Skepsisbloggen: Kritisk undersøkelse av det uforklarlige, det utrolige og det marginale.

Nytt styre i foreningen Skepsis

Av Kristoffer Haug

På årsmøtet i Oslo 8. Oktober 2016 ble det valgt inn et nytt styre i Skepsis.

Det nye styret består av Øyvind Ertsås (leder), Ingvild Tinglum Bøckman, Guro Michaelsen, og Morten Guldberg.

De nye styremedlemmene er en god miks av folk med mange år bak seg med aktivitet i skeptikerbevegelsen, og folk som bringer friskt blod inn i rekkene.

Årsmøtereferat for 2016

Terapi, ufokidnappinger og tidligere liv

I anledning gårsdagens blogginnlegg, lar vi Richard McNally utbre seg videre om både det generelle og det litt mer spesielle.

Og for alle dem som måtte ha trodd at «ufokidnappinger» forsvant med nittitallet anbefales kommentarfeltet på Youtube.

Traumer og hukommelse

Vi har en viss historie for lav begeistring for dissosiasjonsteoretikere her på bloggen. Det skal legges til en tilsvarende lav entusiasme for deler av kriseterapi rettet mot traumer. Også i norske miljø.

Dagens klinikersalve mot Frode Thuen inkluderer et og annet varselslys, så som de «gode, gamle» angrepene på Elizabeth Loftus’ forskning. (De var en gang et kjennetegn på dypt sekterisk pseudovitenskap – siden den gang har jeg ikke fulgt med.)

Hvis man er opptatt av at hukommelsesforskning skal være foretatt på folk med dokumenterbare traumer, så er Richard McNally et naturlig stopp. Her forteller han om en del funn fra perioden da Susan Clancy samarbeidet, med vekt på de dynamikker og saker som peker på en tredje posisjon mellom «falske» og «fortrengte» (eller «dissosierte») minner.

Ekstraordinære påstander (med Richard Wiseman)

Nei, jeg har fortsatt ikke fått sett Folkeopplysningens siste programmer. Det er fortsatt travelt med andre ting, men mens enkelte andre forbereder seg på et alt for lenge utsatt årsmøte, kan jeg i det minste finne et mer tradisjonelt skepsistema. Denne er det Richard Wiseman, og litt mer folkelige termer:

Falske flagg, sanne løgner

Alle som har brukt litt tid på fora der konspirasjonsteorier om samtiden formidles og utvikles, vil ha lagt merke til den relativt store rollen diskusjoner og analyser av bilder spiller. I dette CRASSH-foredraget ser filmmakeren og filmviteren David Hickman nærmere på fenomenet i en bredere analyse av visuell kultur og politisk mistillit.

Vitenskapskommunikasjon og demokrati

Miljøet for kommunikasjon av forskning er forurenset av ideologiske og andre interesser. Naturlig nok. Vi mennesker er motivert av alt mulig annet rart, ikke bare, og ikke først og fremst, av søken etter hva som er sant. Det er ikke mangel på kunnskap om fakta som forklarer uenighet; det er «kulturell kognisjon» som velger fakta og tolkning ved hjelp av (ideologisk) tilhørighetsbasert, motivert tenkning. Det behøver ikke akkurat bidra positivt til et fungerende demokrati.

Dan Kahan, som vi hørte sist om helsekommunikasjon, snakker her først om klimaendringspersepsjon, deretter mer generelt om hvordan hvordan kulturell kognisjon og motivert tenkning påvirker oppfatninger av risiko, og deretter litt om hvordan vi (kanskje) kan fikse det. Med noen veldig slående grafer.

Tvilens kjøpmenn

Vi har vært innom Oreskes og Conways Merchants of Doubt tidligere. Litt forsinket oppdager jeg, via Disruption Networks Labs «The Power of Ignorance» at noen har latt seg inspirere til å lage en dokumentar basert på filmen.

Konspirasjonsteorier mellom sekulær skepsis og religiøs frelse

Siden den meget produktive Stef Aupers er verten der jeg befinner meg for øyeblikket (og dessuten gruppeleder i mitt utvalg), kan han jo få orde i mindre byråkratisk anledning. Her fra forelesning hos CRASSH:

Vis hele bloggposten »

Konspirasjonsteorier i åpenhetens tidsalder

Jeg forbereder meg på å drive konspiratorisk møtevirksomhet i Belgia noen dager.

I mellomtiden kan David Aaronovitch, den forhatte forfatteren av Voodoo Histories, Party Animals, og journalist hos The Times og BBC få lov til å irritere både akademikere og andre med klar tale.

Falske oppdagelser og p-verdier

Det er gått noen år siden John Ioannidis Why Most Published Research Findings Are False. Artikkelen var en vekker da den kom, og tittelen burde være et daglig mantra for flere enn tabloide «helsejournalister».

Det er muligens riktig at artikkelen ikke alltid er like lettlest. Det får man ta med seg. Til dagens tema fant jeg David Colquhouns beslektede An investigation of the false discovery rate and the misinterpretation of p-values atskillig mer leservennlig da jeg en gang snublet over den i et av mine mange, men uregelmessige forsøk på å oppgradere en noe skabbete kunnskap om statistikk.

Artikkelen gjorde tilstrekkelig inntrykk til at den gikk som vedlegg til fjern og nær. Det er ikke tittelen som gjør det, men den pedagogiske måten Colquhoun viser leseren noe av det samme som Ioannidis. Her er likevel vekten på hvor galt (veldig galt) det kan gå om man tenker for enkelt og med «p≤0,05» tror at man har funnet ut noe.

Han har ytterligere forenklet budskapet i videoen under. Kanskje ikke av verdens høyeste kvalitet, men høyere enn mine egne videoforelesninger og hvis du har større tålmodighet til å se og lytte enn til å lese blir du geleidet gjennom det grunnleggende. Først (ca. 10 min.) det aller mest grunnleggende – deretter konsekvensene. Og det er verdt å få med seg.

Vis hele bloggposten »

Kahneman om å tenke, hurtig og langsomt

Jeg var, i likhet med de fleste andre, begeistret da Thinking, fast and slow utkom. Siden den gang har det vært helt ytterligere salt i en del av psykologiens sår, noe som også rammer Kahneman. Kanskje ikke så fryktelig tungt, men vel verdt å ta med seg.

Det er på (nesten) alle mulige måter også Kahnemans bok, bare i form av de tema han er innom, som i dette foredraget.

Tenkningens psykologi

Et av mine første møter, muligens det første, med forskning på tenkningens fallgruver, var gjennom Richard Nisbetts og Lee Ross’ Human Inference. Derfra var veien til Kahneman og Tversky kort.* Som så ofte ellers i livet førte én bok til en annen, til mer lesestoff i flere former, og til mangel på hylleplass.

Dette lille foredraget om tenkningens psykologi, tar derimot lite hylleplass, om enn det forteller kort om mye.


Vis hele bloggposten »

Skepsis og anomalistisk psykologi

Vi har parapsykologi, og vi har anomalistisk psykologi. Sistnevnte kan nok beskyldes for å lene seg litt mer på kovensjonell psykologi, men har gjerne litt bredere interesser for det mange finner snålt enn de førstnevnte.

Professor Chris French, tidligere redaktør for det britiske Skeptic, gir en kort introduksjon.

Voldelige metaforer og fortrollet Amerika

Mens jeg har prokrastinert meg videre på en artikkel om konspirasjonstenkningens omfang og korrelater i en religiøs minoritet, har jeg benyttet anledning til å oppdatere bloggrullen litt. Det vil si at gamle feed-adresser er byttet ut med nye, flere avdøde blogger er fjernet, og et par av mine egne bokmerker er lagt inn.

Alt henger sammen her: den første bloggen brukes av Rob Brotherton, Daniel Jolly, Mike Wood og en litt yngre generasjon av (primært) Karen Douglas’ elever og heter Conspiracy Psychology. Innholdet gir seg selv.

Den andre bloggen er Violent Metaphors, en skeptikerblogg som tar for seg stridstema av kjent type, med innretning som i blant preges av at Jennifer Raff, som (primært) står bakom, er biologisk antropolog og arbeider med «the genomes of modern and ancient peoples in order to uncover details of human prehistory». Hvilket absolutt tiltaler meg også, men jeg oppdaget bloggen gjennom serien om «ConspiraSea Cruise. Blant aktørene: litt Andrew Wakefield, litt Leonard Horowitz, litt finansiell sovereign-ønsketenkning og diverse annet. (Cruiset ble også dekket av en noe mindre heldig reporter fra Popular Mechanics.)

Senere har Violent Metaphors også sett litt på Vaxxed og rapportert fra diskusjonen etterpå – med Wakefield tilstede.

Det er med andre ord konspirasjonsteoriene som nok en gang binder ting sammen. Tilfeldig? Neppe.

Hvilket bringer oss til Eric Olivers foredrag under: «Enchanted America». Det er bygget på en undersøkelse som er av de bedre når det gjelder amerikanske samtidsforhold og konspirasjonstenkning. Også når det gjelder helserelaterte teorier. Den viktigste påfølgende artikkelen, Conspiracy Theories and the Paranoid Style(s) of Mass Opinion, har bredere fokus, og dertil mye mer interessant å formidle om både omfang og hva som predikerer hva og hvor sterkt. Det gjelder ikke minst for hva slags religion. Så hva har «fortryllelse» med konspirasjonsteorier å gjøre?

Folkeopplysningen tilbake (og gjør det de skal)

I riktig, riktig gamle dager, den gang Skepsis var et blad, innrømmet man ofte i Skepsis’ beryktede Tøvsuger-spalte at Utvalget nok så alt for lite på TV. Det har ikke blitt mer siden den gang. Men det forhindret ikke at denne delen av det gamle utvalget plutselig ble oppmerksom på at Wahl, Hesselberg og andre er tilbake med nok en sesong av Folkeopplysningen.

Selvfølgelig hadde jeg fått med meg forvarslene, der det denne gang var de innbilt synske som fikk anledning til å ”stå frem” med den alternative advarselen mot den fryktinngytende inkvisisjonen. De er verdige arvtagere etter andre aktører med tvilsomt forhold til dokumentasjon av effekt som heller ikke satte pris på kritisk belysning.

Nå om dagen er det kanskje andre typer aktører som får fortjent kritisk belysning. Vis hele bloggposten »