilder, og en hel masse links. Disse lenkene fører oss videre til andre deler av Watcher-siden, men også i veldig mange tilfeller til andre websider; til avisartikler, andre konspirasjonsorienterte websider eller arkiv, eller videoer av ulike slag.

Med andre ord er det mange veier å gå for søkeren. Dette er virkelig en konkret manifestasjon av hvordan okkulturen kan fungere. Den utstrakte bruken av lenker sender oss av gårde til mengder av ny informasjon, som gjerne er tatt noe ut av sammenheng og stiftet sammen på en fordelaktig måte hos Watcher. Dette er enkel, men effektiv spredning av ideer. Via lenkene samles på en måte all informasjonen hos Watcher, og fungerer som underbygging av Watchers verdensbilde og grunnsyn, som vi straks skal se nærmere på.

Det nærmeste vi kommer innholdsfortegnelse på Watcher website er følgende inndeling av hovedtema:

-«UFOs & The Bible»,

-«Angels & Aliens»,

-«Prophecy»,

-«NWO & Conspiracy»,

-«2012» og

-«Illuminated?»

Rekkefølge og inndeling avhenger litt av hvordan du navigerer og hvor du befinner deg på siden. Her ser vi både konspirasjonsmotiv og andre okkulturelle tema, som ikke umiddelbart ser ut til å ha noen direkte sammenheng, men man skjønner etter hvert at disse er flettet sammen og blandet i grunnsynet. Dette er da heller ikke noe nytt for den som er vant til å ferdes i konspirasjonsteoretiske landskap. Man må huske at alt henger sammen! Følgende avsnitt finner vi under «Angels & Aliens» og klargjør et par fundamentale trekk ved dette grunnsynet:

Watcher website has always been obsessed with the End of the Age, the Book of Revelation or Saint John ‘s Apocalypse, the coming of antichrist and his global religion, and how he would fool everyone — afterall, our generation grew up on The Omen , we heard how we weren’t supposed to play our Led Zeppelin albums backward because of the Satanic messages. We have been on the lookout for 666. Who in our cynical age would ever «worship» a political leader, unless he had some supernatural powers that went beyond mere magic? The only way we could foresee the whole world coming together and agreeing that one ruler should take over political, economic and spiritual control of the earth would be if there was a system, a paradigm, set up to welcome antichrist with open arms. That system, we concluded, was the Star Trek / Star Wars paradigm, a galactic brotherhood of aliens who will appear to earthlings, and claim to be the gods and angels that were written about in the ancient texts of all the world religions. Even Bible believing Christians would have to re-evaluate their beliefs, if Erich von Daniken ‘s Chariots of the Gods» — and the more credible scientific research of Richard C. Hoagland ‘s «Monuments of Mars» — turned out to be valid. The end time scenario of a global apocalyptic threat like World War III or a possible asteroid collision, would make people likely to give up their petty fighting over primitive religious beliefs when confronted with the «salvation of the planet» via a political leader who worked hand in hand with «the aliens». Watcher concluded that aliens SEEMINGLY from another planet would be the only thing that could unite earthlings under one ruler, the antichrist. There is a Biblical precendent for linking UFOs and aliens with the coming of antichrist and End Time Prophecy. Watcher discusses this throughout the website. (…)» (Watcher, ”Angels & Aliens”)

Vi kan lese en rekke ting ut av dette.

Først og fremst kommer det tydelig fram at bibelske elementer er viktige, og disse legges tilsynelatende til grunne for selve verdensbildet. Profetier tas virkelig på alvor her, og apokalypsen og antikrist er spesielt i fokus. Alt som skjer tolkes i lys av dette. Perspektivet er tydelig eskatologisk. Det er tegn overalt. Vi må i denne sammenhengen se på de bibelske elementene som approprierte konsepter, tatt ut av sin opprinnelige form og satt inn i et nytt system, altså Watchers sammensatte og meget konspirasjonsbaserte verdensbilde.

En tydelig millennialisme, troen på en endetid, med et klart kristent fundament kommer til syne. Hos Watcher forbindes denne opp mot konspirasjonsteorier der fenomener som New World Order og Illuminati spiller sentrale roller. Også fenomener som 2012 og mayakalenderen, UFO’er og kornsirkler blandes inn i det hele.

Vi kaller dette improvisatorisk millennialisme (Barkun 2003: 18-19). Konspirasjonsteorier er ikke nødvendigvis alltid tilstedeværende i millennialisme (Barkun 2003: 9), men det er liten tvil om at så er tilfelle her. Igjen kan vi se på «Antichrist will counterfeit prophecy», som dukker opp under både «Prophecy» og «NWO & Conspiracy». Bibelsk apokalyptisk profeti settes altså i sammenheng med mer moderne New World Order-teorier. Denne typen konspirasjonsteorier har vunnet bred aksept i millennialistiske miljø. (Barkun 2003: 39) Watchers budskap i denne sammenheng er klart og tydelig: den kristne sannhetsøkeren – som i all hovedsak ser ut til å være den primære målgruppen – må være på vakt, se gjennom sløret og gjennomskue antikrist, for han vil dele mange likhetstrekk med messias. NWOs fremste mål er å bane vei for antikrist og hans diabolske plan for verden. Dette er fienden. Dette er det man må jobbe mot.

Vi ser antydning til det Barkun kaller fact-fiction reversal (Barkun 2003: 29), et fenomen som ofte dukker opp i konspirasjonskulturen, der fakta og fiksjon bytter plass. Det man kjenner som fakta er i konspirasjonskulturen ofte påstått å bare være et spill for galleriet, mens fiksjon ofte kan gi et godt innblikk i hvordan verden virkelig er. Watcher har adoptert «the Star Trek/Star Wars paradigm» inn i sitt verdensbilde, og anser en slik situasjon som mer virkelighetsnær enn den de fleste andre har innfunnet seg med. Dette er et veldig konkret uttrykk for konspirasjonskultur som en del av okkulturen fordi fact-fiction reversal ofte går hånd i hånd med konspiratorisk tenkning, men på måter som vi ser et eksempel på her, flettes det inn i et bredere okkulturelt grunnsyn.

X-files blir også, kanskje ikke overraskende, «offer» for denne typen tolkning hos Watcher. «Illuminated imagery in 2001 Season of the X-files – Is Chris Carter a Mason?» «Mulder-Osiris is enveloped by the eye, where he becomes Scully-Isis’s child Horus» (Watcher) Her finner vi skjult, okkult kunnskap, innkorporert i serien av skaperen, Chris Carter, en mulig frimurer og illuminist, som da også blir presentert som mest sannsynlig en del av den store konspirasjonen. Grensen mellom fantasi og virkelighet blir virkelig flytende i konspirasjonskulturen.

Hvordan passer disse tingene sammen med hovedbudskapet? Dette vitner om den enorme trangen til å tolke omgivelsene i en retning som får dem til å passe inn i verdensbildet. Det er slett ikke uvanlig innenfor konspirasjonskulturen å bruke populærkulturen på den måten. Dette er et eksempel på hvordan konspirasjonskulturen kan forsyne okkulturen med ”skjult kunnskap”; det må en konspirasjon til for å ha en grunn til å inkorporere esoterisk informasjon av denne typen inn i fjernsynsunderholdning som vises til millioner av mennesker.

Vi kan også merke oss i denne sammenhengen at satanic panic-fenomenet tydeligvis har vært med på å forme Watchers verdensbilde, og også andre elementer av «dark occulture» (Partridge 2004-2005). Både film («The Omen» nevnes) og musikk (Led Zeppelin og de berømte sataniske baklengs-beskjedene nevnes) dras frem av Watcher selv som innflytelsesrike punkter, uten at vi skal gå nevneverdig dypt i den retningen.

Watcher trekker også inn kristen demonologi for å tolke UFO-fenomenet. Begge er sentrale okkulturelle ingredienser. Watcher argumenterer for at demoner eller falne engler og moderne aliens er de samme:

To link the rebellious Sons of God who inhabited the heavenly places, the atmosphere and beyond, to the current non-human intelligent beings we see more and more frequently, so-called «aliens», is not such a large step. Many advanced beings hint at angelic origin in their contact with humans through abductions and channeling. If the so-called aliens and their mysterious craft are not themselves the rebel b’nai Elohim, they are at least under the jurisdiction of Satan, the Prince of the Power of the Air. (Watcher, ”Angels & Aliens”)

UFO’ene og deres piloter er altså utvilsomt bundet til Satan, i følge Watcher. Dette betyr at også de blir flettet inn i konspirasjonen, og at de spiller sin del i den ondsinnede planen. Dette blir forklart i det første utdraget: «…a system, a paradigm, set up to welcome antichrist with open arms.» (Watcher, “Angels & Aliens”) De er altså: «…a galactic brotherhood of aliens who will appear to earthlings, and claim to be the gods and angels that were written about in the ancient texts of all the world religions.» (Watcher, “Angels & Aliens”)

Dette er et klart og tydelig standpunkt, og er et eksempel på den fremtredende dualismen i konspirasjonskulturen som Barkun snakker om (Barkun 2003: 4). Her finnes intet rom for vennlige «space brothers». UFO’er er rett og slett en manifestasjon av Satan og hans bedragerske krefter. Falne engler som gjør verden klar for antikrists komme. Partridge poengterer følgende:

Bearing in mind that the malevolent alien in both popular culture and abduction narratives owes much to the history of Christian demonology, it is perhaps unsurprising that those sections of the Christian community most vulnerable to satanic panics understand the extraterrestrial to be, quite literally, a demonic manifestation. (Partridge 2005: 263)

Dette er ganske beskrivende for Watchers posisjon. Vi har allerede sett hvordan Watchers webmaster forklarer inntrykket satanic panic-relaterte påvirkninger har gjort, og demoniseringen av det ekstraterrestrielle vies betydelig oppmerksomhet på siden generelt. Det legges mye vekt på sistnevnte tema, og det har kanskje sammenheng med den generelle stigmatiseringen som har rådet i mainstreamkulturen, men det kan også være en reaksjon på den positive tolkningen av UFO-fenomenet som vi finner i andre hjørner av okkulturen. Den ekstraterrestrielle aktiviteten tolkes i alle fall i et eskatologisk perspektiv, og fremtrer på den måten som en sentral aktør i superkonspirasjonen.

Konspirasjonskulturen som en del av okkulturen

Innholdet på Watcher website er tett knyttet sammen, til tross for ulikhetene ved noen av teoriene som presenteres. Det er dette grunnleggende punktet som gjør nettstedet til et så godt eksempel på hvordan konspirasjonskulturen er en del av okkulturen. Her finnes en rekke ulike okkulturelle elementer, og det hele serveres solid plantet i konspirasjonstankegang og utpreget millennialisme. Å akseptere store mengder stigmatisert kunnskap er helt nødvendig for å ta innholdet på alvor.

Et av de mest markante trekkene ved Watcher website er helhetsfølelsen, som er litt paradoksal når man tar alle de meget varierte elementene i betrakning. Til tross for all den stigmatiserte kunnskapen og alle de approprierte konseptene, som først virker bare forvirrende, ser man tydelige omriss av et hovedbudskap etter litt nærmere studie. Dette hovedbudskapet dreier seg i det store og hele rundt om et eskatologisk håp. Vi er inne i endetiden, og det gjelder å tolke tegnene. Den store kampen mellom det gode og det onde står utvilsomt i sentrum, og Watcher har inntatt sin tydelige posisjon.

Inn i dette dras en rekke elementer, som alle kan ses på som en del av okkulturen. UFO’s og aliens (demoniserte sådan), NWO og Illuminati, 2012, etc. Et sammensurium er det, helt klart, men alt tjener jo likevel hovedmålet. Dette er på mange måter den store «styrken» til okkulturen. Den bevandrede okkulturelle aktøren kan lage orden ut av kaos, altså organisere alle de ulike konseptene (kaos) i et system som underbygger hovedbudskapet (orden).

Watcher ser ut til å organisere alle disse elementene ut i fra det grunnleggende konspiratoriske verdensbildet. Kan dette være et kjennetegn ved konspirasjonskultur som en del av okkulturen? Det er i alle fall et trekk ved superkonspirasjonen man ikke kommer utenom. Å orientere seg i en slik verden betyr at man må sette alt i sammenheng, derfor blir samtlige okkulturelle elementer satt i system med konspirasjonen som fundament. Dette setter konspirasjonen i en svært sentral posisjon. Den har en tendens til å overstyre alt det andre; konspirasjonen blir selve eksistensgrunnlaget UFO’ene, naturkatastrofene, sykdommene, krigene, de økonomiske krisene, og ikke minst all den esoteriske kunnskapen og symbolikken som eliten bruker for å skjule det hele for menigmann.

Det ser ut til at konspirasjonskulturen har hatt stor innflytelse på Watcher og bidragsyterne. Konspirasjonstankegangen flyter sammen med millennialismen på en smidig måte. Dette betyr ikke at forholdet mellom de to er ukomplisert. Som Barkun skriver: «…while a relation exists between conspiracism and millenialism, it is not a simple one.» (Barkun 2003: 9) Hva som kom først av de to vites ikke, men det er tydelig at de to underbygger hverandre. Det er uansett forholdet mellom disse tingene som gjør Watcher website til et så godt utgangspunkt for denne diskusjonen. Også Christopher Partridge har kommentert dette: ”Christian millennialism most obviously connects with occulture when it becomes imbricated with conspiracy theory.” (Partridge 2005: 316)

Partridge fortsetter med å utdype grunner til hvorfor akkurat millennialismen omfavner konspirasjonstankegangen på denne måten. Først og fremst er de bibelske tekstene, som danner mye av grunnlaget for verdensanskuelsen, av en slik art at de åpner for bred fortolkning. Videre vil antikrist komme i hemmelighet og NWO vil i skjul skape rom for dette. Det er et verdensbilde som aktivt søker å sette all ondskap i sammenheng med ett spesifikt satanisk opphav, og dette gjør at konspirasjonsteorier blir en glimrende måte å forklare dette på. Den sterke dualistiske inndelingen i godt og ondt fremprovoserer superkonspirasjonen. Fordi de ser et vidt spekter av mulige tolkninger av endetidstegnene, og fordi de befinner seg utenfor noen bestemt institusjonell teologisk diskurs, kan man si at de i stor grad får sin informasjon fra en ”konspirasjonsokkultur”. (Partridge 2005: 316) Den improvisatoriske millennialismen nyter en betydelig større valgfrihet når det gjelder bruk av okkulturelt materiale.

Avslutning

Ved å ta utgangspunkt i Watcher website har vi sett på en del forhold mellom konspirasjonskultur og okkultur generelt, med den improvisatoriske millennialismen som et slags mellomledd. Gjennom å ta websidens form og innhold i betraktning har vi knyttet et konkret uttrykk mot teorien.

Partridge konkluderer følgende: ”Occulture provides conspiracy theories with, among much else, a wide range of millenarian systems.” (Partridge 2005: 317) Sett ut i fra diskusjonen ovenfor ser vi at dette stemmer. Jeg vil også snu dette litt på hodet, og påstå at konspirasjonskulturen tilfører okkulturen en hel del, blant annet mengder med stigmatisert, og aller helst undertrykt kunnskap. Det er også tydelig at konspirasjonen blir stående i sentrum for tolkningen av andre okkulturelle elementer når den blir satt i en posisjon som hos Watcher. Organiseringen av det hele foregår rundt konspirasjonen.

Ettersom konspirasjonskulturen er midt i en tydelig populariseringsprosess, vil dens betydning i resten av det okkulturelle landskapet antagelig vokse. Jeg håper jeg her har maktet å vise hvordan terminologien formulert Barkun, Partridge og andre kan hjelpe til med å systematisere et kaotisk felt som dette, og hvor nyttig de ulike begrepene som vi finner i pensumlitteraturen er når man arbeider med empiriske eksempler som Watcher website.

Litteratur

Barkun, Michael: A Culture of Conspiracy – Apocalyptic Visions in Contemporary America, Berkeley/Los Angeles/London 2005, University of California Press

Partridge, Christopher: The Re-Enchantment of the West – Volume 1, London/New York 2004, T&T Clark International

Partridge, Christopher: The Re-Enchantment of the West – Volume 2, London/New York 2005, T&T Clark International

Watcher website: Conspiracy Links

http://www.mt.net/~watcher/conspir.html (01.12.09)

Watcher website: Angels & Aliens

http://www.mt.net/~watcher/angelicconspiracy.html (01.12.09)