Som vanlig vil pedantene blant oss reagere på tittelen: Ingenting skyldes arv _eller_ miljø, og uansett er det variasjon i trekk vi diskuterer arvbarheten av, ikke gener som sådan. Men det er ikke det som er agendaen min denne gangen heller, men nok en gang den utbredte misforståelsen om at det er en sammenheng mellom hvor arvelig et trekk er, og hvor lett det er å endre.
Gener vet ikke hvor arvelige de er. Gener koder for anlegg, og de kan slås av og på av miljøet, men viktigst: Hvor arvelig et trekk er, avhenger av hvordan trekket er implementert i kroppen. Øyenfarge er vanskelig å endre på grunn av måten øyet er bygget opp, ikke fordi øyenfarge er arvelig. Vi lærer å svømme, sykle, gå og snakke, og har vi lært det, glemmer vi det ikke. Ikke bare det, men seksuell orientering henger antagelig sammen med testosteron-nivået barnet blir utsatt for i fosterstadiet. Hvor mye testosteron mor gir fra seg er antagelig arvelig, men et av bidragene til tendensen mot den ene eller den andre seksuelle orienteringen er på den ene siden medfødt, på den andre siden skyldes den miljøet i livmor.
Dette ble ikke problematisert i Hjernevask i går, og det er litt skuffende. Da jeg debatterte dette med klassekamerater på gymnaset, var det vanlige argumentet fra de som var mot homofili at dersom det var arvet, kunne de ikke noe for det, stakkar, men dersom det var tillært, så kunne det endres og følgelig var den homofile ikke bare syndig men også skyld i synden.
Du har, hvis du har en typisk kropp og vokst opp i et typisk miljø, lært deg å gå. Det var før du kunne skille mellom rett og galt, og om ingen hadde lært deg det, hadde du fått det til ved observasjon uansett. Prøv å lære deg av med det. Du kan velge å sitte i rullestol resten av livet, men lysten til å gå mister du neppe.
Myten om at arvelig betyr fastlåst er finner man gjengitt overalt, men siden genetikerne ikke tror på den finner man ingen steder den blir konkret avkreftet, heller. Det blir forklart i enkelte innføringsbøker og i populærvitenskapelige bøker.
Variasjon i seksuell orientering er et myserium. Naturligvis er det genetisk: Alt vi gjør henger sammen med gener på en eller annen måte. Men siden det er så vanskelig å endre, og siden det antagelig er arvelig siden det går igjen i familier, må det ha hatt en positiv funksjon en gang. Noen hevder det er for å redusere befolkningen når det er lite ressurser, men gener er ikke synske. Enkelte sammenligner det med det som skjer når soldatmaur ofrer seg for andre, de fører sine egne gener videre via søsken, men homofiles søsken deler ikke så mange gener som det maur gjør, så matten går ikke helt opp. Det sies også at familier med mange homofile også har mange tvillingfødsler, så summen av avkom blir ikke så mye lavere i familier med mange homofile. Dessuten skjer naturlig seleksjon på individnivå, ikke på gruppenivå. Antagelig skyldes homoseksualitet mange gener som hver for seg er selektert fordi de gir overlevelse, men hvordan kombinasjonen øker individers sjanse for å føre genene sine videre er og forblir et mysterium. Den vanligste forklaringa er at det øker gruppas sjanse for å overleve og at dette har ført til seleksjon av variasjon i seksuell orientering på gruppenivå.
Jeg er enig med Lorentzen i går om at det er mer interessant å studere samfunnets reaksjoner på homoseksualitet. Han lot riktignok til å hevde at alle burde synes det var mer interessant, men det får nå være opp til den enkelte. Problemet er at homofobi antagelig også har et genetisk bidrag. Hvordan homofobi øker individet sjanse for å overleve og reprodusere genene sine kjenner jeg ikke til forskning på, dessverre.
🙂