Jeg vet at jeg møtte Richard Wiseman for mange år siden. Anledningen var den første verdenskongressen for skeptikere, hvor han holdt en strålende forelesning. Tror jeg. Kort tid etter var jeg ute av stand til å skille ut hva Richard Wiseman hadde sagt fra den like strålende forelesningen til Thomas Gilovich, forfatteren av den strålende boken How We Know What Isn’t So. (Jeg anbefalte den lenge som innføring i hvordan tenkning går galt.)

Det ovenstående er ikke relevant for så mye mer enn at Richard Wisemans siste bok, Paranormality har undertittelen Why We See What Isn’t There. Det høres ikke bare ut som en bevisst referanse til Gilovichs bok, men boken kan også leses som en videreføring av et av Gilovichs kapitler. Dog, Paranormality er en bok som er mye mer enn dét: Jeg har lest de fleste av Richard Wisemans bøker. Dette er muligens den beste og utvilsomt den mest originale av hans populærvitenskapelige bøker, og en bok som utvilsomt burde vært oversatt til norsk og utgitt i forbindelse med ingen liker å bli lurt-kampanjen.

Det handler bare delvis om innholdet, selv om det er opplysende, relevant og interessant. Resten handler om form. Wiseman er entusiast. Han sprudler, tøyser, forklarer og forteller på en slik måte at det kritiske standpunktet ikke fremstår som gledesdrepende eller uspennende. Han gir rom for gleden ved å utforske, og han forteller på en slik måte at den som ikke har hatt en for fastskrudd oppfatning kan endre mening uten å måtte føle seg som idiot.

Fokuset er selvsagt et par hakk snevrere enn den bredt anlagte «ingen liker å bli lurt». Wiseman er tilbake i den parapsykologisk orienterte delen av sin «anomalistiske psykologi» og forteller om sine egne forsøk og fra relevante deler av det overnaturliges historie. Perspektiv og innhold presenteres enkelt og greit på bokens hjemmesider:

Paranormal phenomena don’t exist. But in the same way space travel yields technology that transforms our everyday lives, so research into telepathy, fortune-telling and out-of-body experiences produces remarkable insights into our brains, behaviour and beliefs.

Paranormality explores this new science of the supernatural and is packed with activities that allow you to experience the impossible.

Would you like to control your dreams and leave your body, convince strangers that you know all about them, and unleash the power of your unconscious mind?

Then throw away your crystals and ditch your lucky charms. It is time to discover the real secrets of the paranormal.

Det er en grei og korrekt oppsummering som ikke inkluderer bokens runde med spøkelsesjakt, møter med en synsk hund og gamle svindlere, sjelefotografering, tankelesning, tankekontroll og profetier. Men det antyder, helt korrekt, at du får leksjoner i hvordan du kan gjøre en del av alt dette, med innlagte øvelser.

Underveis får vi umerkelig sneket inn noen leksjoner i kritisk tenkning, en del historie, en del forskningsmetode og diverse annet. Du er sannsynligvis for opptatt med å bli underholdt til å legge merke til at du lærer.

Mer har jeg ikke tenkt til å si om innholdet. Det ville fort være å ødelegge litt av moroa. Hvis du absolutt vil ha mer av den slags, kan du ta en forsmak eller ti på bokens hjemmesider. Derimot har jeg tenkt til å si én ting: Jeg mistenker sterkt at den positive vrien Wiseman gir til skeptisk granskning, med fokus på det fantastiske i alt vi kan lære og hvor kunnskapen vi produserer hører hjemme, er noe av det mest effektive formidlingsgrepet vi kan bruke.

Det gjelder bare å lære å gjøre det, selv om det kan være vanskelig å gjøre det med Wisemans bravur. Hans unike og helt personlige stil skal man uansett ikke forsøke å kopiere for tett.

Er det en bok for oss med flere hyllemeter om tilsvarende? Kanskje ikke egentlig. Det er først og fremst en bok å gi tenåringen og den som er nysgjerrig. Men jeg har ikke angret et sekund på å ha lest den perm til perm og delvis om igjen.

Richard Wiseman
Paranormality. Why We See What Isn’t There
Macmillan 2011, 340s.