Skepsisbloggen: Kritisk undersøkelse av det uforklarlige, det utrolige og det marginale.

Mirakler fra Ginkgo Biloba?

En av de fabelaktige tingene med «naturlige vekster» er at de, i likhet med forbløffende mange alternativbehandlinger, hjelper for nesten alt. For å ta et ikke helt tilfeldig eksempel kan vi se på hva Urtekildens planteleksikon har å si om Tempeltre, eller Ginkgo Biloba:

URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Kalde hender og føtter (Raynauds sykdom), claudicatio intermittens («vindustittersyndrom»), hodepine, svimmelhet, øresus (tinnitus), dårlig hørsel, dårlig hukommelse, konsentrasjonsvansker, senil demens, Alzheimers sykdom, åreforkalkning, Parkinson’s sykdom, åreknuter, impotens, redusert seksuallyst, uregelmessige hjerteslag, hjerteinfarkt, slag, multippel sklerose, astma, angst, depresjon, diabetes og øyeproblemer knyttet til diabetes, grå stær, grønn stær, makuladegenerasjon, schizofreni, ADD (Attention deficit disorder), høydesyke, tretthet, kreft, PMS og hoste.

Imponerende, hva? Rene mirakelet samlet opp i én eneste plante.

Litt færre mirakler, men fortsatt lett fantastisk er planten også hos Naturhistorisk Museum, som kan fortelle at

Ginkgo-ekstrakt virker bl.a. utvidende på de aller minste blodårene i kroppen (mikro-kapillærer), noe som gir bedret blodsirkulasjon i indre organer og i hjernen. Ekstraktet stimulerer dessuten den elektriske aktiviteten i hjernen (synapsene). Til sammen har dette vist seg å virke hemmende på utviklingen av Alzheimers sykdom. Det har også en generell positiv effekt på korttidsminnet hos friske mennesker, og mange har derfor begynt å kalle det «hukommelsestreet».

Dett er populære forestillinger. Ikke minst blant de som selger det som naturmedisin. Derfor har man da også brukt en god del tid, forskerkraft og penger for å studere det mest seriøse, forslaget om at planteekstrakt kan virke mot demens.

Den forskningen burde de muligens lest både hos Urtekilden og hos de tekstansvarlige på Naturhistorisk museum, ettersom den etterhvert er nokså klar i sin tale. Et Cochrane review fra 2008 konkluderte allerede den gang med at

Ginkgo biloba appears to be safe in use with no excess side effects compared with placebo. Many of the early trials used unsatisfactory methods, were small, and publication bias cannot be excluded. The evidence that Ginkgo biloba has predictable and clinically significant benefit for people with dementia or cognitive impairment is inconsistent and unreliable.

Etter dette kom en studie om effekten på demens i JAMA, som fant at effekten så ut til å ha gjemt seg godt:

In this study, G. biloba at 120 mg twice a day was not effective in reducing either the overall incidence rate of dementia or AD incidence in elderly individuals with normal cognition or those with MCI.

En ikke helt uventet utvikling fra hva Cochrane-analysen fant, med andre ord.

Når den angivelige effekten ikke viser seg pålitelig ved undersøkelser og idéen ikke hadde all verdens beste begrunnelse i utgangspunktet, kunne man selvsagt tenke seg å si stopp der. Men ting var igangsatt.

Siden den gang er nemlig den største og lengste studien av Ginkgo Bilobas effekt, finansiert av alternativmedisinsenteret NCCAM, fullført og publisert. NCCAM skriver:

Compared with placebo, ginkgo did not lessen cognitive decline. Researchers found no evidence of an effect on cognitive decline in general, or on memory, attention, visual-spatial construction, language, or executive functions. There were no differences by age, sex, race, education, or baseline cognitive status.

An earlier analysis of GEM data found that ginkgo was not effective in reducing the incidence of overall dementia and Alzheimer’s dementia. The researchers noted that the GEM findings are consistent with those of previous smaller studies and with a 2009 Cochrane review of ginkgo for dementia and cognitive impairment.

Studien er publisert i JAMA for siste uken av desember 2009. Den angivelige effekten glimrer så kraftig med sitt fravær at man nok bør finne nye mirakler planten kan utrette.

Eller man kan nøye seg med hva legemiddelverket sier:

«Tradisjonelt brukt i folkemedisinen for å bedre blodsirkulasjonen ved f. eks. kalde hender og føtter.»

Men det selger kanskje ikke fullt så mange piller som antydete mirakler mot noe av alderens mest fryktede effekt?

(Via Science-Based Medicine.)

  • Vell, at visse naturmedisiner hjelper «for alt», er ganske logisk.

    En remedie som styrker eller normalisrer immunforsvaretm for eksempel, vil hjelpe «for alt», idet immunforsvaret er involvert i de fleste tilstander.

    Det samme gjelder om et remedium generelt styrker regernerasjon av celler.



  • Jeg forsøkte q10+ ginseng et eller annet en gang. Jeg fikk helt ADHD symptomer av det og sov ikke på tre uker. Familien vurderte å sende meg til svalbard for overvintring til slutt! Aldri mer «naturpreparater» på meg.



  • Endel krydder en kan fåkjøpt i vanlige forretninger og endamer i visse invandrerforretninger har tydelige stimulerende egenskaper hvis de brukes i litt større mengde enn standard nordmenn tør.

    Nordmenn har en fobisk redsel for alle naturlige ting som har sterke virkninger eller smaker sterkt eller gir sterke følelser – bortsett fra helgefylla da.



  • Så bra at du kan hjelpe oss «standard nordmenn», da knut. Hva skulle vi gjort uten disse velformulerte perlene dine.



  • Et for sterkt immunforsvar kalles allergi.



  • kvs: Du må heller ikke glemme revmatisme og annen autoimmunitet – gufne saker.



  • Et godt immunforsvar har stor evne til å reagere selektivt og mot de rette tingene og med tilstrekkelig styrke der det reagerer.

    Allergi og autoimmunitet er karakterisert ved en selektiv reaksjon mot gale ting.

    Forat immunforsvaret skal reagere selektivt adekvat, må det imidlertid gjennom en læreprosess. Den moderne hygienen hvor en utelukker spesielt barn fra alle naturlige påvirkninger resulterer i overhyppighet av allergi.

    Skulle ikke forundre meg om det hygienehysteriske og puritanistiske (i langt større sammenheng enn det rent religiøse) landet Norge også her er på verdenstoppen. eller skal vi heller si verdenslavnivå?



  • Ble ikke teorien om at renslighet fremkaller allergi tilbakevist? Jeg mener å ha lest det i Dagbladet eller noe.

    Forresten, Knut Holt – tror du på alt bare det er «alternativt»? Jeg kan opplyse om at det er ingen steder du finner like mye bullshit som i den leiren der. I beste fall er den en kilde til skadelig spenning.



  • Her er en informativ artikkel fra Folkehelsa om saken, som vel støtter påstanden min som jeg valgte å fremsette i en no ironisk for, selv om artikkelen påpeker at en ikke kjenner godt til alle kausale faktorene.

    http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5648&MainArea_5661=5648:0:15,2917:1:0:0:::0:0&MainLeft_5648=5544:64219::1:5590:3:::0:0



  • Knut Holt: Kan du henvise oss til studier/artikler som viser at alle som noensinne har blitt syke har hatt dårlig immunforsvar i forkant, eller at folk som alltid har hatt «godt» immunforsvar aldri har blitt syke?



  • «Knut Holt: Kan du henvise oss til studier/artikler som viser at alle som noensinne har blitt syke har hatt dårlig immunforsvar i forkant, eller at folk som alltid har hatt “godt” immunforsvar aldri har blitt syke?»

    Et optimalt immunforsvar er et som uten unntak gjenkjenner skadelige elementer, reagerer sterkt nok til å uskadeliggjøre disse, ikke skaper biprodukter fra reaksjionen som blir skadelige, og ikke reagerer mot ting som ikek er skadelige.

    Et slikt immunforsvar finnes ikke.

    I og med at et slikt immunforsvar ikke eksisterer, finnes selvfølgelig ingen artikler som påviser de ting du nevner.

    Jeg føler at artikkelen jeg henviste til dekker mitt syn på salen, og i dette tilfellet finnes artikkelen attpåtil på vebsiden til det kongelige norske (eller etter noens mening det Rockerfellerske) Fokehelseinstituttet.

    Men hvor bra skal et immunforsvar reagere forat det skal kalles godt? Dette er relative begreper.



Du kan følge nye kommentarer på denne bloggposten via RSS 2.0-feeden.