Jeg er på TV i Januar 2001 og snakker om tankefeltterapi. Jeg vil gjerne ta noe av stormen på forhånd.
Jeg er nylig blitt intervjuet til et program som TV Norge skal sende, hvor Mats Uldal demonstrerer tankefeltterapi.
For spenningens skyld (jeg kan ikke huske at jeg undertegnet noe taushetsdokument, men man har da etiske standarder) skal jeg ikke si for mye om hva jeg så og hva jeg sa. Men tematikken er altså at jeg skal være denne programserien, som skal gå over flere episoder, sitt svar på Jørgen Lorentzen. Jeg håper jeg ikke sa noe han kunne ha sagt.
Jeg ble oppringt fordi noen kjente en psykolog som hadde lest hva jeg alt har skrevet om saken i Tidsskrift for Norsk Psykologforening, hvor jeg redegjør for hvorfor tankefeltterapi forgifter psykologenes kunnskapsbrønn, og at psykologer ikke skal drive med tankefeltterapi, vår oppgave er å forklare hvorfor folk ønsker å tro på, og å tjene penger på, slikt noe.
Men til saken. Jeg kommer til å bli omtalt som arrogant. Jeg kom nemlig i skade for å si at angående akupunktur (som tankefeltterapi er en slags stesøster av), så spiller det ingen rolle hvor man setter nålene: Akupunkturpunkter finnes ikke. Hvordan kan jeg være så skråsikker på det?
Vel, vi har jo forskning. Den aller siste forskningen (Madsen, Gøtzsche & Hro ́bjartsson, 2009) viser det tydelig: Store kliniske undersøkelser dokumenterer at det ikke er mulig å skille effekt av nålestikk fra placebo, enten man stikker der det skal være meningen at man skal stikke eller ei.
Jeg blir spurt om hvordan jeg tror pasientene vil reagere på å få høre at de ikke er friske likevel fordi akupunktur og tankefeltterapi ikke har hjulpet, noe som naturligvis ikke er det jeg sier: Jeg tviler ikke på at de er blitt bedre. Det jeg tviler på, er hvorfor.
Så hvordan kan jeg påstå at når pasientene går til psykolog, er de blitt bedre av terapien, men når de går i tankefeltterapi, er det noe annet de er blitt bedre av?
Jo, det både psykologen og terapeuten har til felles er dette: Ingen av dem kan bruke det at pasienten ble bedre etter behandlingen som bevis på at det var behandlingen som gjorde dem friske. Psykologen har imidlertid hundre års forskning å støtte seg til for å sannsynliggjøre det. Det har ikke tankefeltterapeuten.
Så hva skal man si til akupunktører som tror nålene deres gjør pasienter friske? Jo, at de bør være stolte av at det som har helbredende effekt, mer sannsynlig er dem selv enn nålene deres. Empati og ekte engasjement i pasienten er uendelig mye mer effektivt enn nålestikk.