Skepsisbloggen: Kritisk undersøkelse av det uforklarlige, det utrolige og det marginale.

Eksperter som ikke virker – Trine Grung og HelseHilde

Trine Grung, som er kjent fra media (en annen måte å si at hun er kjent fra TV-programmer som jeg ikke ser) er ute med forsøk på å etablere seg som nettjournalist. Dersom det stemmer at all (og da mener jeg virkelig all) omtale er god omtale, så gjør hun det veldig bra.

Den siste utskeielsen hennes er at hun har lagt ut, uredigert og ukommentert, en helsereise skrevet av en pasient, «HelseHilde», som mener hun er blitt frisk av, vel, internet. Og hennes historie skal legges ut, uredigert og ukommentert, regelmessig framover. Hva er så galt med dette – at folk får dele av erfaringene sine?

Det viktigste problemet i denne sammenhenger er at Trine Grung burde visst bedre. Hun er en merkevare. Folk leser det som legges ut på bloggen hennes, og tar det alvorlig. Grung forsvarer seg med

Det blir altså antydet at dere, kjære lesere, ikke har evne eller dømmekraft nok til å gjøre deres egne vurderinger ut i fra det som blir skrevet på bloggen, og det er trist, er det ikke?

Grung er neppe så dum at hun tror dette selv, men hun er åpenbart uetisk nok til å late som at hun er så dum. For hva skriver hun om skeptikerne:

Mange er skeptiske til at jeg bruker mine lesertall til å fronte “tullprat” som mange mener dette er. Ene og alene fordi veien Hilde har valgt for å “kurere” seg selv er noe utradisjonell.

Ut fra det jeg har fått med meg av Trine Grungs blog, så lider hun ikke av lese- og skrivevansker. Hun må ha forstått at det ikke er dette som er problemet. Problemet er at

  • En person som ikke kan noe om helse skriver om helse på et nettsted med autoritet uten at dette blir utfordret, satt i perspektiv, satt opp mot det vi faktisk vet fra ordentlige eksperter
  • Dette dokumenteres blant annet ved at helseskribenten åpenbart ikke vet såpass elementære ting som at det at hun ble bedre etter en behandling ikke betyr at hun ble bedre av behandlingen
  • HelseHilde har f.eks. argumentert for «Dr» Robert O. Youngs Ph-kur som vi vet ikke virker (Hvorfor er godt forklart av Pernille Nylehn).

Vi som har vært aktive skeptikere en stund vet at er folk desperate nok, så gjør de hva som helst. Ikke alle. Noen. Mange nok.

Mange nok til at folk må sies å ha et ansvar for hva de legger ut.

Det er i det hele tatt et problem, som Grung er en av bidragsyterne til, at det ikke lenger stilles krav om at folk skal behøve å kunne noe for å være eksperter. Hva slags forutsetninger har HelseHilde for å gi helseråd?  Ingen. Ingen i det hele tatt.

Vi har nylig sett tilhengere av den nye germanske medisin dø i helt unødvendige og grusomme smerter fordi de trodde på noe de leste på nettet. Trine Grung er i ferd med å gjøre seg medskyldig i enda mer av det. Det er dette som er problemet. Ikke at HelseHilde har valgt en alternativ vei. Å velge alternative veier er noe en sann skeptiker skal gjøre sju ganger før frokost.

Dette minner veldig om en nylig artikkel som har gått rundt i verden i det siste – This is a news website article about a scientific paper – om hvordan vitenskapsjournalister typisk gjengir forskning uten å kommentere eller uten å sette det i sammenheng forde de skal være objektive. Problemet, argumenterer forfatteren, er at de under skinn av å være objektive gjengir forskning som hvem som helst burde kunne se feilene med. Hva er poenget da, med å kalle seg journalist, når det man gjør, er å drive et rent avskrivingsbyrå?

Liksom-sjokkert liksom-journalist
Liksom-journalist Trine Grung, liksom-sjokkert

Det er det Grung gjør her. Fasinerende å se at Grung bruker anførselstegn akkurat som vitenskapsjournalistene som blir parodiert i artikkelen. Statusen hennes gjør at hun slipper å arbeide for å trekke folk til bloggen sin. Ja, hun trenger faktisk ikke skrive ting selv engang. Og siden hun helt åpenbart ikke kan noe om noe som helst, føler hun ikke ansvar for det gjestebloggerne hennes skriver, heller.

Snakk om å gjøre det lett for seg – både etikken og journalistikken.

Trine, tørk av deg det sjokkerte fliret.

 

  • Hei Rolf Marvin. Fint at du kritiserer Grung og Helse-HIlde. Imidlertid sitter du litt i glasshus når du står som fagkonsulent (og en overstrømmende positiv sådan) for ei bok der forfatteren hevder både at det er «gift i vaksiner», at 90 % av Norges befolkning lider av «lockfoot» (lol) og at Brain Gym er vikningsfullt (http://www.badscience.net/2008/02/banging-your-head-repeatedly-against-the-brick-wall-of-teachers-stupidity-helps-to-co-ordinate-your-left-and-right-cerebral-hemispheres/).

    (det er denne boka: http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=4382044&rom=MP)



  • Jeg står bare inne for det jeg selv var konsulent for i den boka. Resten leste jeg ikke.

    Mener du forøvrig alvorlig at det at en selv gjør feil, gjør at en ikke har rett til å kritisere andre?

    Og hva i all verden har dette i denne diskusjonen å gjøre?



  • Det er synd at du ikke brydde deg med å lese resten av boka. For slik den uttalelsen står nå, ser det ut som om du går god for alt i den boka. Og der står det mye rart! Sånn bare FYI.

    Eh nei, selvfølgelig mener jeg ikke det. Jeg synes Helse-Hilde&Trine er like fjasete som alle andre synes.

    Det er bare det at det svekker din troverdighet veldig at du kritiserer Grung for å gå god for slike dårlige råd om helse, når du selv gjør akkurat det samme – og der Grung bare er en kjendis, har du psykolog-kompetansen din å fare med.



  • Du kunne ikke funnet et mer passende forum for akkurat denne diskusjonen?

    Jeg deltar med glede i debatter om ting som ikke virker eller ikke burde virke, så dersom det står noe som er feil i boka, kan du regne med at det finnes et sted jeg har skrevet om det.

    BrainGym er forresten ikke så inmari dumt, ifølge den forskninga jeg kjenner til.



  • Trine har gjestebloggere innen forskjellige temaer, og de får bruke bloggen hennes til å fortelle om ting de har opplevd og har lyst til å dele. Det er ingen som ser på disse bloggerne som noen eksperter, og det er da ikke det som er poenget heller! Vi liker å lese hva andre mener om alle mulige forskjellige ting. Det er den samme grunnen til at tv programmet Oprah har så høye seertall som det har, og det er også grunnen til at Trine Grung har så mange faste lesere som hun har.

    Hvorfor gidder du i det hele tatt kaste bort så mye tid på å irritere deg over en person du ikke har noe interesse av?

    Jeg skrev ett innlegg på bloggen min i dag som du kanskje burde lese :

    http://anehagen.wordpress.com/2010/11/02/jeg-vil-bli-mer-selvopptatt/

    La nå Trine få drive bloggen sin slik hun selv ønsker det og så får du drive din slik du ønsker det.



  • Ane, hvis du har lest hva jeg har skrevet, skal du kunne svare på det spørsmålet selv.

    Men for å utdype: jeg kommer på to grunner.

    Den ene er at jeg bryr meg om folk. Ikke med folk, men om folk.

    Hva folk gjør i privatlivet sitt som ikke går ut over meg eller andre, det angår ikke meg. Men hva folk gjør i privatlivet sitt som går ut over andre, det angår meg. Jeg er mot at folk har det vondt og for at de har det bra, og om folk har det vondt eller bra, det angår meg.

    Den andre er at jeg av og til, som psykolog, må plukke opp restene av hva Trine Grung, HelseHilde og andre finner på. Jeg vil helst slippe det.



  • Vel, det man ikke dør av blir man sterkere av. Og hvis du hadde lest blogginnlegget jeg siktet til så hadde du også sett at det å bry seg OM mennesker ikke alltid er like heldig. Noen ganger må man bare la mennesker få lov til å lære av sine egne feil og lage sine egne erfaringer.

    Du som psykolog vet vel også at disse menneskene som tar alt for god fisk mulig lærer litt når de tester ut alt mulig og ikke får det resultatet de ønsker?

    Du kan ikke redde hele verden, hvis verden ikke vil bli reddet! Og for oss andre er det intressant å lese hva andre mennesker holder på med og tror på.



  • Jeg er også veldig glad i meningsfora, problemet mitt er at jeg ønsker ingen noe vondt – spesielt noe bevisst vondt – det er det stridens kjerne handler om her.
    Høres kanskje litt overflødig og pretensiøst ut, men det er en liten sjanse for at enkelte glemmer akkurat det.
    Jeg har også ment merkelige ting tidligere, men blir stort sett glad og kanskje litt flau når jeg blir bedre opplyst.
    Uansett kan jeg ikke tolerere direkte feilinformasjon, og jeg blir litt oppgitt når den strider med den generelle konsensus og i tillegg forsvares – det ville vært det samme som stilltiende samtykke.
    Ellers kan folk skrive så mye tull og moro de bare vil, jeg er fan av alle typer underholdning som ikke går på helsa løs :-)



  • «Vel, det man ikke dør av blir man sterkere av.»

    Som med alle andre ordtak må man ta også dette med en klype salt. Det inneholder bare en flik av sannhet, dette også. Det er selvfølgelig nok mye man ikke dør av som man heller ikke blir sterkere av. Og som man derfor alt i alt gjerne skulle vært foruten. Er man litt mer uheldig dør man ikke, men forblir varig svekket. HelseHildes anbefalinger er et svært godt eksempel. Å kutte ut medisineringen mot revmatisme betyr at betennelsen i leddene dine forblir ubehandlet. Derfra er det ikke langt til at vevet blir ødelagt, med påfølgende operasjoner, svært reelle muligheter for varig svekkelse, mv. Og HelseHilde mener så vidt jeg skjønner at all kronisk sykdom er en illusjon. Vel, hvis det betyr at noen forkaster behandling, kan de i siste instans miste livet sitt.

    Så hvorfor bry seg, Ane? Burde man ikke bare la humlen surre når inkompetente idioter spyr ut sprøyt? Man hører jevnlig om mennesker som lider skjebnene beskrevet rett ovenfor. Og hvis man redder bare én ved å verbalt og skriftlig filleriste disse selvforherligende, tanketomme alti-emenneskene når man kommer over dem, er det definitivt verdt det.



  • Vel, det man ikke dør av blir man sterkere av.
    Dette stemmer svært dårlig.

    Det du ikke dør av kan utmerka godt lemleste deg for livet. Eller bare svekke deg litt for den saks skyld.



  • Jeg synes det er flott når mennesker får det bedre i hverdagen sin jeg, hvordan de får det til betyr egentlig ikke så mye for meg. Hvis det fungerer for noen flott.



  • Ane,

    hva jeg som psykolog bør vite, vet du tydeligvis absolutt ingenting om.

    Skal man bry seg om mennesker, må man naturlgivis vite hva man gjør. Jeg er ikke i tvil om at Grung og HelseHilde bryr seg om folk. Akkurat de to burde kanskje brydd seg mindre.

    Eller kunnet mer.

    Enkelte erfaringer bør man ganske enkelt ikke gjøre.



  • Jeg forstår at dette er en veldig viktig sak for noen, og jeg beklager at jeg tok en ironisk vending i siste innlegget mitt. Poenget mitt er at mennesker må begynne å bruke de små grå de har litt mer på egenhånd. Det er opp til flere som har poengtert at de er i mot slike behandlingsformer i kommentarfeltet. De som leser det ser at det er mange som mener at det er skaderlig osv. Jeg er i mot dette innlegget som er rettet mot Trine Grung og meningen om at hun er helt koko i hodet som lar noe slik blir skrevet i bloggen sin. Hva innholdet i blogginnlegget er, hvilken sykdom det er snakk om eller hva det måtte være har i mine øyne ingenting med saken å gjøre. Trine må få lov til å ha så mange gjestebloggere hun bare ønsker og de må få lov til å skrive akuratt det de ønsker. Enkelt og greit. Hvorfor lage så stor sak ut av noe som 100 vis av mennesker gjør hver enest dag? Ytringsfrihet er til for alle og så må man selv bedømme rett og galt.



  • Ane,

    beklager, men jeg aner ikke hvor du vil hen.

    Vil du sensurere min frihet til å ytre meg mot Grung?



  • Hvorfor ikke ta HelseHilde heller. Det er jo tross alt hun som kommer med det du anser som vas. Off ja, fy til Grung som lar noen si hva de mener.



  • Ane,

    dette forklarer jeg så godt i artikkelen at jeg tror ikke jeg kan forklare det bedre.

    I en setning: Trine Grung kaller seg journalist, HelseHillde gjør ikke det. Hvis ikke dette er nok til å få deg til å ta poenget, tror jeg ingenting kan gjøre det.



  • Jeg har ikke sett at Grung kaller seg journalist, men om hun så gjør, betyr det at hun alltid må stå inne for det hun skriver om? Eller som i dette tilfelle lar andre skrive om. Skriver journalister alltid om ting som det er dokumentert resultat av? Du er skeptisk til metoden gjestebloggeren har brukt, og det er noe du kan skrive om i skepsisbloggen din selvfølgelig, men du burde holdt deg for god til personangrepet på Trine.



  • Ane: At Trine Grung er journalist er ikke noe hun trenger å si selv, hun har en karriere bak seg fra riksdekkende media (Poprush – P3; Slankekrigen, Et lettere liv – TVNorge) som gjøre henne til en person med betydelig mer gjennomslagskraft enn menigmann. En slik makt og posisjon bør forplikte. Innlegg som postes av henne og som hun går god for, kan hun med rette stilles ansvarlig for.

    Grung bekrefter også selv at hun går god for innholdet i innledningen til gjestebloggen:
    [qoute]En kunne sagt at de kunne startet blogg på eget initiativ, men da ville de ikke nådd ut med budskapet sitt til like mange som jeg har mulighet til. Jeg har satt noen kriterier for å få gjesteblogge, og lenge har jeg ønsket en som kunne si litt om helse og ernæring. Og da måtte det være fra et ståsted som jeg syntes er spennende, interessant og riktig.[/quote]
    Legg spesielt merke til formuleringen til slutt: «… og riktig.»

    Og, Nei, journalister skriver ikke alltid om ting som er dokumentert, men de må alltid være forberedt på å finne kritikk av det de skriver.



Du kan følge nye kommentarer på denne bloggposten via RSS 2.0-feeden.

Trackbacks / Pingbacks