Hvorfor vokser alternativbehandlingene så sterkt i en tid og på steder der medisinsk behandling er mer tilgjengelig, mer omfattende og mer suksessrik enn noen gang?

Gjesteblogger og forummoderator Arman gjør seg noen refleksjoner rundt tematikken under streken.

Skolemedisinens manglende evner

La meg begynne med å fortelle om min mor. Hun var sykepleier i en mannsalder – fra midten av 60-tallet til et godt stykke inn på 2000-tallet. Gjennom mesteparten av oppveksten min var hun i jobb og det sparte en etablerende småbarnsfamilie på 70-tallet en del penger på. Når ungene kom inn etter knall og fall ute, eller klagde på magevondt eller annet rart kunne hun med sin utdannelse og praksis kjapt konstatere at ”det er ikke så farlig, så, så”, eller hun trådte til når hun visste det var viktig å komme seg til legevakta. Likevel, svaret var oftere ”Pyttsann! Det går nok over!” enn ”Stakkars deg, jeg skal kjøre deg til doktoren.”

Hun var også flink med å innprente oss to andre viktige lærdommer: Selv om man er på sykehus går ikke ting over med en gang, og: det er ikke alt som lar seg kurere av snille doktorer og sykepleiere.

Legg merke til den siste der; ”det er ikke alt som lar seg kurere av snille doktorer og sykepleiere”. Dette er en sannhet som jeg har tatt med meg inn i voksen alder og det den sier er at skolemedisinen slettes ikke er perfekt og kan kurere alt. Det har aldri noen påstått, heller ikke skeptikere. Men det har nok over tid blitt skapt et inntrykk av at den har vært noe i nærheten av ufeilbarlig og perfekt. Tror det er mange ”der ute” som vokste opp med nettopp slike tanker. De hadde en oppfatning av at utviklingen i skolemedisinen var kommet så langt at det nesten ikke var den ting den ikke kunne kurere eller fikse.

Slik er det altså ikke.

Men skolemedisinen er uendelig mye bedre til å kurere ting enn hvilket som helst annet sett med tiltak man kan tenke seg. Det er grunnen til at den har erstattet gammeldagse former for behandling, bla. akupunktur, årelating, homeopati, håndspålegging og den upresise urtemedisinen. I de deler av verden hvor den slags er erstattet med et mye bedre alternativ – moderne skolemedisin – har levestandard og livslengde gått opp.

Så skjer det at skolemedisinen ikke innfrir folks forventninger til den. Folk dør fortsatt av kreft, de blir fortsatt forkjølet og de får fortsatt ’frozen shoulder’ etter en skulderskade. Tross vaksinering er det fortsatt noen som blir syke. Man må kanskje fortsatt tilbringe tid på sykehuset for å få bukt med en gjenstridig tarminfeksjon. Da klør velbeslåtte mennesker i Vesten seg i hodet og setter i gang jakten på perfeksjon og god helse – de ser seg om etter noen som lover å fikse alt dette.

Da står merkelig nok de gammeldagse og utdaterte behandlingsformene på pletten i ny drakt og presenterer seg som ”framtidens alternativ”. Pussig.

Saken er altså den at folk har fått overdreven tiltro til skolemedisinen, og når den svikter er det lettere å innbille seg at da må det være andre som kan løse helseproblemene enn at de kanskje er uløselige. Man vil liksom ikke gi seg, men forventer at dagens høyteknologiske og avanserte samfunn skal være i stand til å løse alle helseproblemer. Paradokset er selvsagt at man lar seg lure til å tro at low-tech metoder som for lengst er forkastet som ineffektive skal være løsningen.

Alternativbevegelsen selger altså ”løsninger” som ikke bare er gammeldagse, de er i tillegg ineffektive, eller har en beskjeden placeboeffekt. Da gjelder det for kundene å innse at det de etterspør ikke fins og at man faktisk må leve med en del helseplager.

Før briller ble et vanlig syn på manges neser var det regnet som en del av det å bli 40 at synet begynte å svikte. Da måtte man slutte med ting som krevde at man var skarpsynt. Likedan måtte tunghørte finne seg i å høre dårlig, inntil det kom gode høreapparater på markedet. Både brillene og høreapparatene har bare blitt bedre og bedre, på grunn av forskning og utvikling utført av dedikerte mennesker. Ikke pga. tro, håp og kjærlighet. Sånn har det også gått med mange andre helseplager som folk tidligere godtok som en del av livet, men som nå er enten en saga blott eller av liten betydning pga. lindrende medisin og sunnere livsstil.

Årsaken til at alternativbevegelsen opplever en viss tilstrømning om dagen er altså slettes ikke at det de har å tilby er effektivt. Langt derifra. Det skyldes heller ikke at de har funnet ”nye” løsninger. Det skyldes at folk opplever at de ikke får innfridd sine forventninger innenfor skolemedisinen. Overdrevne forventninger. Istedenfor å akseptere at man kanskje må finne seg i å ha et dårlig kne etter en kneoperasjon ønsker man så desperat å bli bedre at man lar seg forføre av sjarlataner som lover at man kan få kne som en høydehopper.

Alternativbevegelsen er altså en ren markedsføringsjippo som spiller på urealistiske forventninger til den etablerte skolemedisinen. Man har sett dette før – i tider med stor teknologisk framgang finner en del lurendreiere ut at man kan påstå nesten hva som helst, for folk har stå stor tro på at det stadig kommer nye løsninger fra vitenskapen. Alternativbevegelsen melker denne i og for seg riktige framskrittstroen for alt den er verdt, men i deres tilfelle er det altså snakk om salg av uvirksomme og ineffektive remedier.

På 1800-tallet ble det kalt ’Snake Oil’.