Bly i SuperGreens. Og kvikksølv. Og arsenikk. Og kadmium. Og uran. Og og og og og …

Publisert: 19.01.2011 - Skrevet av: Pippi Nylehn

Hva er dette? Enda mer usaklig og ondsinnet ryktespredning om Robert Young, Innerlight, og deres produkter? Nei. Tittelen henspeiler på et skriv jeg har fått fra Innerlight hvor de sier at de tilsetter 67 ulike grunnstoffer, mange av dem giftige og/eller radioaktive, i kosttilskuddet SuperGreens, som selger for ca. 30 millioner årlig bare i Norge.

Som jeg har skrevet om tidligere har www.consumerlab.com funnet uventet høye verdier av bly i det angivelig supersunne kosttilskuddet SuperGreens, som er en av Youngs og Innerlights bestselgere.

(NB denne artikkelen er lang!)

Rapporten fra Consumerlab kom i juni 2010, og nå er det kommet en kommentar fra Innerlight, vedlagt en utskrift av deres egen test av produktet fra juni 2010.

Skrivet fra Innerlight er ikke datert, så jeg er usikker på når det egentlig ble skrevet. Jeg har fått det direkte fra Innerlight, men vet også at flere av forhandlerne av Innerlightprodukter har fått den, bl.a. Kevin Frøystad, Rune Vatne og Reidun Bøhn. Ingen av dem har offentliggjort denne på sine nettsider, heller ikke rapporten fra Consumerlab. Dem om det.

Jeg har lagt ut skrivet fra Innerlight her. Les den gjerne selv først og gjør deg opp en mening, før du går videre.

Det er mange påstander her, og jeg skal ikke gå gjennom absolutt alt, men gi noen smakebiter og høydepunkter. Så kan den interesserte leser fortsette å forske på egen hånd.

En kort oppsummering av forsvarstalen fra Innerlight:

  1. Selv hvis Consumerlabs prøver var riktige, er blyinnholdet i SuperGreens (heretter kalt SG) langt under de nasjonale og internasjonale tålegrensene.
  2. FDAs tålegrense er mye lavere enn WHOs, dermed er FDA for forsiktige
  3. Dessuten får vi bly i oss fra mange andre kilder
  4. 19,6 mikrogram høres mye ut, men et mikrogram (heretter kalt mcg) er kjempelite. En sukkerbit delt på tusen delt på tusen, det er ett mcg.
  5. Bly finnes overalt i naturen, både i vann og jord og mat. Vi får i oss 300-500 mcg bly pr dag bare ved å spise og drikke og puste.
  6. Kroppen er veldig god til å skille ut bly, faktisk skiller kroppen ut like mye bly som den tar inn – unntatt ved uvanlig høy eksponering.
  7. Dessuten tilsetter vi bly i SuperGreens!
  8. Consumerlab er tvilsomme og er ikke en gang et ekte laboratorium

Her kommenterer jeg en del av påstandene:

Påstand 1. Blyinnholdet i SG ligger langt under grenseverdiene for akseptabelt daglig inntak.

Det er stor uenighet om akseptable grenseverdier for bly, fordi man ikke har sikre data på hvor mye som skal til for å skade. Det stemmer at WHOs grense er på 25 mcg pr kg kroppsvekt per uke. For en 70-kilos person tilsvarer det 1700 mcg per uke, eller 250 mcg per dag . Men dette er ikke en «akseptabel» grense, det er den grensa som muligens/antagelig kan tåles. I en ideell verden bør blyinntaket selvfølgelig være null.

EFSA, EUs mattrygghetsorgan, har nylig gjort en revurdering av helserisikoen av bly, og er kritiske til grensa på 25 mcg/døgn, spesielt når det gjelder barn og gravide. De har konkludert med at de ikke vil sette noen øvre grense for akseptabelt inntak, siden det ikke finnes belegg for at noen mengde er ”trygg”. Konklusjonene kan leses her. Mer utfyllende her.

Påstand 2. FDAs tålegrense er mye lavere enn WHOs

Ja, FDA (USAs mattilsyn og legemiddelverk) har lavere grense for daglig blyinntak enn WHO. FDAs grense er 75 mcg per dag som ”Provisional Tolerable Weekly Intake (PTWI)”. California har enda lavere grense.

Innerlight mener FDAs grense er ”extremely cautious”, og velger åpenbart å forholde seg til WHO og ikke sine egne helsemyndigheter. Det er interessant, for de sier nemlig på nettsidene sine at «InnerLight produserer alle sine produkter i samsvar med (og i mange tilfeller overgår vi) den gjeldende GMP (en standard for god produksjonspraksis i USA), samt føderale, statlige og lokale regler i USA.» Men de velger altså å se bort fra de reglene de er uenige i?

Men uansett grense: siden vi får i oss bly fra mange kilder er det viktig at hver enkelt kilde inneholder så lite som mulig. Det er derfor matvarer, vann og kosttilskudd testes, både av helsemyndigheter og uavhengige institusjoner. Og USAs helsemyndigheter (US Pharmacopeia) mener at en dagsdose av et enkelt produkt ikke skal inneholde mer enn 10 mcg bly. Med andre ord inneholder en dagsdose SG dobbelt så mye bly som den burde, etter USAs egen standard.

Påstand 4. Et mikrogram er veldig lite

Ja, et mikrogram er veldig lite, hvis man f eks måler det i en sukkerbit delt på en million. Men for giftige stoffer – deriblant bly – er det en grunn til at man bryr seg om mikrogram. Fordi det er giftig selv i ørsmå doser.

Dette argumentet fra Innerlight kan altså knapt tas alvorlig.

Påstand 5: Vanlig inntak av bly er 300-500 mcg per dag

Innerlight henviser til en rapport fra USAs Center for Disease Control and Prevention (CDC) som heter ”Inorganic Lead Exposure, Metabolism and Intoxication”. De opplyser ikke når den ble publisert. Jeg finner ikke rapporten på CDCs nettsider, men jeg finner en bok fra 1995 med den tittelen. Siden innholdet i boka ikke ligger på nett kan jeg ikke bedømme om dette stemmer, men jeg har funnet denne rapporten fra CDC, og den forteller en ganske annen historie, nemlig at den jevne amerikaner får i seg 1 mcg bly pr/kg per dag. Vår 70 kilos mann får altså i seg ca. 70 mcg daglig, ikke 300-500!

Hvis man sammenligner med hjemlige forhold anslås det at en voksen nordmann får i seg ca. 0,47 mcg per kg per dag, som tilsvarer 35-40 mcg per dag. Mesteparten av dette er via mat og vann. Hvor mye vi får i oss fra luft er litt uklart, men det regnes ikke som en viktig kilde (hvis man ikke bor i en svært forurenset storby).

Det bemerkes at blyholdig bensin tidligere var den viktigste kilden for blyforurensing i USA, men etter at det ble totalforbudt i 1996 har mengden bly i luft falt med 64%. Rapporten Innerlight henviser til kom ut i 1995, da de fremdeles brukte blyholdig bensin. Disse tallene stemmer altså ikke med dagens situasjon. Og når Young sier at man får i seg mye bly bare ved å fylle bensin har han ikke fulgt med i timen.

Innerlight sier at «500 mcg (lead) per day appears normal in a relatively clean environment today.» Da har vi nok ulikt syn på hva «relatively clean» er.

Men selv om det stemte at den jevne amerikaner får i seg mye bly, er det vel ikke greit?? Og det unnskylder vel ikke at Innerlights produkter er for blyholdige?

Påstand 6. Kroppen er veldig god til å skille ut bly

Dette er en meget tvilsom påstand. Hvis blyinntaket er under tålegrensene – grenser som det er stor uenighet om – kan det muligens stemme. Men vi vet at bly akkumuleres i kroppen, blant annet i bløtvev, skjelett, nyrer og lever, og hvis inntaket overstiger kroppens evne til å skille det ut, vil det samles opp mer og mer. Bly som har samlet seg i skjelettet renses ut svært sakte – halveringstiden er 10-30 år. I blod er halveringstiden 30 dager. Barn har tendens til å ta opp mer bly enn voksne, og bly fra luft er et større problem for barn.

Innerlight sier videre: ”The PTWI is a dosage that is known to be safe over time”. Nei, det er den ikke! PTWI er definert etter skjønn, og det er som sagt stor uenighet om man i det hele tatt kan definere en grense for hva som er trygt, og om WHOs skjønn er riktig. Som anført tidligere: EFSA vil ikke sette en slik grense, fordi vi ikke har sikre data på hvor mye bly vi tåler.

Etter mitt skjønn overdriver Innerlight kroppens evne til å kvitte seg med bly. Og det er mildt sagt overraskende at et firma som produserer helsekost og «rene» produkter plutselig bagatelliserer risikoen ved blyinntak.

Det er allment kjent at bly er meget giftig, og alle helsemyndigheter i verden jobber for å redusere for blyeksponering. Bly har skadelig innvirkning på nervesystemet, nyrene og hjerte-karsystemet, og kan være kreftfremkallende. Man er spesielt redd for skadelige virkninger på barns hjerneutvikling, og det er vist at bly kan gi lavere IQ og redusert hukommelse.

Påstand 8. Mange matvarer inneholder bly

Innerlight lister opp blyinnholdet i en rekke andre matvarer, bl.a. poteter (mcg pr 4 oz), nøtter (10 mcg per 4 oz), frokostblanding (3 mcg per 4 oz) og mener derfor SG er veldig trygt i forhold. Dette argumentet er også ganske tvilsomt – fordi andre matvarer inneholder bly er det liksom greit at SG også inneholder bly?

Men, la oss se på tallene: 4 oz er ca. 112 gram. Hvis 112 g frokostblanding inneholder 3 mcg bly tilsvarer det 0,026 mcg/g. Etter samme regnestykke inneholder nøtter 0,089 mcg/g.

Men SuperGreens inneholder, ifølge Innerlight selv, 1 mcg/g, 11 ganger mer enn nøtter!

Ifølge CRCs tall (s. 37) er det faktisk ingen andre amerikanske matvarer som inneholder så mye som 1 mcg/g.  Og ifølge consumerlab inneholder SG faktisk 1,63 mcg/g, eller 18 ganger mer pr gram enn nøtter og 62 ganger mer enn frokostblanding.

Men så kommer

7. Rosinen i pølsen!

På side 3 i skrivet fra Innerlight har Robert O. Young en redegjørelse om innholdet av mineraler og sporstoffer i SuperGreens. Der forteller han at det tilsynelatende uskyldige «mineral complex» som står på innholdslista i SG, består av 67 grunnstoffer. Svært mange av disse hører til tungmetallene, en gruppe som ikke er mest kjent for sin helsebringende effekt.

Her er lista over stoffene Young tilsetter i SuperGreens: Den kan kanskje være litt ugjennomtrengelig for de som ikke er fortrolig med fysikk, men jeg har uthevet en del av dem som er giftige og/eller radioaktive og/eller kreftfremkallende.

Silicon, Potassium, Calcium, Iron, Magnesium, Sodium, Titanium, Barium, Aluminum, Manganese, Strontium, Phosphorus, Rubidium, Zirconium, Cerium, Lanthanum, Neodymium, Thorium, Boron, Vanadium, Lithium, Yttrium, Gallium, Chromium, Hafnium, Lead, Niobium, Praseodymium, Copper, Uranium, Cesium, Gadolinium, Zinc, Scandium, Samarium, Cobalt, Nickel, Dysprosium, Palladium, Arsenic, Beryllium, Tin, Erbium, Ytterbium, Tantalum, Tungsten, Europium, Thallium, Selenium, Silver, Terbium, Holmium, Cadmium, Antimony, Germanium, Bismuth, Platinum, Lutetium, Thulium, Gold, Molybdenum, Ruthenium, Tellurium, Rhodium, Rhenium, Iridium, Mercury.

Altså en rekke stoffer som er svært giftige, både alene og i kombinasjon med andre. Videre har de fleste av dem ingen biologisk rolle i kroppen, i den forstand at de ikke er nødvendige for noen kroppsfunksjoner. Unntatt i Youngs verden, åpenbart.

For å få et bilde av hvor mange stoffer som angivelig er tilsatt SG, kan man ta en titt på det periodiske system. De stoffene som er tilsatt SG er ringet med rødt. I tillegg kommer naturligvis de stoffene vi år i oss daglig gjennom mat og drikke, som karbon, nitrogen, klor etc.

Kilde: Wikipedia, med bearbeidelse  av Alvin Brattli

Young skriver at disse mineralene har «a broad spectrum of benefits», og at de bidrar til «the  overall activity, function, frequency and zeta potential of all other ingredients in the SuperGreens».

Hva betyr egentlig begrepene «RPM 1500 High Frequency», «zeta potential», «nanoclusters». Det er riktignok kjente begreper fra fysikk og kjemi, men gir liten mening i denne sammenhengen.

Hva mener han f eks med frekvens? Ordet betyr svingningsstall. Hva er det som svinger? På hvilken frekvens? Hvordan måles den? Hvorfor det er én gitt frekvens som er rett (i motsetning til et helt spektrum), og hvordan man har kommet fram til at det er akkurat denne frekvensen som er saliggjørende?

Hva er «kolloid»?

det er et kjemisk begrep som betegner ”en væske som er noe midt mellom en ekte løsning og en blanding”. Det vil si at stoffet det er laget av er jevnt fordelt i en løsning, uten at den er helt oppløst som i en ren kjemisk løsning (f eks saltvann). Dagligdagse eksempler på kolloide løsninger er melk, gelatin, blod, tåke, håndkrem. Mer her. Kolloider er altså ikke spesielt mystiske. Men en løsning av ioner i vann er ikke en kolloid løsning. Og grunnstoffer har ikke en egen «naturlig» kolloid form.

Hvis stoffene på Youngs liste er ”kolloide” må de være forbehandlet og  ”pakket inn” i et eller annet stoff som igjen oppfører seg som et kolloid, men da er de ikke lenger i ”ren og naturlig” form.

Og uansett – om de nå var i kolloid form ville de brytes ned i kroppen på akkurat samme måte som vanlig, og stoffene vil oppføre seg helt likedan som de ellers ville gjort. I denne sammenhengen er «kolloid» et helt irrelevant begrep. Men det høres fint ut. Det brukes også i forbindelse med sølvvann, som jeg har kommentert (summarisk) her.

Hva mener han med zeta potential? Det er også et kjemisk begrep, som sier noe om stabiliteten i en kolloid løsning. Men SuperGreens er ikke en kolloid løsning, det er en vandig løsning.Når han sier at mineralene ”øker zetapotensialet” i de andre ingrediensene i SuperGreens, mener han muligens at de holder seg stabile i løsningen. Men det har ingen betydning når det kommer inn i kroppen, for da brytes løsningen ned før den blir fordøyd.

Hva  med «ionic colloidal state»?

Først sier han at mineralene er i ren pulverform. Så sier han at de er ioniske. Den som kan ørlite kjemi vet at ingen stoffer finnes i «ren» ionisk form. Ioner er positivt eller negativt ladet, det er en ustabil tilstand, og da vil de ønske å forbinde seg med et ion av motsatt ladning,. Et eksempel alle kjenner er vanlig salt: der har positive natriumioner bundet seg til negative klorioner. Salt er stabilt.  Men man finner ikke rene natriumioner, natrium er svært reaktivt og vil umiddelbart finne seg en «partner» slik at det kan bli nøytralt og stabilt.

Man kan ha frie ioner i en løsning, men da vil de alltid ha et motstykke. Som saltvann, som inneholder Na+ og Cl-. Men man kan ikke ha frie ioner i pulverform!

Noen av stoffene Young nevner er svært reaktive… i den grad at de kan eksplodere hvis de kommer i kontakt med vann eller luft. Cesium, thorium og barium er eksempler på dette. Ingen av disse finnes i «ren» form, kun i salter eller andre forbindelser.

De enkelte stoffene

Er det mye å si om, og det er ikke plass til å gå gjennom alt her, men de spesielt interesserte kan søke på f eks Wikipedia for å lære mer. Det kan bli en interessant reise!

Men noen av stoffene er ekstra interessante:

Thallium

er mye giftigere enn bly, og er vel kjent i norsk sammenheng fra saken mot Terje Wiik, som i 1999 ble dømt for å ha tatt livet av sin tidligere kjæreste ved hjelp av thallium.

Uran


er både giftig og radioaktivt, det akkumuleres i skjelettet (i likhet med de andre tungmetallene!), og kroppen bruker lang tid på å kvitte seg med dem. Uran vil selvfølgelig være like radioaktivt enten det er kolloid eller ionisk, eller hvilke ord man bruker til å beskrive det. Uran sender ut såkalt alfastråling, som faktisk er ikke så veldig skummel når den kommer utenfra, da den som oftest blir stoppet av det ytre (døde) hudlaget. Derimot er alfastråling særdeles skummel om alfakilden er inne i kroppen, da de indre organene ikke er beskyttet av huden! Å spise/drikke uran er altså et svært dårlig trekk.

Kvikksølv

er heller ikke kjent for å være sunt. Den som har lånt et halvt øre til vaksinedebatten vet at en liten mengde kvikksølv (thiomersal) er tilsatt noen vaksiner. Dette er  det mye skepsis mot, og de heftigste motstanderne er gjerne dem som er opptatt av helsekost og alternativ medisin.

Dermed får vi det paradokset at f eks Kevin Frøystad lager et stort nummer av at en dose av influensavaksinen inneholder 2,5 mcg kvikksølv, mens det kosttilskuddet han selv selger inneholder kvikksølv (for øvrig i ikkespesifisert mengde).

Og merk at influensavaksine tas maks en gang i året, mens SG skal brukes hver dag. Uttrykket ”pick your poison” har sjelden vært mer treffende.

Frøystad visste neppe om dette med kvikksølv i SG da han skrev dette, men nå vet han det, for han fikk rapporten fra Young i november. Men han har ikke kommentert den, verken på sin egen blogg eller overfor meg.

Er ikke det ganske merkelig?

Frøystad er også meget skeptisk til aluminium, som også står på lista over ingredienser i SG.

Thorium

er heller ikke hyggelig. Det er et radioaktivt tungmetall som ikke har noen kjent biologisk nytte. I pulverform vil det reagere svært sterkt med luft, nok til at det ofte vil antenne spontant. Selv om thorium har lang halveringstid, dvs. er lite radioaktivt, så er det radioaktivt nok til at det kan føre til økt fare for kreft i lunger, skjoldbruskkjertel og blod.  I likhet med uran sender thorium ut alfapartikler, som altså er svært farlig for indre organer. Thorium fører også til økt fare for leversykdommer

Av andre «morsomme» stoffer i SG er arsenikk, kadmium, nikkel, litium og antimon. Giftige eller svært giftige. Slå opp selv.

_______________________________________________

Enda et underlig trekk ved Youngs redegjørelse er at han ikke skriver hvilke mengder av alle disse stoffene som er tilsatt i SuperGreens. Det står bare ”mineral complex”. Hva sier FDA, Mattilsynet og WHO til dette, tro?

Videre skriver Young, under overskriften So, is it safe to drink my SuperGreens? den vanlige regla om at han har så mange fornøyde kunder og at SG både har forandret liv og reddet liv, og at det finnes tusenvis av testimonials om hvor godt det virker. Men slike påstander holder ikke som bevis på at det er nyttig, og det holder i hvert fall ikke som bevis på at alle de giftige mineralene som visstnok er tilsatt plutselig ikke er giftige. Det er heller ikke bevis på at SG ikke har negative langtidseffekter som følge av jevnt inntak av bly, kadmium kvikksølv, thallium etc etc. Har han virkelig testet dette mht toksisitet, og over mange nok år til å si at det er trygt? Og igjen, hvorfor oppgir han ikke alle disse stoffene på innholdslista?  Det står bare ”mineral complex” som de fleste vil tolke som f eks magnesium, fosfor, natrium og andre stoffer som kroppen trenger.

Hvorfor alt dette ikke står på lista? Enten fordi han vet at det ville skremme vettet av de fleste, eller fordi han bare har funnet på det hele for å ro seg unna påstanden om at det er for mye bly i SG.

Innerlights egen test av bly i SuperGreens:

Ifølge Consumerlabs test inneholdt SG 19,6 mcg per dagsdose. Siden en dagsdose er ca. 12 gram tilsvarer det ca. 1,63 mcg per gram.

Innerlight vedlegger to tester av SG, utført i juni ved ARL (Analytical Resource Laboratories). Her finner de  hhv 1,105 og 1,074 mcg/g. Ganget opp blir det 13,26 og 12,88 mcg bly per dagsdose.

Mengden Innerlight selv finner er altså uvesentlig, og er også over US Pharmacopeias grense på 10 mcg for én dagsdose av et gitt produkt. California – Youngs egen stat – har satt grensa til 0,5 mcg bly per dagsdose. Ifølge Innerlights egen test inneholder altså SuperGreens over tjue ganger mer bly enn det Youngs hjemstat aksepterer.

Når det gjelder anklagene mot Consumerlab.com skal jeg ikke gå inn på dem i denne omgang, men nevne at det ikke er første gang de har blitt forsøkt svertet når de har påpekt feil og mangler ved et produkt. Men siden Innerlight og Young nå sier de selv tilsetter bly er rapporten fra Consumerlab mindre viktig. Det hadde vært mer interessant å få høre om blyinnholdet som er målt av de to laboratoriene står i samsvar med den mengden Innerlight selv tilsetter.

Til sluttDa jeg skrev om rapporten fra Consumerlab i november, tok Kevin Frøystad kontakt med Young. Rune Vatne refererte dette på bloggen min. Visstnok var Young oppriktig bekymret, og sa at hvis testen stemte måtte SG bort fra markedet. Han sa også at han selv ikke hadde testet SG siden 2001.

Dette er svært underlig. Innerlight fikk selvfølgelig beskjed fra Consumerlab om testresultatet i juni. Det kan være Innerlight ikke sa det til Young, slik at han faktisk ikke visste om det i november. Det kan også vært han ikke fikk beskjed om at Innerlight testet SG i juni i 2010.

Men når Frøystad gjorde Young oppmerksom på testresultatet, ville det vært naturlig at han tok en telefon til Innerlight og spurte om de hadde hørt om rapporten, og om de hadde testet SG. Det kan han ikke ha gjort, for da hadde han fått beskjed om testen, og kunne formidlet det videre til Frøystad.

Enda merkeligere: hvis det virkelig er så at Young og Innerlight bevisst tilsetter bly (og de 66 andre grunnstoffene) i SG, hvorfor sa han ikke det til Frøystad i november? Og når skrev han egentlig redegjørelsen – i juni, i desember? Den er dessverre ikke datert, så det er umulig å vite om den er laget etter at innholdet i consumerlabs rapport ble så ubehagelig avslørt.

Jeg stusser også over at verken Young eller Innerlight har offentliggjort sin egen rapport på egne nettsider. Heller ikke noen av de norske leverandørene av Innerlightprodukter. De burde da ha stor interesse av å forklare seg?

Man kan bare undres over lista over giftige stoffer som angivelig er tilsatt SuperGreens. Jeg tror faktisk ikke på det – ingen kan være så dumme og useriøse at de virkelig tilsetter alt dette. En del av stoffene er for øvrig så sjeldne at man må undres på hvordan de får tak i dem.

Min tolkning er at Young og Innerlight har fått panikk: De har skjønt at de ikke klarer å vri seg unna resultatet fra consumerlab.com, dermed slår de kontra og sier at det ikke er rart det finnes bly i det siden de tilsetter det, men da altså sunt bly. Antagelig for å helgardere seg mot evt. nye avsløringer, klasker de til med resten av av giftlista. Hvis noen nå finner kadmium eller kvikksølv (eller for den del uran) i pulveret kan de si «men det vet vi da godt, vi har jo tilsatt sunt ionisk kolloid paramagnetisk zetapotensert kadmium og kvikksølv etc etc.»

Men enten forklaringen er den ene eller den andre, setter det Young og Innerlight i et (om mulig) enda dårligere lys enn før: enten er de giftblandere, eller så er de løgnere. Døm selv.

TAKK  til Alvin Brattli, Erik Arnesen og Bjarte Øye for kommentarer og innspill mens jeg skrev dette.