Skepsisbloggen: Kritisk undersøkelse av det uforklarlige, det utrolige og det marginale.

Vitenskapsformidling går stort sett greit, men …

Vi som driver med forskning er ofte opptatt av hvor vanskelig det er å kommunisere forskning til «allmuen». Og når vi får offentlige kontroverser (eller «manufaktroverser») på felt der vitenskapen synes klar, kan vi fort sentrere diskusjonen rundt hvordan vi kan kommunisere vitenskapen bedre. Det siste er alltid en god idé, men vi kan fort begå den vanlige tabben å tenke at uenigheter skyldes andres mangel på kunnskap. Det er litt mer komplisert enn som så.

Siden det meste av handlingsrelevant forskning faktisk formidles noenlunde greit, må vi forstå et større bilde når ting går galt, skriver Dan Kahan i On the Sources of Ordinary Science Knowledge and Extraordinary Science Ignorance:

Cases of persistent controversy over decision-relevance science don’t stem from defects in public science comprehension; they are not a result of the failure of scientists to clearly communicate their own technical knowledge; nor are they convincingly attributable to orchestrated deception, as treacherous as such behavior genuinely is. Rather such disputes are a consequence of one or another form of disruption to the system of conventions that normally enable individuals to recognize valid science despite their inability to understand it. To preempt such disruptions and to repair them when they occur, science must form a complete understanding of the ordinary processes of science recognition, and democratic societies must organize themselves to use what science knows about how ordinary members of the public come to recognize what is known to science.

Paperet er en forutsetning når Kahan i dette foredraget snakker om hva som skjedde i forbindelse med HPV-vaksinen i USA:

Du kan følge nye kommentarer på denne bloggposten via RSS 2.0-feeden.

Trackbacks / Pingbacks