Skepsisbloggen: Kritisk undersøkelse av det uforklarlige, det utrolige og det marginale.

Kritisk rasjonalitet, panisk og hatfylt konspirasjonsretorikk

Hva jeg gjør på fritiden

I mitt eldste standardmanus om konspirasjonsretorikk var det et kort punkt om hvordan konspirasjonskulturens talsmenn behandlet kritikere ved å anklage dem om å være del av en sammensvergelse. Jo verre anklager, desto bedre. Vi ser det spesielt under panikkfenomen a la hekseprosesser, der en hver kritiker uten tilstrekkelig myndighet kunne bli fanget opp av anklager om å selv være heks.

Slik var det også da jeg begynte å arbeide med de internasjonale satanismepanikkene. Kolleger fra diverse land og regioner var allerede blitt utsatt for anklager om selv å delta i barnemyrdende og kannibalistiske orgier, og samtlige kritikere var blitt beskyldt for å i det minste tildekke den slags.

Fenomenet var ytterpunktet i en mye større, moderne moralpanikk, det ytterpunkt som var mest tilnærmet klassiske hekseriforestillinger. To av de nærliggende naboene og forutsetningene var voksne pasienters gjenopplevelse av «fortrengte minner» om overgrep, og frykten for pedofile ringer som opererte i bl.a. barnehager. Internasjonale «Bjugn-saker» var tidvis veldig mye verre enn den norske.

Hele den internasjonale skeptikerbevegelsen og viktige deler av flere forskningsfelt ble engasjert i deler av disse debattene og sakene. De hadde alt skeptikerbevegelsen ønsket å bekjempe: pseudovitenskap og anti-vitenskapelige holdninger, et kollektivt «hysteri» som påvirket alt fra presse til domstoler, med ødelagte lokalsamfunn og knuste privatliv i alt fra helse til økonomi som resultat.

I motsetning til mange av de andre sakene skeptikerbevegelsen har engasjert seg i, har dette nemlig i lange perioder vært et fenomen med dype røtter også i etablerte eliter. Det har først og fremst vært våpen i hendene på sterkt ideologiserte interessegrupper, men de har periodevis hatt sine allierte langt inn i institusjoner, fagmiljø, media og politikk. Derfor har skadevirkningene kunnet bli så store.

Vi trenger noe bedre. Og vil vite at det holder mål

I motsetning til kritikken av astrologi og parapsykologi var innsatsen på dette feltet også noe som opplevdes som et vesentlig og viktig samfunnsbidrag. Selv om det for en del også medførte mangeårige hatkampanjer, balvaskelser, falske anklager, trusler og vold – reaksjoner av samme art som kritikere av anti-vaksinasjonskampanjer har fått.

Det er dermed ikke direkte uventet når det mest ubehjelpelig konspiratorisk orienterte segmentet av norsk alternativlandskap nå forsøker å lage en drittpakke med beskyldninger basert på skeptikeres engasjement i disse sakene. Det er som å lese innleggene fra dengang da. Gamle saker og retorikk er identiske, løgnaktig (evt kunnskapsløs) fordreining florerer, og alt har til hensikt å fortegne, tilsmusse og demonisere.

Vi har imidlertid ingen ting å skjule i disse sakene. Alt vi har skrevet og gjort ligger åpent tilgjengelig for en hver.

Vi står fullt inne for vårt engasjement. Det mest beklagelige er at vi ikke har lyktes bedre. Fortsatt gis «traumebehandling» som ikke er verdt navnet, fortsatt gis offentlig subsidiert kvakksalveri i behandling til mennesker som trenger hjelp, og fortsatt anklages uskyldige for nedrige forbrytelser som resultat. Og fortsatt brukes det ubrukelige i norsk rettsapparat.

Så vi takker for påminnelsen om gamle saker som ikke bør få gå i glemmeboken. Selv om den ynkelige gjengen som fremmer vaset nå da vil få enda mindre oppmerksomhet rundt sine mange krumspring.

Så til glede, ergrelse eller opplysning for nye og gamle lesere: her er et knippe artikler, mine egne eller fra de relevante Skepsis har publisert, rundt temaet. Les dem heller selv enn å lese andres forvrengninger av dem. (Ellers finnes her en lang rekke bloggposter rundt relatert tematikk. Søk og finn.)

Svein Magnussen: Selvbiografisk langtidshukommelse
Mona Hide Klausen: How is memory affected by traumatic events? An evaluation of the basic tenet of repression theory.
Tor-Erik Nysæter og Leif Edward Ottesen Kennair: Hvor ble det av de multiple personlighetene?
Asbjørn Dyrendal: Multiple personligheter i historisk og kritisk lys
Asbjørn Dyrendal: Med fokus på skadevirkning

Asbjørn Dyrendal: Fanden er løs! En utviklingshistorisk fremstilling av «satanisme» som moderne ondskapsforestilling.
Asbjørn Dyrendal: Jakten på Satans tjenere

  • Et drivende aspekt ved disse sakene er mulighetene til økonomisk profitt for samtlige såkalt profesjonelle aktører og noen ganger også for den som påstår seg utsatt for overgrep.

    Og jo mer alvorlig saken kan fremstilles, jo mer profitt er det å hente.

    Vi har jo en pågående sak mot en norsk ordfører, som nok har handlet uklokt, og kanskje er konversasjonene hans med fornærmedes traffbare slik norsk lovverk er utformet.

    Men det florerer påstander i saken som en vanskelig kan tenke seg at mannen fysisk har hatt muligheter til.

    Ellers kan en se adskillig ironi i det faktum at han tilhører et politisk miljø som har vært usedvanlig iherdig til å legge forholdene tilrette for slike hekseprossesser.

    Ja, og så brygger det opp til en sak mot en familie på Romerike hvor barnevernet er den drivende aktøren . Allerede nå går de ut med en forhåndsprosedyre med påstander som lukter rart, og som får en til å lure på om barna utsettes for en tvilsom terapiprossess.



    • Profittmotivet kjenner jeg godt fra amerikanske forhold, der det tildels også var forsikringsselskapene som gikk etter MPD-kvakksalvere med mistanke og anklager om (helse)forsikringssvindel ifm behandlingen. Vi har sett noe av det samme i en rekke saker der «fortrengte minner» ble brukt som utgangspunkt for å kunne saksøke med krav om erstatning. (Og med gjensidighet: tilsvarende anklager om profittmotiv ble, ikke nødvendigvis alltid like uten poeng, også reist mot tidligere pasienter som saksøkte sine terapeuter for feilbehandling.)

      I de fleste sakene tror jeg imidlertid det er sekundært som motiv for de fleste (men ikke nødvendigvis alle) involverte. Norske saker der det skulle vært store finansielle incentiv kjenner jeg vel ikke, så jeg innbiller meg at det blir enda mer synlig med de mer «idealistiske» motivene her. Det er sammensatte og kompliserte saker.

      Jeg har ellers ikke fulgt Vågå-saken, så jeg kjenner ikke annet enn (og knapt) overskriftenes innhold.



  • Slik jeg ser det er det faktisk profesjonelle miljøer innen barneomsorg som har skapt og vedlikeholder en tilstand av hyseri i befolkningen.

    Dette hysteriet genererer så overgrepssaker der det ikke er noe reelt grunnlag for noen sak eller skaper en svær overdrivelse i tilfelle hvor et grunnlag likevel finnes.

    De samme miljøene tjener jo etterpå økonomisk ved at hysteriet selv, samt enkeltsakene gir daglige arbeid samt bestillinger på konsulenttjenester og terapitjenester med tildels lukerative honorarer.

    Eksempler på yrkesgrupper som derved profitterer er barneleger, barnepsykologer, bistandsadvokater, forsvarsadvokater, ktoratets støtteapparat, samt et kobbel av øvrige terapøyter av forskjellig valør som i etterkant tar seg av barnet selv, gjerningskvinnen, barnets familie og gjerningskvinnens famile.

    Også den som påstår seg eller påstås overgrepet kan i visse tilfelle yjene økonomisk på det, selvom skadevirkningne av saken for vedkommende nok kan bli verre enn fortjenesten.

    At skadevikningne av en falsk sak eller svære overdrivelser ofte kan bli svært store, ser imidlertid aldri ut til å bekymre de såkalt profesjonelle.



  • Asbjørn, kunne du tenkt deg å lage en post om dette?
    http://www.shapingtomorrowsworld.org/lewandowskyRecFury.html



    • Det skal finnes et og annet her om det fra før, men jeg hadde tenkt å si mer om det. Jeg skaffet litt nyere forskning på det nylig. Problemet er mer med tid og overskudd, for intensjonen har vært der en stund.

      Ellers fint med påminnelse om Lewandowsky, en av dem bak «NASA faked the moonlanding, therefore climate science is a hoax.» (Til Erik som gjorde meg oppmerksom på den: jeg hadde ikke glemt den, det bare druknet i alt annet.)



  • Jeg vet ikke om du leste artikkelen, men det spennende her er jo oppfølgingsartikkelen som er linket til som viser hvordan deres første artikkel har generert ny konspirasjontenking (som igjen sikkert vil føre til enda flere konspirasjonstanker…)



    • Oppfølgingsartikkelen viste seg å være en av dem jeg hadde lastet ned. Det er flere relevante i samme «utgave» av tidsskriftet (oppdaget fordi det blir redigert av Viren Swami), men jeg har så langt bare hatt tid til å laste dem ned til senere lesning.



  • Da smører jeg meg med tolmodighet og fryd. ;)



Du kan følge nye kommentarer på denne bloggposten via RSS 2.0-feeden.

Trackbacks / Pingbacks