Skepsisbloggen: Kritisk undersøkelse av det uforklarlige, det utrolige og det marginale.

Skulle kjøpe meg ny bil!

Av Christopher D. Norderhaug

For en stund siden bestemte jeg meg for å kjøpe meg en ny bil. De fleste Google-søk anbefalte meg å kjøpe en bil som etter sigende var helt fantastisk. Bilen var en slags hybrid. Den var ikke slik som hybridbiler ellers, den lettet ved hjelp av helt ny teknologi. Havnet jeg i kø, kunne jeg trykke på en knapp, og da løftet bilen seg opp, så jeg kunne sveve over køen.

Fristet av tanken på å slippe å stå i kø oppsøkte jeg bilforhandleren. Inne i lokalet ble jeg møtt av en selger omringet av mekanikere i kjeledress som løp frem og tilbake med bildeler inn i og ut av verkstedet. De lagde bilen på stedet, forklarte selgeren. Det var plansjer og forklaringer på hvordan teknologien i bilen fungerte. Jeg hadde ikke hørt om dette tidligere, men det virket svært troverdig.

Jeg fikk presentert prisen på bilen. Litt dyrt, tenkte jeg, men siden bilen var utslippsfri og krevde null drivstoff, var det jo en god investering. Dessuten kunne den kjøre over kameraene ved bompengeringen. Dette var helt lovlig, forklarte selgeren. Jeg signerte kontrakten og en finansieringsavtale. Med nøklene i hendene skulle jeg bare dra hjem og vente på at bilen ble levert på døren.

Så kommer bilen endelig. Jeg setter meg spent bak rattet, stikker inn nøkkelen og vrir om. Ingen reaksjon. Stillegående, tenker jeg og trykker forsiktig på gassen. Bilen rikker seg ikke av flekken. Jeg ringer selgeren og forklarer problemet. Han sier at flere av kundene deres opplever at bilen virker med en gang, mens noen må vente litt. Jeg skal fortsette å prøvekjøre den i rundt to ukers tid før jeg ringer tilbake.

Etter å ha gjort flere forsøk daglig i to uker på å få kjørt bilen ringer jeg en gang til. Selgeren forklarer at det ikke er alle som føler at bilen kjører, men det kan være at den faktisk gjør det. Jeg skal bare fortsette å prøve å starte den.

Dager og uker går, jeg får fremdeles ikke startet bilen. Jeg spør folk i min omgangskrets, som sier at de også har hørt av andre at bilen virker for noen. En gammel slektning forteller også at det var sånn det var før i tiden før moderne teknologi tok over. Da måtte man gjerne vente litt, men til slutt gikk bilen. Mye bedre enn dagens biler, visstnok.

Jeg går tilbake til selgeren etter noen måneder og prøver å heve kjøpet. Det får jeg ikke. Jeg får klar beskjed om at jeg ble gjort oppmerksom på at det ikke var sikkert at bilen virket, da jeg kjøpte den. Det var mitt valg å kjøpe bilen. Dette er ikke selgerens problem. Blakk og utslitt etter å ha brukt alt jeg har av sparepenger, og i tillegg pådratt meg store utgifter på månedlige avgifter gir jeg opp.

Jeg drar til nærmeste bruktbilforhandler og kjøper meg en helt ordinær bil. Jeg betaler fremdeles for bilen som står i oppkjørselen min og ikke virker. Jeg har prøvd å klage på selgeren til noen instanser, men kommer til kort. Selgeren har ordlagt seg på en måte som gjør at bilfirmaet kommer unna norske lover ved salg av disse bilene.

Dette er helt opplagt en oppdiktet historie. Men la oss vende litt på det. Hva om selgeren ikke solgte biler, men alternativ medisin? Hva om selgeren ikke var omringet av mekanikere, men kolleger i hvite frakker som fremstod som helsepersonell? Hva om jeg ikke trengte ny bil, men var blitt alvorlig syk? Da er plutselig historien ikke så morsom lenger. Da er det nemlig ikke opplagt for alle at det som selges, er rent lureri. I motsetning til biler er det nemlig ikke alltid like lett å skille mellom hvilken behandling som virker, og hvilken som ikke gjør det.

Placeboeffekten kan få pasienten til å tro eller føle at et preparat eller en behandling gir bedring. Noen velger å benytte seg av alternativbehandling ved siden av behandlingen fra legen. Opplever de da en placeboeffekt av den, er det ikke usannsynlig at de gir den mer ære enn hva den fortjener. Man kunne kanskje si at om man opplever å bli frisk, så er jo det bra siden økt livskvalitet er viktig.

Enkelte alternativprodukter kan imidlertid ødelegge for medisinsk behandling, og i ytterste konsekvens kan kombinasjonen være farlig for kroppen. Andre kutter ut medisinsk behandling i bytte mot det alternative, noe som kan være farlig. Atter andre benytter i ren desperasjon alternativ behandling når den medisinske behandlingen ikke strekker til lenger, i en sluttfase av en sykdom.

Alternativ medisin er utnyttelse av syke mennesker i en fortvilet situasjon. Man ville aldri ha godtatt bilselgerens svindel. Hvorfor godtar vi da slike metoder fra alternativbransjen?

Vi i Skepsis aksepterer ikke alternativbransjens metoder. Alternativbehandlere har blitt gjort oppmerksom på hva loven sier om markedsføring. Den unngår de så godt de kan. De har ikke lov til å påstå at et preparat eller en behandling virker mot sykdom, uten å kunne dokumentere det. Derfor bruker de ord og uttrykk som dem bilselgeren i historien bruker: «Noen opplever at behandlingen virker», eller «flere av våre pasienter er fornøyde med behandlingen». Medikamentet «kan virke mot sykdommen som skal behandles».

De kan også si at virkestoffet har dokumentert effekt, uten at preparatet de selger, har det. Det selges med andre ord en illusjon om kur. Noen ganger er det uskyldig og handler om små plager de fleste av oss har, som forkjølelse, musearm, tretthet og manglende sexlyst. Andre ganger handler det om mer alvorlige sykdommer, som kreft, MS og diabetes.

Felles for all såkalt alternativ behandling er at den ikke har noen dokumentert effekt. Og det eneste behandleren kan gjøre for å få frem den påståtte virkningen, er bevisst å unngå markedsføringsloven eller å bryte den.

Derfor ber vi dere som leser bloggen og Facebook-siden vår, om å ha øynene åpne for den type markedsføring. Har du en historie? Har du sett markedsføring av alternativbehandling som opplagt ikke virker? Ser du noe du tror er brudd på markedsføringsloven eller legemiddelloven? Ta kontakt med oss på forbruker@skepsis.no, eller send en melding i innboksen på våre Facebook-sider.

Du kan følge nye kommentarer på denne bloggposten via RSS 2.0-feeden.