Undertegnede har stengt av tankevirksomheten i glede over husets aller siste brev fra Statens Lånekasse. Men vår mest regulære gjesteblogger Erik Arnesen tar opp slakken og vel så det, med svar på spørsmål fra forumet. Kos dere. (Jeg for min del hører et par single malts som roper på meg.)

Nå over til fødsler, nåler og relaterte tema:

”Til kvinnen sa han: Jeg vil gjøre din møie stor i ditt svangerskap; med smerte skal du føde dine barn…”
– 1. Mosebok, 3:16

Gode, velmente råd er en vanlig bivirkning under graviditet. Alle har visst en mening om hva man bør og ikke bør gjøre, hvordan man kan se hvilket kjønn det blir, og listene over kjerringråd for å sette i gang fødselen spenner vidt – fra ananas til lakserolje.

På Skepsis-forumet kom det forleden dag et spørsmål om et tilsynelatende populært tema blant gravide – modningsakupunktur, noe som av mange anbefales som en forberedelse/igangsetting av fødselen.

”Modning” henspeiler i denne sammenhengen på modning av livmorhalsen. Spontan livmorhalsmodning starter vanligvis noen uker før fødselen, og er viktig for igangsettelse av fødselen.  På flere internettfora kan man lese både positive og negative anekdotiske ”bevis” fra tidligere fødende om at akupunktur har vært løsningen for mange. Media har også entusiastisk hauset opp dette fenomenet. Enkelte viser også til forskning på dette, og studier finnes.

Cochrane-biblioteket inneholder systematiske oversikter av alle studier som oppfyller en viss standard, og var derfor et naturlig og nøytralt sted å starte for å finne hva forskning faktisk har vist om dette tiltaket. Den siste analysen av studier på modningsakupunktur, Acupuncture for induction of labour er fra 2008, og er utført av en obstetriker (fødselslege) og en professor i alternativ medisin, som i tillegg selv har praktisert som akupunktør. Av randomiserte, kontrollerte studier ble kun tre studier inkludert i analysen; en tysk, en norsk og en amerikansk. På bakgrunn av disse tre studiene, med til sammen 212 studiedeltakere, ble konklusjonen:

”There is insufficient evidence describing the efficacy of acupuncture to induce labour.”

Studiene var av lav kvalitet og metodene sårbare for systematiske feilkilder, særlig på grunn av mangelfull blinding.

En nyere oversikt er publisert i Journal of Alternative and Complementary Medicine (2009). Den ser på ti studier, men bare fem av disse er randomiserte og kontrollerte.

Kun én kunne (visstnok) vise til en signifikant kortere tid mellom vannet gikk til fødsel i gruppen som fikk akupunktur. I denne studien (som også ble omtalt i ovennevnte Cochrane-sammendrag) var det en akupunktur- og en kontrollgruppe – men det må påpekes at deltakerne i akupunkturgruppen hadde tilgang til den samme konvensjonelle behandlingen som kontrolldeltakerne (om de benyttet seg av det sier artikkelen ingenting om).

Ser man på resultatene som er rapportert i den opprinnelige artikkelen, ser man dessuten at det ikke var noen signifikante forskjeller mellom gruppene:

Time to delivery from enrollment was 21 hours shorter in the acupuncture group (124, SD 86.7 hours) than the control group (145, SD 82.7 hours), a difference that was not statistically significant (p=0.36).

Det var heller ingen forskjeller mht. livmorhalsutvidelse.

Den norske studien fra 2006 (av Gaudernack et. al) fant heller ingen signifikant kortere tid fra vannet gikk til fødselen hos de som fikk akupunktur:

On average the interval from PROM [prelabor rupture of membrane] to delivery in the acupuncture group was 32.7 h compared with 29.1 h in the acupuncture group, but the result was not significant and therefore did not confirm our hypothesis.

Fødselen varte imidlertid kortere hos de som fikk akupunktur innen 24 timer etter at vannet gikk, mens det ikke var noen forskjell mht. behov for konvensjonell fødselsindusering ved hjelp av prostaglandiner, oksytocin og/eller såkalt amnitomi.

Nok en norsk studie ble publisert i 2007, denne av jordmor og akupunktør Tone Selmer-Olsen og kolleger ved St. Olavs Hospital i Trondheim, og er den største i form av antall deltakere (totalt 101 kvinner). Bakgrunnen for å gi akupunktur før fødsel var:

According to the theory of traditional Chinese medicine (TCM), the absence of labour after PROM may arise from an imbalance in Qi (energy) and blood in spleen (SP), kidney (KI) and liver (LIV), which are the main organs in TCM concerning pregnancy and birth (17). The principles of an acupuncture treatment should be to loose [sic] up tightness and stagnation of Qi, to strengthen, and to relax the woman.

Igjen gikk det ikke kortere tid fra vannet gikk til begynnelsen av fødselen hos de som fikk akupunktur, heller ikke hos de som fikk det innen 24 timer. Dessuten rapporterte ikke kvinnene selv noen signifikant bedre velvære eller mindre smerte i akupunkturgruppen, men de oppfattet behandlingen som ”mer positiv” enn kontrollgruppen (hvilket man ville forvente av noen som frivillig melder seg på en akupunkturstudie…).

Samlet sett gir altså de få studiene som finnes ingen antydning til at akupunktur skal være noen mirakelkur for fødsler.

Det ser ikke ut til å skade, men det må fremheves at det i ingen av studiene jeg har lest har blitt brukt akupunktur som alternativ til vanlig behandling, dvs. bruk av etablerte og effektive midler for induksjon av fødsel ved utilstrekkelig modning. Metodologiske svakheter er også fremtrengende, slik det som regel er ved akupunkturstudier.

Selv om noen av studiene omtaler seg som placebo-kontrollerte, er dette en overdrivelse. Ingen av studiene på akupunkturmodning har nemlig testet akupunktur vs. simulert akupunktur, noe som bedre ville ha gitt svar på om effektene bare skyldes en placeborespons eller ikke. Andre studier har vist at simulert akupunktur gir like god effekt som ”ordentlig” akupunktur, noe som ikke kan tolkes på noen annen måte enn at det er placeboeffekten som påvirker resultatet.

At flere av modningsakupunktur-studiene har brukt vidt forskjellige akupunkturpunkter (for eksempel punktene LI 4, SP 6, UB 31 og UB 32 i Harpers studie, og ST 36, LR3 og CV 4 i Gaudernacks) er forvirrende, men gir også en anelse om at det kanskje ikke har så stor betydning hvor på kroppen nålene plasseres (det er også vist at hva man stikker med ikke spiller noen rolle). Hva angår behandling av smerte har akupunktur dessuten opptil dobbelt så stor nytte for de som har høye forventninger til akupunktur i utgangspunktet.

Akupunktur er trolig den alternative behandlingsformen det finnes mest forskning på, men til tross for dette er det foreløpig lite belegg for å støtte bruken av modningsakupunktur, såfremt du ikke er tilbøyelig til å tro på det. Å føde med konvensjonelle metoder og smertestillende er ikke farlig, og gir ikke dårligere mødre enn ved å føde ”naturlig”. Som Nationens sjefredaktør Mari Velsand sier:

”Hurraropene bør gjalle like høyt når den nybakte mor har brakt det lille underet til verden med litt smertestillende innabords. Verken bragden eller lykken blir mindre av den grunn.”