Skepsisbloggen: Kritisk undersøkelse av det uforklarlige, det utrolige og det marginale.

«Det gikk jo bra med oss»


(klikk på bildet for stor versjon. Last gjerne ned og del, helst med link til denne bloggposten)

 

«Vi satt i baksetet uten bilbelte, men det gikk jo bra med oss»
«Alle mine barn sov på magen, og de overlevde»
«Vi lekte alene hele dagen, og det gikk fint»

Men gjorde det nå egentlig det?

Problemet med «det gikk bra med oss» er at «oss» kun inkluderer de som fortsatt lever. De som faktisk døde kunne nok fortalt en annen historie.

Så og si alle typer dødsulykker hos barn har blitt kraftig redusert de siste 70 årene. For den mest utsatte gruppen, gutter under fire, er risikoen for å dø i en ulykke en niendedel av hva den var på 50-tallet. Drukning og trafikkulykker har vært verstingene.

Årsakene til at dødsfallene har blitt redusert er mange og kompliserte. Utvikling innen medisin og skadebehandling har uten tvil hatt mye å si for hvor mange som har overlevd. I tillegg kommer de mange, små sikringstiltakene som altså tidvis blir betegnet som unødvendige og hysteriske. Det er vanskelig å kvantifisere hvor effektive de ulike tiltakene er, men forebygging gjennom bl.a. færre og sikrede brønner, svømmeopplæring og bruk av redningsvest bidratt til færre tilfeller av drukning. Tryggere biler, bedre sikring i bil, bruk av sykkelhjelm og mindre biltrafikk nær boligområder og der barn ferdes har bidratt til at færre dør og skades i trafikken. Og ikke minst leker barn sjeldnere uten oppsyn. Antallet krybbedødtilfeller stupte etter at foreldre ble rådet til å legge barnet på ryggen (og ikke på magen som tidligere ble anbefalt).

Mye av dette er ting foreldre selv enkelt kan ta ansvar for, men det blir altså tidvis møtt med motargumenter basert på egen, anekdotisk erfaring. Bildet viser de verste tiårene for tre ulike dødsårsaker for barn i alderen 0-14 år, sammenlignet med dagens situasjon. Det gikk ikke bra med alle. Det gikk ikke alltid fint. At noen overlevde kan også bety at de har hatt flaks, ikke at det de gjorde var ufarlig. Det er ikke spesielt fornuftig å bruke sin egen, smale erfaring og hullete hukommelse til å kritisere råd basert på statistikk og kunnskap. Det er usaklig – og potensielt livsfarlig.

Bruk hjelm, refleks, redningsvest, bilbelte og bilsete tilpasset barnas alder. Følg de offentlige anbefalningene for å forebygge krybbedd. Lær ungene trafikkreglene. Ikke la ungene leke på potensielt farlige plasser uten tilsyn. Følg med. Sjansen for at det «går bra» er faktisk større da.

Merk: grafikken inkluderer kun dødsfall, ikke skader. Selv om det alltid burde være et mål å ha så få dødsfall og alvorlige skader som mulig, er det ikke nødvendigvis fornuftig å legge opp til en barndom som er skadefri. Barn trenger erfaringer, men det er en vanskelig balanse å finne. Som professor Gunnar Breivik sier til SSB: «ulykker [er] tegn på barn som lærer og får glede gjennom livsutfoldelse og utprøving. Vår sikkerhetstenkning og det faktum at barn tilbringer stadig større del av sitt liv i voksenkontrollerte sammenhenger frarøver barna vesentlige goder. Passiviseringen kan også redusere helsen deres, mener han. Vi må ikke glemme den tryggheten som ligger i å mestre også det som ser farlig ut.»

 

Kilder og videre lesning:
Tallene er hentet fra FHIs dødsårsaksregister

Drukningsstatistikk fra Norsk Folkehjelp

Tryggere, men kanskje kjedeligere

Årlig dør 50 barn på grunn av ulykker

Å være barn har aldri vært tryggere

Færre barn dør i ulykker

Forebygging av krybbedød (Landsforeningen uventet barnedød)

Slik sikrer du barna best i bilen (Trygg trafikk)

Du kan følge nye kommentarer på denne bloggposten via RSS 2.0-feeden.