Skepsisbloggen: Kritisk undersøkelse av det uforklarlige, det utrolige og det marginale.

Parabenforvirring

Dette er en kommentar på en test av solkrem som Forbrukerrådet publiserte for et par uker siden. Testen kan leses her:

https://www.forbrukerradet.no/test/no-testkategori/solkremtesten-2017/

Hva forbrukerrådet mener om testen og hva de mener bør gjøres kan leses her: https://www.forbrukerradet.no/siste-nytt/forbrukerradet-skuffet-over-resultatene-i-ny-solkremtest


Forbrukerrådet og Skepsis har vanligvis en felles misjon om å opplyse folket om å gjøre riktige valg, stort sett på hver vår front, av og til med øye for samme problematikk. Denne gangen er vi svært uenige.

Forbrukerrådet sier selv at de har ropt varsko om parabener i mange år. Det er helt riktig. De har ropt varsko, og de har fått kritikk for sine påstander i flere år. Samtidig som fokuset på solkremenes faktiske egenskaper uteblir hvert eneste år. Forbrukerrådets «varsko» begynner å nærme seg direkte farlig, da dette skaper unødvendig usikkerhet rundt solbeskyttelse.

Av: Christopher Norderhaug

Om testen

Barnesolkrem er testens taper

Forbrukerrådets argumenter

Forbrukerrådet mener at hormonforstyrrende stoffer i miks kan gi hormonforstyrrende effekter selv om hvert enkelt hormonforstyrrende stoff er under grenseverdiene. Samtidig påstår de at de følger WHOs retningslinjer. Det eneste forbrukerrådet og Skepsis er enige om her er at WHO mener at totalforbruket av hormonforstyrrende stoffer kan være skadelig.

Hva sier WHO?

Det WHO er bekymret for er at summen av hormonforstyrrende stoffer kan gi en belastning over grenseverdiene.
Men Forbrukerrådet glemmer hvor lite potent effekt metyl- og etylparaben er som hormonforstyrrere. Det er rett og slett ikke målbart. Tar vi verstingen butylparaben, har den 2 000 000 ganger lavere hormonforstyrrende effekt enn etinyløstradiol (hormon i p-piller). Og 500 000 ganger lavere enn naturlig østrogen (http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0378427413013659)

Eksempel: Et glass med soyamelk inneholder 1,6 mg coumestrol, som er en naturlig hormonhemmer som er 20 000 så potent som butylparaben. Det vil si, ved å drikke et glass soyamelk, så eksponeres man for en dose hormonhemmere som tilsvarer 3,5 års forbruk av solkrem med maksimalt tillatt innhold av butylparaben. Mindre dramatisk er kanskje genistein som er «bare» 70 ganger så potent hormonhemmer som butylparaben.

Likevel, en lunch med en kyllingfilet og et glass øl vil gi deg like potent dose hormonhermere som tre ukers forbruk av solkrem. Soya inneholder også mye genistein, og en soyayoughurt vil tilsvare 3 måneders forbruk av solkrem. I tillegg må man huske at man smører solkremen på huden, man spiser den ikke, og dermed tar man bare opp en liten del av butylparabenene i kroppen. (kilde: United States Department of Agriculture, USDA)

Kjemi og kildekritikk

Forbrukerrådet har ikke kompetanse til å gjennomgå forskning på parabener, og bør derfor ikke overprøve nasjonale og internasjonal vitenskapelige vurderinger og lovverk. Næringsmiddelforskriften har tydelige føringer på hvilke mengder som er tillatt. Disse mengdene er satt ut i fra ett føre var prinsipp som er langt under påvist eventuelt skadelig dose.

Parabener bør vurderes hver for seg, ikke som gruppe. Det er EU, Norge, Danmark, WHO og FN enige om. Stikk i strid med Forbrukerrådets påstander.

Metyl- og etylparabener er klassifisert som hormonhermere i testen. Dette er misvisende. Disse er ikke over tillatte konsentrasjoner av grenseverdier. Dette er de svakeste eller mest inaktive parabenene, og har i følge Forbrukerrådets egne kilder usikker eller ingen påvirkning. Til tross for dette er det satt svært strenge grenseverdier, og solkremene som er testet er under disse.

Propylparaben er påvist i testen og klassifisert som hormonhermere. Dette er tillatt under grenseverdier. Danmark har midlertidig forbud mot propylparaben i produkter til barn under 3 år, fordi de mener det mangler dokumentasjon på at det ikke er effekter under lavest observert nivå for skadelig effekt (Lowest observed-adverse-effect level; LOAEL). At Danmark har forbud mot akkurat dette parabenet for barn under 3 år er korrekt. La oss for ordens skyld gi Forbrukerrådet et halvt poeng for dette. Men: dette er ikke ensbetydende med at det er farlig, og mengden funnet i testen er under grenseverdiene.

Butylparabener er tillatt i solkrem og sminke, men er ikke mye brukt. Funnene i testene er innenfor grenseverdiene. Som tidligere nevnt, har mengder innenfor grenseverdiene i praksis ingen betydning.

Isopropyl-isobutyl-, phenyl-, benzyl- og pentylparaben er forbudt og heller ikke funnet i testen. Det er disse som burde gitt surt fjes. Men de er selvsagt ikke funnet.

Med andre ord: Det finnes flere typer parabener, med vidt forskjellige egenskaper og effekter. Om Forbrukerrådets bekymring skulle være i tråd med vanlig kjemi, ville det betydd at metangass, det du promper, og propangass, det du bruker på gassgrill, er det samme. Det hadde også betydd at etanol (alkohol du finner i øl, vin, brennevin) og metanol (tresprit) er det samme. Her vil jeg gjerne understreke at man ikke under noen omstendigheter må drikke metanol. Det er livsfarlig! Etanol er for så vidt også farlig, men er et lovlig rusmiddel.

Parabener er antibakterielle og hindrer at produkter forringes. Det er svært viktig for at solkrem skal gi den beskyttelsen den skal. Bruken av parabener er med andre ord der for å sikre at produktet faktisk innehar de egenskapene de skal ha. Parabenene som er sett på som farlige er ikke tillatt å bruke.

Føflekkreft og sol

Føflekkreft er en kreftform som tar liv. Det er sett på som en av de kreftformene som forekommer hyppigst i befolkningen. Endring av solvaner sees på som årsaken til økt forekomst av hud og føflekkreft de siste 50 årene. 2001 nordmenn fikk påvist føflekkreft i 2015, flere kvinner enn menn. 303 døde av føflekkreft i 2015, flere menn enn kvinner (Kilde: https://www.kreftregisteret.no/Generelt/Fakta-om-kreft/Foflekkreft/).

Samtidig ser vi at ubegrunnet frykt for kjemikalier er til stede i samfunnet. Denne frykten er nok dessverre av historiske årsaker ikke helt ubegrunnet. Det har vært tilfeller av både sprøytemidler, legemidler og tilskudd i mat som har vist seg å  gi skader. Vi er derimot lenge siden den gang, og disse kjemikaliene er nå forbudt å bruke i de aller fleste land. Vi er her i Norden og Norge spesielt så heldige at vi har flere instanser som tar vare på oss, og sørger for at vi ikke utsettes for unødvendige risiko ved inntak av mat, kosmetikk og legemidler. Noen ville til og med påstå at regelverket er for strengt.

Let it go …

Men kjære Forbrukerråd, vi hørte dere første, andre, tredje, fjerde og nå femte gangen. Vi har forstått hva dere vil frem til, men vi er fremdeles uenige i prioriteringen deres og fokuset deres er på feil sted. Det er ingen grunn til å skremme småbarnsforeldre og sydenturister.

Forbrukerrådet burde konsentrere seg om forbudte stoffer og stoffer over grenseverdier, samt om den solfaktoren kremene lover er korrekte. Solkremene burde også vært testet for andre faktorer som for eksempel hvor ofte man må smøre om man er mye opp og ned av et basseng eller i havet. Eller om solkremen tåler svette, noe solkremen til damen i denne artikkelen fra britiske Metro opplagt ikke gjorde:

http://metro.co.uk/2017/06/24/runner-left-with-gruesome-orange-blisters-after-69-mile-jog-6732411/

Solfaktor er laget for å beskytte oss, det å så ubegrunnet tvil om slike produkter er svært uheldig.

Forbrukerrådets svar på tiltale i sosiale medier

Kjemiker Anders Halvorsen prøvde å forklare Forbrukerrådet på deres egne facebooksider uten å få nevneverdig svar på tiltale som ikke bare bekreftet hans forklaringer. Allikevel påstår fremdeles Forbrukerrådet at det er alle grunn til å rope varsko.

Forbrukerrådet prøver å svare Anders Halvorsen ved å lenke til flere nett steder og forskningsfunn, men å bruke en hel blogg på en facebooksamtale blir for mye. Istedenfor har vi tatt for oss kildene i bunnen av artikkelen og forklart hva kildene faktisk sier. Det er viktig å presisere at vi har ikke funnet nye kilder, vi bruker kun de kildene Forbrukerrådet selv viser til.

Verste tenkelige tilfelle av frykt

Men er det så farlig da? De andre solkremene er jo sikkert fine de også, og da er man i det minste på den sikre siden!
Vel, problemet er at når man går ut på den måten som Forbrukerrådet gjør nå, kan det skape en generell mistillit til de som har ansvaret for å sikre at produktene våre er gode nok. I ytterste konsekvens, kan det medføre at folk ikke stoler på noen produkter. Om Forbrukerrådet advarer mot solkremene som er på markedet nå, hva da om de finner ut at de andre heller ikke er bra?

På sin facebookside, svarer Forbrukerrådet flittig sine meningsmotstandere og svarer på de som spør om enkelte solkremer og om de er trygge. Men kommentaren fra skjermdumpen her, den har de ikke svart på i det hele tatt. Linken inneholder påstander om at oljer fra planter har naturlig solfaktor.

Her håper jeg at det ikke er nødvendig å forklare dette særlig nøye utover at det er en grunn til at flere av disse oljene i dagligtalen omtales som stekefett! Oljer gir langt i fra noen solfaktorbeskyttende effekt. Snarere tvert i mot. Men dette har ikke Forbrukerrådet tatt seg bryet med å kommentere.

Bruk av oljer på huden kan føre til alvorlige forbrenninger, og det samme kan solfaktor som ikke gir tilfredsstillende beskyttelse. Men hvilke av solfaktorene som innehar denne egenskapen vet vi jo ikke, for det kommer ikke frem av testen.

 

Kort oppsummert

Parabenene som er funnet i testen til Forbrukerrådet viser ikke til den samme hormonforstyrrende effekten som Forbrukerrådet påstår at den gjør. For å nærme seg grenseverdiene som er satt av vitenskapskomiteen for mattrygghet, måtte et barn få i seg minst 12 flasker solkrem på under ett døgn. Forbrukerrådet snakker også på sine nettsider om totalforbruket, men om totalforbruket skal spille inn, må man utelukke det faktum at stoffene ikke blir i kroppen – det skilles ut eller forsvinner.

Forbrukerrådet hevder å være på linje med både Danmark, WHO og EU. Men konklusjonene fra Danmark er ikke i tråd med Forbrukerrådets påstander. Det er gitt et midlertidig forbud mot to typer parabener for barn under 3 år, men kun ett av disse er funnet i testen og er i utgangspunktet regnet som trygt under grenseverdiene. At Forbrukerrådet påstår de er på linje med WHO og EU er rett ut ikke forståelig i det hele tatt. Det ser ikke ut til at de har lest rapporten, eller ikke forstår innholdet.

 

Kilder som Forbrukerombudet støtter seg på.

LOAEL:  Lowest-observed-adverse-effect level, laveste nivået som har vist skade, for parabener er dette satt til 10 mg/kg per dag.

*Klassifisering av ED:

Category 1 – Endocrine disrupter (ED)

Category 2a – Suspected ED

Category 2b – Substance with indications of ED properties (indicated ED)

Ref Utgiver Stoffer Konklusjon
1 DANISH CENTRE ON ENDOCRINE DISRUPTERS Propylparaben

Klassifisert som mulig hormonhermere (klasse 2a)*, da det er for lite dokumentasjon på in vivo effekter. Kan ikke sette en LOAEL, da en (svak) studie viste mulig effekt under 10 mg/kg per dag.

Butylparaben

Klasse 1, uklart om den har effekt under 10 mg/kg per dag.

Bekymret over propyl- og butylparabener. Danmark har midlertidig forbud mot disse hos barn under 3 år (fra 2011), men er ellers tillatt.

 

 

2 DANISH CENTRE ON ENDOCRINE DISRUPTERS Metylparaben

Klasse 2a pga in vivo studier, men i dyrestudier fant man bare uklar indikasjon på effekt. Merk: Ingen effekt under LOAEL, og dermed ikke klassifisert som “ED of very high regulatory concern”.

Etylparaben

Klasse 2a pga in vivo studier. Finner østrogen effekt i mus, men ingen effekt på mannlige rotter.  Merk: Ingen effekt under LOAEL, og dermed ikke klassifisert som “ED of very high regulatory concern”.

“None of the 2 substances (methyl- and ethylparaben) evaluated as suspected EDs in category 2a

appear likely to fulfil the potency criteria in the DE-UK proposal. This is not very surprising as

these substances were allocated to this category mainly based on mode of action data in vivo

whereas there are limited data on adverse effects and the DE-UK potency criteria is a cut-off in

relation to adverse effects.”

 

Oppsummering av Forbrukerrådets kilder

Danskene er bekymret for barn og propyl- og bentylparaben. Rapporten finner ingen hormonhermende effekter innen grenseverdiene for metyl- og etylparaben, men mangler data for å fastslå at det samme gjelder for propyl- og bentyl (derav forbudet).

Ellers er lovverket helt i tråd med norske anbefalinger. Centre of Endocrine Disruptor, som ligger under det Danske miljø og fødevareministeriet, har ikke lagt seg på samme linje som Forbrukerrådet etter denne rapporten.
Forbrukerrådet henviser også til en interesse organisasjon som kaller seg for ChemSec. Hverken ChemSec eller Forbrukerrådet klarer å forholde seg til undersøkelsene som fra før av er publisert, og det kan tilsynelatende virke som om de ikke en gang bryr seg om forskningen som ligger til grunn.

Danskenes politikk:

http://mst.dk/groenne-tips/din-personlige-pleje/faelles-baggrund/kosmetik-og-parabener/

 

ChemSec (The International Chemical Secretariat)

Ref   Konklusjon Kommentar
3 ChemSec NGO av diverse miljøvernorganisasjoner. Bør kanskje ikke stemple disse for hardt i en debatt (jeg er personlig skeptisk, og har lyst så se disse nærmere i kortene.

 

For parabener mener de at alle bør forbys, selv om man ikke har sett hormonhermende effekt på metyl- og etylparaben (uforståelig?).

 

At the time there were not enough scientific studies to include methyl- and ethylparaben on the SIN List, however the available data suggests that these are also endocrine disruptive chemicals, and that they are similar to the long-chained parabens in both structure and properties. ChemSec therefore recommends an immediate phase-out of long-chained parabens and an intensified search for alternatives, as well as the phasing out of shortchained parabens.

Rapporten etterlyser en vurdering fra SCCS, det er gjort i 2013 (se under).
SIN liste

(Subsitute it Now)

Liste utarbeidet av ChemSec. Propylparaben og butylparaben

 

Merk Metyl- og etylparaben er ikke på SIN-listen.

http://sinlist.chemsec.org/search/search?query=paraben

 

Dokumentasjon på parabeners sikkerhet

EU: European Scientific Committee on Consumer Products (SCCP)

SCCP har vurdert parabener flere ganger, sist i 2013 etter ChemSec sin vurdering

Ref År Konklusjoner
4 2013 Ingen forandringer
5 2011 Based upon the above, the SCCS considers the use of butylparaben and propylparaben as preservatives in finished cosmetic products as safe to the consumer, as long as the sum of their individual concentrations does not exceed 0.19%.

With regard to methylparaben and ethylparaben, the previous opinion, stating that the use at the maximum authorized concentrations can be considered safe, remains unchanged.

6 2005 For the methyl and ethyl p-hydroxybenzoic acid esters, the maximum authorized concentrations remain unchanged.

WHO, Verdens helseorganisasjon.

Ref Merkand Konklusjon/kommentar.
7 WHO har aldri uttalt seg om parabener solkrem (så vidt jeg vet), men anser det som tryg i mat. «… the Committee established a group ADI of 0–10 mg/kg bw (expressed as the sum of methyl-, ethyl-, and propyl esters of p-hydroxybenzoic acid).»
8 WHO “utgitt” rapport om ED. Rapporten er ikke offisielle standpunkt til WHO, men oppsummering av hva forskere mener om ED. Parabener kun nevnt i eksempler/bisetninger, ingen steder star det at metyl- og etylparabener bør forbys eller er utrygt. Skiller ikke mellom forskjellige typer parabener

 

WHO-rapporten (8) vil redusere bruken av ED, og det bruker Forbrukerrådet som argument for at de er «på linje med WHO og FN» når de unngår parabener. Dette medfører ikke riktighet. Forbrukerrådet står ikke fritt til å velge hvilke parabener som er farlige når WHO mener at disse stoffene til og med kan spises innen gitte grenseverdier. Jeg presiserer igjen: parabener er ingen homogen gruppe kjemikalier. Det er ikke slik at alle parabener gir samme effekt.

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (2006)

“VKM konkluderer SCCP (European Scientific Committee on Consumer Products) har tidligere konkludert med at både etyl- og metylparaben trygt kan benyttes i en konsentrasjon opp til 0.4% i kosmetiske produkter. Faggruppen støtter denne konklusjonen. “

http://www.vkm.no/eway/default.aspx?pid=277&trg=Content_6556&Main_6177=6556%3A0%3A&Content_6556=6187%3A1662312%3A%3A0%3A6720%3A1%3A%3A%3A0%3A0

FDA (Food and Drug Administration)

«FDA scientists continue to review published studies on the safety of parabens. At this time, we do not have information showing that parabens as they are used in cosmetics have an effect on human health.»

https://www.fda.gov/cosmetics/productsingredients/ingredients/ucm128042.htm

 

En liten bønn

Kjære Forbrukerråd, Kan dere være så snill å konsentere dere om det som faktisk er viktig i denne sammenhengen? Slutt å gjøre solkrem til et farlig produkt. Vi trenger tilliten til både dere og de offentlige organene som er satt til å passe på vår sikkerhet og helse. Det er aldri for sent å snu.

 

Fortvilet, oppgitt hilsen
Christopher Norderhaug
Organisasjonssekretær og pressekontakt – Foreningen Skepsis.

Du kan følge nye kommentarer på denne bloggposten via RSS 2.0-feeden.