Skepsisbloggen: Kritisk undersøkelse av det uforklarlige, det utrolige og det marginale.

Farene ved vitenskapsfornektelse: «Ideas worth sharing»

Forfatteren av Denialism, forskningsjournalisten Michael Specter, snakker om farene ved vitenskapsfornektelse på TED Talks. Slett ikke ille. «Ideas worth sharing», indeed:

  • Stort sett utmerket, men jeg er slett ikke overbevist om at motstanden mot GMO faller under kategorien «vitenskapsfornektelse». (At mange kanskje er mot på sviktende grunnlag, ut fra en følelse av at genetisk modifikasjon er å «tukle med naturen», hindrer ikke at det kan finnes sterke argumenter mot genmodifikasjon slik det praktiseres i dag.)



  • Jeg har tilsvarende innvendinger mot andre deler av boken hans også, men at visse deler av motstanden fortjener stempelet tror jeg er riktig. At all motstand gjør det, vil jeg også være tilbakeholden med å gå god for.



  • Takk for link. Ble nettopp ferdig med boken (for to timer siden). Likte den, bortsett fra at jeg hadde likt litt færre anekdoter og litt flere fotnoter.

    Ellers er målet mitt å se alle TEDfilmene. Verden beste foredragsserie. Håper NRK eller noen andre norske medier føler kallet til å lage en norsk variant.



  • «Vitenskapsfornektelse»? Er dette et barn av «Holocaustfornektelse»? En ny Gud som folk ikke må «fornekte»?

    Skal vi sette folk i fengsel da, eller rulle de i tjære og fjær, om de våger å betvile vitenskapens hellige sannheter?



    • «“Vitenskapsfornektelse”? Er dette et barn av “Holocaustfornektelse”?»

      Spurte Holocaustfornekteren… unnskyld, «revisjonisten».

      Svaret er ja, «denialism» er et begrep om noen sett atferder basert på likhetstrekk mellom bl.a. Holocaustfornektelse og andre former for fornektelse.



  • Kjetil: Du kan jo be NRK sende de orginale: http://blog.ted.com/2010/05/open_tv_project.php



  • Dette var jo litt av et propagandastunt til fordel for industrien (GMO-industrien). Her var det flust med påstander og argumenter som ikke holder mål.

    Først til det med A vitamin i ris. Dette er og blir en fadese. Mengede A vitamin i denne risen er svært liten, i tillegg kreves bla. en diett hvor mennesker får i seg et minimum av fett for å kunne nyttegjøre seg av disse A vitaminene.

    Langt bedre enn å genmodifisere risen, ville det nok være å dyrke vekster som inneholder store mengder A-vitamin. Vekster som allerede finnes. Men det ønsker jo ikke industrien for da tjener man ikke penger.

    Så til det med matproduksjon. Det er jo ganske latterlig hvordan denne mannen innbiller seg selv og publikum om at genmodifisert mat skal kunne resultere i at flere mennesker skal gå til sengs mette.

    Årsaken til at svært mange mennesker legger seg sultne i dag er i all hovedsak pga. fattigdom og manglende fordeling av maten. Mat er det i bøtter og spann. Det produseres i dag omtrent dobbelt så mye som det som verden har behov for. Dette til tross for at svært mye av dagens jordbruksarealer benyttes for å dyrke planter som ender opp som dyrefôr. Man benytter mao. en svært lite effektiv måte på produsere mat. I tillegg er kjøtt, som de fleste vet mye dyrerer.

    Og hvordan skal patent på matplanter noen gang sørge for å brødfø de fattige. Vi vet det er nok mat i dag. Skal de som er fattige i dag, plutselig få råd til å kjøpe patentert GMO-mat i morgen. Patentert GMO-mat som kun bidrar til å øke prisen på frø. GMO-mat som krever mye input med kunstgjødsel, mer vanning og som enten skal sprøytes med svært giftige sprøytemidler og/eller at GMO-planten selv produserer giftige proteiner som skal drepe insekter.

    En annen viktig ting: Hvorfor skal man ta i bruk en teknologi som ingen i dag kan kontrollere. Genteknologien slik som den benyttes i dag på feks matplanter, er ikke en teknologi. Det er en uansvarlig tukling med arvematerialet.

    Hvorfor det?
    Forskerne kan ikke forhindre at pakka med patenterte gener spres til konvensjonelle og økologiske avlinger, til mikroorganismer i jorda, til nært beslektede planter. Er det ansvarlig?

    Bruken av GMO resulterer i enda mer bruk av MONOKULTUR. Monokultur bedrer ikke matvaresikkerheten, den svekker den.

    Når man i tillegg vet at hverken EFSA (European Food Safety Authority) eller Vitenskapskomiteen for Mattrygghet (de som i dag risikovurderer GMOer med hensyn på miljø og helse), ikke krever langsiktig og uavhengig forskning på de GMOer som tillates brukt i jordbruk og/eller i mat blir fadesen et faktum.

    Mange av oss vet hvor ille det gikk når multinasjonale giganter pøste ut PCB, DIOXINER og DDT. Svært farlige miljøgifter. Hvorfor tillot man denne driten da?
    Fordi man ikke krever uavhengig og langsiktig forskning før produktene godkjennes. Man tar et kjapt blikk på produsentens ‘studier’, og setter på et OK stempel.

    Akkurat der er vi i dag også. Vi har ikke kommet noe særlig lenger på 30-40 år i forhold til risikovurderinger, nettopp fordi man ikke prioriterer helse og miljø. Man prioriterer å få produktene på markedet med minst mulig forskning. Forskning koster penger. Og uavhengig og langsiktig forskning betyr at det går svært lang tid før indistrien får noe igjen for de pengene de har investert.

    Når man i tillegg vet at mer enn 99 prosent av all dyrket GMO i dag resulterer i mer gift i miljø, mat og grunnvann… og nyere forskning konstanterer at økologisk vinner på de fleste områder: mindre gift=bedre jord og vann og mat, bedre miljø for bonden, bedre for jorda og de organismene som lever der, mer avkastning for bonden, like mye produsert i normalår, og mer produsert når tørke…. hva er da poenget?

    «Organic farming is far superior to conventional systems when it comes to building, maintaining and replenishing the health of the soil. For soil health alone, organic agriculture is more sustainable than conventional. When one also considers yields, economic viability, energy usage, and human health, it’s clear that organic farming is sustainable, while current conventional practices are not.»

    Les:
    http://www.rodaleinstitute.org/fst30years

    Nyheter om GMO:
    http://www.monsanto.no/index.php/no/miljo/gmo/gmo-nyheter

    Interessante videoer og foredrag om GMO:
    http://www.monsanto.no/index.php/no/miljo/gmo/gmo-videoer



  • Bare en liten kommentar til det med patent. Patenter _kan_ komme til å gi dyrere mat, men også det motsatte.

    Tenk deg at du har et patent som du kan selge til alle nordmenn, eller for den saks skyld europeere og amerikanere (les USAnere) for en netto på 10 kroner til deg. Eller så kan det selges til alle i India, Kina og tilsvarende økonomier for 1 krone netto til deg.

    Gode (vel i visse henseende ikke så gode) Henry Ford forsto dette.



  • Nils Andreas:
    Det eksemplet du her kommer med er vel neppe særlig relevant i realsjon til GMO, eller hva? Det tar ca. 7 – 12 år for en GMO å bli utviklet. Hva tror du det koster for GMO-produsenten? Det er i hvertfall ikke småtterier. Tror du GMO-produsenten gjør dette for morro skyld?

    All praktisk erfaring til nå har vist at frøene for bøndene blir dyrere… Mye dyrere. Se hva som feks. har skjedd i India. Prisene på Bt bomull’s frø er astronimiske i forhold til hva de var før GMO Bt bomull ble innført. Nå har Monsanto og noen få andre store GMO-produsenter snart monopol på frøsalg i India (bomull). Er dette en utvikling vi ønsker? Neppe.

    Nå skal det sies at patenter på frø, var der før GMOene kom. Men GMOer bidrar ikke akkurat for å snu denne trenden.



  • Risikovurderinger av GMO basert på dårlig forskning – Du en laboratorierotte

    http://www.monsanto.no/index.php/no/miljo/gmo/gmo-videoer/191-risikovurderinger-av-gmo-basert-pa-darlig-forskning-du-en-laboratorierotte

    Se del 4 (av 5 deler) av videoene i lenken ovenfor

    Dette foredraget av professor Gilles-Eric Seralini avslører viktige fakta om risikovurderinger av genmodifiserte (GMO) planter benyttet i jordbruket for å produsere mat og fôr (produsert av den største aktøren i GMO-industrien). Kort fortalt baseres risikovurderingene av GMO på dårlig forskning. I følge professor Seralini: For at statistiske data fra fôrings-studier skal være interessante sier de (GMO-produsenten) at de trenger likhet mellom kjønn… de sier de trenger å se en proposjonal effekt. De sier også at de har tolket data fra fôrings-studier på denne måten de siste 50 år (GMO, kjemikalier, plantevernmidler og legemidler).

    I følge professor Seralini er det ikke mulig å forvente proposjonale statistiske data mellom kjønn fordi det allerede er forskjeller mellom data for hankjønn og hunkjønn før fôringsstudiene starter. En annen viktig ting å merke seg er at ingen fôringsstudier varer lenger enn 3 måneder. Det er ikke lenge nok til å finne kroniske effekter eller problemer med reproduksjon.

    Her er lenke til forskningsinstitusjonen:
    http://www.criigen.org/SiteEn/



  • GMO-soya knyttet til alvorlige helseskader hos gris – Dansk bonde avslører:

    En dansk grisebonde kunne nylig avsløre at han måtte slutte med GMO-soya i grisefôret. Årsaken var at grisene ble syke. Masser av diare med påfølgende kostnader til medisiner. Flere dødfødsler, vanskapte griser (deformert hode og ryggrad), mindre evne til reproduksjon, enkelte griser sluttet å spise. Denne bonden mener at GLYFOSAT innholdet i fôret antakelig er en av årsakene til disse problemene. Kun dager etter at bonden gikk over til GMO-fritt fôr, forsvant så godt som alle problemene med diare hos grisene. Og etterhvert forsvant også de andre problemene.

    http://www.monsanto.no/index.php/no/miljo/gmo/gmo-nyheter/193-gmo-soya-knyttet-til-alvorlige-helseskader-hos-gris-dansk-bonde-avslorer

    oiiiisannn



  • Årets helt 2012 for Tore B. Krudtaa er den franske molekylærbiologen Gilles-Éric Séralini (og hans rotter).

    Sånn for ordens skyld bør det komme med i denne diskusjonstråden at denne forskningen er tilbakevist av alle tunge forskningsmiljøer i hans hjemland, og jeg viser til én av mange oppsummeringer:

    http://dotearth.blogs.nytimes.com/2012/10/19/six-french-science-academies-dismiss-study-finding-gm-corn-harmed-rats/

    Ønsker man å se franskmannens rotteforsøk plukket fra hverandre av forskere fra resten av verden så er det jo bare å google …



Du kan følge nye kommentarer på denne bloggposten via RSS 2.0-feeden.