Skepsisbloggen: Kritisk undersøkelse av det uforklarlige, det utrolige og det marginale.

Terapi, ufokidnappinger og tidligere liv

I anledning gårsdagens blogginnlegg, lar vi Richard McNally utbre seg videre om både det generelle og det litt mer spesielle.

Og for alle dem som måtte ha trodd at «ufokidnappinger» forsvant med nittitallet anbefales kommentarfeltet på Youtube.

  • Harvard-professor i psykologi Richard McNally konkluderer at “Abducted by Aliens” (AA)-troende under oppvåkning av en angivelig AA-opplevelse har hatt kroppsfornemmelser som tyder på kortvarig paralyse av kroppen (30-60 sekunder?). OK, so what?

    For McNally er ikke dette et ubetydelig «so what?». Han ser her SVARET, selve LØSNINGEN, på det ytterst komplekse AA-fenomenet. McNally er ikke det minste interessert i å granske eller verifisere evt. fysiologiske og objektive markører på at klientene objektivt sett har blitt AA’et. Dette til tross for at han har lest bøkene til og samarbeidet med AA-forskeren John E. Mack (psykiater og professor ved Harvard). Mack og den nålevende AA-forskeren David M. Jacobs (nå pensjonert professor i historie ved Temple University) kunne ha gitt McNally mange slike fysiologiske og objektive markører som McNally han KUNNE ha undersøkt i hvert tilfelle. Men neida; fem minutters tenkning i sofakroken var mer enn nok for McNally til å finne det overordnete svaret.

    Denne (patologiske) forskningsmessige overfladiskheten minner om de forskerne som skal forklare alle NDO-opplevelser, ute-av-kroppen-opplevelser og mystiske opplevelser med at elektrisk stimulering av visse hjernesentre NOEN ganger har gitt lignende opplevelser. For disse forskerne betyr dette bare én ting: Et nevropatologisk fenomen, Case Closed!

    I McNallys «Recipe for an alien abductee» nevnes bl.a. faktoren «NewAge belief”. Dette, samt faktoren som nevnes rett under, er i følge forskningen til Mack og Jacobs faktorer som ofte utvikles lenge ETTER klientenes angivelige AA. Disse faktorene er altså ikke (allerede utviklede) «sårbarhetsfaktorer» for AA-tro. McNally erkjenner også dette da han nevner hvilken betydning AA-opplevelsene hadde for de AA-troende, men han surrer det litt til i foredraget.

    Ellers var det jo positivt at McNally konkluderte (i første halvdel av foredraget) at de AA-troende virker psykologisk MER sunne enn kontrollgruppen. De AA-troende var altså ikke en samling fuck-ups, tvert imot. McNally er absolutt en underholdende og sjarmerende foredragsholder. Men hans «morsomheter» går alltid på bekostning av hans pasienter og klienter.

    For mer om AA, se min artikkel «Zetaene: Forbereder de Jordens nye æra med et hybridprogram?» (juni 2013).
    http://www.rolfkenneth.no/ET-V_Zeta.html
    ****************



  • Apropos kommentarene under YouTube’n, er jeg enig med personen som skrev følgende:

    «This topic could easily have been addressed without the constant ridicule of his subjects.  I can’t imagine how mortifying it must have been to have listened to his lecture having been one of the participants.»



  • McNally nevner en kuriositet, at de AA-troende ofte rapporterer at de blir transportert gjennom husets vegg fremfor gjennom (et lukket) vindu. Det siste ville, kulturelt-antropologisk sett, ha virket mer naturlig. Å ÅPNE vinduet først villa ha vært enda mer naturlig, hva angår transporten av kroppen ut av huset. For McNally er dette bare en morsomhet, noe han kan få sitt publikum til å le av, ikke noe han finner verdt å gruble over. Men dette ER jo noe som skepsiserne kan gruble over i de sene nattetimer: Hvorfor skulle fantasien, eller en transmittersubstans i en synapse, ha en tilbøyelighet til å gi individet en opplevelse av å bli fraktet gjennom veggen fremfor gjennom vinduet?



Du kan følge nye kommentarer på denne bloggposten via RSS 2.0-feeden.