For å ta det én gang for alle: Forholdet mellom arv og miljø er

AE395AB4-E36B-41CD-B33A-A0F9F722D2BC.jpg

Det betyr at arv og miljø interreagerer, holder man miljøet konstant får arv alt å si, og omvendt. I de aller fleste sammenhenger er det ei vekselvirkning og vanskelig å skille. Det er også slik at arv/miljøproblematikk er uinteressant i de fleste sammenhenger fordi det vi i praksis er ute etter, er å endre atferd. Vi snakker om det vi ønsker å gjøre noe med, og hvor vanskelig et trekk er å endre har ingen sammenheng med hvor arvelig det er.

Jeg har skrevet om programmet til Eia annetsteds hen og vil ikke gjenta for mye her. Men det virker som kjønnsforskerne sliter nå. Eller hva kan man kalle det når de bruker Eias førtiårskrise som moment i diskusjonen?

Men her er den som får meg til å steile, gjentatt:

Jørgen Lorentzen mener arv kan utelukkes i forklaringen. Når kvinner søker seg til omsorgsyrker er det fordi de blir oppmuntret til det av sitt miljø. Og fordi vi har så høy yrkesdeltakelse her i landet, blir det mange kvinner i slike yrker.

Hvorfor blir de oppmuntret til det av sitt miljø?

Kan det ha noe med å at det er biologiske føringer bak hvordan miljøet skapes?

For å ta et ekstemt eksempel fra naturvitenskapen: De første behavioristene (Thorndike, Pavlov, Skinner) var opprinnelig svært opptatt av biologi, og mente at biologi var forklaringa på det hele. Skinner hevdet til sin død at psykologi ville være overflødig når vi visste alt om hvordan biologi reagerer med miljø. Men dengang – vi snakker mellomkrigstida – visste vi nesten ingenting om hjernen og om sentralnervesystemet. Behavioristenes prosjekt ble å kartlegge sammenhengen mellom organisme og omgivelser uten å ta hensyn til fysiologi. Forskjeller av betydning som skyldes fysiologi ville jo avdekkes likevel. Så fikk det bli opptil fysiologene å finne ei fysiologisk forklaring på observerte forskjeller.

Det er altså fullt lovlig å si at for meg som forsker er biologi ikke interessant som eget felt, siden de forskjellene som skyldes biologi og som har betydning vil vises i de empiriske studiene likevel. Men jeg hører ikke akkurat noe som ligner på dette fra Cathrine Egeland, nei …