Skepsisbloggen: Kritisk undersøkelse av det uforklarlige, det utrolige og det marginale.

Åpenhet og «sensur» i konspirasjonstilskriving

Tidligere nevnte Brendan Nyhan er en aktiv ung mann. Ved siden av paperet vi var innom sist, kommer nå en ny artikkel, basert på forsøk jeg innbiller meg han fortalte om i 2015.

Forsøkene med resultat er nylig publisert i Journal of Experimental Political Science, og tester en hypotese om hvordan sladding av offentlige dokument påvirker folks tilbøyelighet til å tilskrive myndighetene konspirativ virksomhet.

Som tidvis leser av FOIA-dokumnet fra bl.a. FBI, kan jeg skrive under på at det å få deler av teksten dekket av svart ikke er spesielt hyggelig. Man kan ofte skjønne det, som når det som ligger under åpenbart er navn på informanter som risikerer noe og relasjoner som kan bidra til identifisering (all sånn etisk-pragmatisk refleksjon som Wikileaks gir blankt f i). Andre ganger, og spesielt når man får tilgang til originaltekster uten sladding, er det virkelig en gåte hvorfor noen har svertet ut teksten, og den kan iblant se direkte mistenkelig ut.

Det er sjeldnere meningen. Nyhan og kolleger har imidlertid hatt en begrunnet mistanke om at det ikke er videre tillitvekkende når myndighetene «frigir» dokument som så viser seg å fortsatt skjule deler av teksten for leserne. Spesielt burde dette aktivere konspirasjonsteorier hos dem som er mest tilbøyelige til konspirasjonstenkning.

I to eksperiment fant de støtte for første del av hypotesen: det å skjule deler av «informasjonen» i dokument som skulle demonstrere åpenhet, virker mot sin hensikt. Fullstendig åpenhet bidrar til å senke konspirasjonstenkning, sladding gjør det motsatte.

Derimot fant de ikke støtte for at konspirasjonsmentalitet spiller noen vesentlig rolle for utfallet.

Les hele: Classified or Coverup? The Effect of Redactions on Conspiracy Theory Beliefs.

Brendan Nyhan, Franklin Dickinson, III, Sasha Dudding, Enxhi Dylgjeri, Eric Neiley,
Christopher Pullerits, Minae Seog, Andy Simpson, Heather Szilagyi and Colin
Walmsley Classified or Coverup? The Effect of Redactions on Conspiracy Theory
Beliefs. Journal of Experimental Political Science, Tilgjengelig på CJO 2016
doi:10.1017/XPS.2015.21

Energetisk «medisin» (JREF forelesning 7)

At mennesket har en esoterisk «energikropp» tilknyttet den fysiske, at sykdommer skyldes ubalanser eller blokkeringer i denne energien, og at universet er gjennomstrømmet av samme vitalenergi er nokså nært «hard orthodoxy» i alternativbevegelsen skriver Chris Partridge i The Re-Enchantment of the West. Harriet Hall gir her en medisiners presentasjon av noen viktige trekk ved «energetisk medisin».

Naturopati og urtemedisin (JREF forelesning 6)

Sommerferien er over, men Skepsis sommeruniversitet fortsetter med forelesningene.

Mistenksomme sinn: konspirasjonsteorienes kognitive og sosiale psykologi

Rob Brotherton har skrevet den mest tilgjengelige og best oppdaterte innføringen i de siste årenes psykologiske forskning på konspirasjonstenkning, nemlig boken Suspicious Minds. Hvis du er litt interessert i hva denne forskningen sier, og hvordan man nå plasserer konspirasjonstenkning i forhold til menneskelig psykologi generelt, uten alt for mye teknisk sjargong og vanskelig diskusjon så er dette boken for deg.

Han er kanskje ikke fullt så gnistrende en foreleser som skribent, men dette gir et lite blikk på noen typer funn, også enkelt presentert:

Homøopati nok en gang (JREF forelesning 5)

Det er lett å gjøre seg morsom på vegne av homøopati. Det har vi gjort før, og skammelig nok gjør vi det sikkert igjen.

Men i dag lar vi Harriet Hall undervise litt saklig. Skepsis sommeruniversitet gir deg:

Fra Dan Brown til Donald Trump: konspirasjonsteorienes fortsatte appell

Michael Butter har skrevet en av de aller mest interessante kulturhistoriske analysene av amerikansk konspirasjonskultur de siste årene. Boken, Plots, Designs, and Schemes, er samtidig Butters professoravhandling og dermed utgitt i en akademisk serie som (selvsagt) gjør den alt for dyr for de fleste.

Boken er kanskje litt for dyr, men en bitteliten bit av innholdet er dekket i begynnelsen av dette foredraget, der han blant mye annet tar for seg hva som er konspirasjonsteorienes appell (og når), og litt om hvorfor tesen om at vi lever i konspirasjonsteorienes tidsalder er gal. Deretter går han inn på selve materialet, og det er som vanlig en nytelse å følge hans spesifikke analyser.

Vis hele bloggposten »

Akupunktur (JREF forelesning 4)

Akupunkturen er full av hull skriver Scientific American nylig i en populærvitenskapelig gjennomgang. Edzard Ernst tar for seg postulerte virkningsmekanismer etter at «energetisk medisin» møtte medisinsk diskurs med forutsigbart resultat. Og legger til at vi vel ikke trenger så mange fantasifulle virkningsmekanismer når vi ikke finner noen pålitelig effekt.

Vi fortsetter altså med JREFs minikurs om alternativ medisin, hvor Harriet Hall i forelesning 4 snakker om akupunktur.

Reform i injurielovgivning – også i Nord-Irland?

Hindringer for ytringsfrihet kan arte seg på mange vis. Noen ganger er det, med varierende grader av gode og dårlige begrunnelser eksplisitte hindre. Andre ganger er det frykten for konsekvenser som rår, gjerne formidlet og forsterket gjennom sterke enkeltsaker.

Nei, selv om det er mange og til dels groteske saker, handler det ikke bare om ekstremister. Nick Cohen gjør utmerket for viktige deler av bredden i You Can’t Read This, og noe av det handler om bedre etablert makt som ikke liker kritisk dekning. Som vi har vært innom i gjentatte episoder tidligere, var britiske lover for ikke lenge siden så skarpe i kravene til ytringer at de tiltrakk seg «injurieturisme» fra flere deler av verden.

En målrettet kampanje fra Sense About Science, en kampanje vi helhjertet støttet, fikk etter hvert nok innflytelse til at lovverket ble endret. Kanskje ikke til det optimale, og det var nær på at det ble veldig lite, så det ble i alle fall til noe klart bedre. Samtidig gjaldt det ikke hele Storbritannia. England, Wales og delvis (primært for forskning) Skottland gjorde forandringer, men ikke Nord-Irland.

Det kan det bli en slutt på nå, etter at en rapport anbefalte å harmonisere også nordirsk injurielovgivning med den engelske. Det foreligger allerede to forslag.

Sense About Science kommenterer saken noe mer her, så får vi følge med og se hvordan ting utvikler seg.

Fortelling i helsekommunikasjon

Kommunikasjon er mer enn formidling av fakta og metodene som skapte dem. Mennesket er et fortellende vesen. Vi tenker gjennom fortellinger, der mennesker gjør, opplever og føler. Liz Neely, leder for The Story Collider, snakker her om den sentrale betydningen av fortelling i helsekommunikasjon.

Paperet er her, med følgende oppsummering/teaser:

From public health campaigns to clinical settings, medical professionals must recognize, understand, and intervene in people’s most vulnerable moments. It is emotionally charged work, with the highest of stakes. Failure to connect with individual patients, other health care professionals, and communities can sabotage treatment, erode trust, and increase human suffering. Storytelling is a powerful tool for patients and providers alike to give voice to their experiences, confront illness and mortality, and connect knowledge to action. The dialogues created by storytelling are an essential component of effective, humane medicine.

Kiropraktikk (JREF 3.forelesning)

Den australske kiropraktoren Bruce Walker vil reformere kiropraktikken. Nærmere bestemt vil han ha vekk en del unoter, falske løfter, anti-vitenskapelig propaganda og fremme bedre praksis som del av et evidensbasert helsevesen. Vi ønsker lykke til.

At det nok (som vi vet) er en del motbakke kommer frem bare ved en nærlesning av teksten hans. For den som ikke kjenner til motbakkene byr vi på forelesning tre i JREFs alternativmedisinkurs, der Harriet Hall tar for seg kiropraktikk.

Vitenskapsformidling går stort sett greit, men …

Vi som driver med forskning er ofte opptatt av hvor vanskelig det er å kommunisere forskning til «allmuen». Og når vi får offentlige kontroverser (eller «manufaktroverser») på felt der vitenskapen synes klar, kan vi fort sentrere diskusjonen rundt hvordan vi kan kommunisere vitenskapen bedre. Det siste er alltid en god idé, men vi kan fort begå den vanlige tabben å tenke at uenigheter skyldes andres mangel på kunnskap. Det er litt mer komplisert enn som så.

Siden det meste av handlingsrelevant forskning faktisk formidles noenlunde greit, må vi forstå et større bilde når ting går galt, skriver Dan Kahan i On the Sources of Ordinary Science Knowledge and Extraordinary Science Ignorance:

Cases of persistent controversy over decision-relevance science don’t stem from defects in public science comprehension; they are not a result of the failure of scientists to clearly communicate their own technical knowledge; nor are they convincingly attributable to orchestrated deception, as treacherous as such behavior genuinely is. Rather such disputes are a consequence of one or another form of disruption to the system of conventions that normally enable individuals to recognize valid science despite their inability to understand it. To preempt such disruptions and to repair them when they occur, science must form a complete understanding of the ordinary processes of science recognition, and democratic societies must organize themselves to use what science knows about how ordinary members of the public come to recognize what is known to science.

Paperet er en forutsetning når Kahan i dette foredraget snakker om hva som skjedde i forbindelse med HPV-vaksinen i USA:

Alt-right i Alta, pyramidespill og annet smårusk

Det er nok av seriøse utenrikspolitiske saker å se på om dagen, så sjøormrapportene glimrer med sitt fravær fra forsidene.

Men at det er nok av seriøse saker å styre med, betyr ikke at man har en heldig hånd. Når Altaposten skal delta i den halvt konspiratoriske sporten «gjett de tyrkiske kuppmotivene før vi vet noe videre», går journalisten for eksempel til The Daily Stormer for tips. Innholdet i spekulasjonene kan du finne hvor som helst, men Daily Stormer er et noe spesielt kildevalg som «autoritet», et sted man sjelden snubler over rent tilfeldig, og med mindre man har spesielle interesser har nok de færreste noe der å gjøre.

«Avisen» hinter tydelig til ståsted i navnet (ja, det er oppkalt etter den tyske fra siste germanertid), og for den virkelig trege har den seksjoner for rasekrig og «det jødiske problem». Det er drevet den erklærte nynazisten Andrew Anglin, som nå om dagen kanskje mer presist kan betegnes som «alt-right».

Med alt-right-galskapen dårlig representert i norsk lokalpresse ser vi med interesse og et halvt hevet øyenbryn frem til å finne ut om Altaposten har tenkt til å gi oss mer fra den delen av landskapet. Det er 2016, og alt ser ut til å være mulig.

(Oppdatering: Sommervikaren som skrev saken og Altaposten har oppdaget hva de har sitert, og artikkelen ble sporenstreks slettet. De beklager det inntrufne sterkt. Det er fortsatt 2016, men for dagens dose 2016-het kan man nok med fordel heller følge tyrkisk innenriksnytt.)

Av andre saker i «nyhetsbildet», har FTC, den føderale handelskommisjonen i USA, avsluttet sin etterforskning av og kommet til en avtale med multi-level marketing-firmaet Herbalife.

Det får vi sikkert høre mer om her hjemme også. Avtalen betyr at Herbalife kan fortsette, men ikke som før, og må betale erstatning på 200 millioner dollar til en del av sine «kunder».

Både kritikere og forkjempere fremhever beslutningen som en seier, kanskje med best poeng på selskapssiden. De slapp å bli bedømt som et ulovlig pyramidespill, kan fortsette, og aksjeverdien føk til værs. På den annen side er en vesentlig del av det kritikerne fremhever som seier, utover det som bør ses som en heftig de facto bøtlegging, at selskapet fremover må opptre som forhandlere av varer, og at det meste som smaker av pyramide må opphøre. Hvis kritikerne hadde rett i utgangspunktet, bør det på lengre sikt være kroken på døra – om betingelsene blir fulgt opp.

Som en siste liten sak kan vi nevne at CHILD Inc, en veldedig organisasjon «to protect children from harmful cultural practices, especially religion-based medical neglect», nå har lagt alle sine interne nyhetsbrev på nett. Det er en ikke ubetydelig kilde for den som måtte ha slike interesser, og du kan finne nyhetsbrevene her.

(Tips via John Færseth og Consumer Health Digest)

Hva er «komplementær og alternativ medisin»? (JREF 2.forelesning)

I første forelesning i JREFs serie om alternativ behandling snakket Harriet Hall om hva som kjennetegner vitenskapsbasert behandling. I denne forelesningen snakker hun om det som definitivt ikke faller inn under betegnelsen: «KAM».

Organtyverier – en seiglivet myte eller realitet?

De siste ukene har det blitt hevdet at flyktninger som ikke kan betale overfarten til Europa har blitt drept for organer. Det kan være grunn til å være skeptisk til denne anklagen, som har dukket opp i de fleste konflikter de siste årtiene.

Av John Færseth

Vis hele bloggposten »

Utfordringen med feilaktige forestillinger

Det er ikke så veldig rart at vi har feilaktige forestillinger om verden. Å få det riktig er mye vanskeligere. Men det er problematisk når folk fastholder dårlig begrunnede forestillinger i møtet med langt bedre begrunnede. Og det gjør vi. Hardnakket.

Hvorfor gjør vi det, og hva kan vi gjøre med det?

En av dem som har jobbet en del med den typen spørsmål er Dartmouths Brendan Nyhan. Jeg møtte ham på en konferanse i fjor, hvor han bidro med både interessante paper og innsiktsfulle kommentarer. Jeg har latt meg inspirere av undervisningsopplegg han har laget og forskningsfeltene hans fortsetter å interessere. På en konferanse nylig addresserte han The Challenge of False Beliefs (fullversjon, pdf), med vekt på politikk og helsevesen.

Andre bidragsytere vektla i noe større grad effektiv kommunikasjon, et annet tema for Nyhans forskning, mens han selv her ser nærmere på hvordan «false
beliefs become politicized, disseminated, and integrated into individual belief systems and
the role of elites and the media in that process». Paperet tar imidlertid for seg bredden i forskningen, noen av de sentrale spørsmål som er stilt og en del tentative svar. Slik sett er det et strålende utgangspunkt for å få et lite blikk inn i et felt som bør interessere svært mange.

For den som ikke er fullt så interessert i å lese, så finnes konferansen tilgjengelig på nett. Her er Nyhans fremføring: