En av de fabelaktige tingene med «naturlige vekster» er at de, i likhet med forbløffende mange alternativbehandlinger, hjelper for nesten alt. For å ta et ikke helt tilfeldig eksempel kan vi se på hva Urtekildens planteleksikon har å si om Tempeltre, eller Ginkgo Biloba:

URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Kalde hender og føtter (Raynauds sykdom), claudicatio intermittens («vindustittersyndrom»), hodepine, svimmelhet, øresus (tinnitus), dårlig hørsel, dårlig hukommelse, konsentrasjonsvansker, senil demens, Alzheimers sykdom, åreforkalkning, Parkinson’s sykdom, åreknuter, impotens, redusert seksuallyst, uregelmessige hjerteslag, hjerteinfarkt, slag, multippel sklerose, astma, angst, depresjon, diabetes og øyeproblemer knyttet til diabetes, grå stær, grønn stær, makuladegenerasjon, schizofreni, ADD (Attention deficit disorder), høydesyke, tretthet, kreft, PMS og hoste.

Imponerende, hva? Rene mirakelet samlet opp i én eneste plante.

Litt færre mirakler, men fortsatt lett fantastisk er planten også hos Naturhistorisk Museum, som kan fortelle at

Ginkgo-ekstrakt virker bl.a. utvidende på de aller minste blodårene i kroppen (mikro-kapillærer), noe som gir bedret blodsirkulasjon i indre organer og i hjernen. Ekstraktet stimulerer dessuten den elektriske aktiviteten i hjernen (synapsene). Til sammen har dette vist seg å virke hemmende på utviklingen av Alzheimers sykdom. Det har også en generell positiv effekt på korttidsminnet hos friske mennesker, og mange har derfor begynt å kalle det «hukommelsestreet».

Dett er populære forestillinger. Ikke minst blant de som selger det som naturmedisin. Derfor har man da også brukt en god del tid, forskerkraft og penger for å studere det mest seriøse, forslaget om at planteekstrakt kan virke mot demens.

Den forskningen burde de muligens lest både hos Urtekilden og hos de tekstansvarlige på Naturhistorisk museum, ettersom den etterhvert er nokså klar i sin tale. Et Cochrane review fra 2008 konkluderte allerede den gang med at

Ginkgo biloba appears to be safe in use with no excess side effects compared with placebo. Many of the early trials used unsatisfactory methods, were small, and publication bias cannot be excluded. The evidence that Ginkgo biloba has predictable and clinically significant benefit for people with dementia or cognitive impairment is inconsistent and unreliable.

Etter dette kom en studie om effekten på demens i JAMA, som fant at effekten så ut til å ha gjemt seg godt:

In this study, G. biloba at 120 mg twice a day was not effective in reducing either the overall incidence rate of dementia or AD incidence in elderly individuals with normal cognition or those with MCI.

En ikke helt uventet utvikling fra hva Cochrane-analysen fant, med andre ord.

Når den angivelige effekten ikke viser seg pålitelig ved undersøkelser og idéen ikke hadde all verdens beste begrunnelse i utgangspunktet, kunne man selvsagt tenke seg å si stopp der. Men ting var igangsatt.

Siden den gang er nemlig den største og lengste studien av Ginkgo Bilobas effekt, finansiert av alternativmedisinsenteret NCCAM, fullført og publisert. NCCAM skriver:

Compared with placebo, ginkgo did not lessen cognitive decline. Researchers found no evidence of an effect on cognitive decline in general, or on memory, attention, visual-spatial construction, language, or executive functions. There were no differences by age, sex, race, education, or baseline cognitive status.

An earlier analysis of GEM data found that ginkgo was not effective in reducing the incidence of overall dementia and Alzheimer’s dementia. The researchers noted that the GEM findings are consistent with those of previous smaller studies and with a 2009 Cochrane review of ginkgo for dementia and cognitive impairment.

Studien er publisert i JAMA for siste uken av desember 2009. Den angivelige effekten glimrer så kraftig med sitt fravær at man nok bør finne nye mirakler planten kan utrette.

Eller man kan nøye seg med hva legemiddelverket sier:

«Tradisjonelt brukt i folkemedisinen for å bedre blodsirkulasjonen ved f. eks. kalde hender og føtter.»

Men det selger kanskje ikke fullt så mange piller som antydete mirakler mot noe av alderens mest fryktede effekt?

(Via Science-Based Medicine.)