Røde Kors leverer

«Åpenhet» og «ydmykhet» er dessverre ord som etterhvert inngår i en hver bullshit-bingo som har med ledelse å gjøre. Motsatsen «arrogant» er tilsvarende et ord som kan brukes til å erstatte argument for egen posisjon. Vi var innom dette for noen dager siden, da jeg ønsket meg litt mer «arroganse» heller enn å bruke ønskekvist etter skredofre. Storm fulgte opp saken og det er en glede å se at Røde Kors leverer den bestilte «arroganse». Fra deres egen omtale sakser vi følgende krystallklare melding: Det skal være klinkende klart at søkevinkler til bruk i søk i skred hører historien til, det er useriøst, og Røde Kors Hjelpekorps forholder seg til vitenskapelige, veldokumenterte metoder i sitt arbeid for å søke etter savnede personer, sier faglig leder i ressursgruppe skred Albert Lunde. Storm dokumenterer i sin artikkel at det fortsatt finnes mer sterkttroende kvistgjengere blant fotfolket. Slik er det alltid med folketro, noe også Rolf Manne får sagt i reportasjen. Det er bl.a. den slags som gjør at forsøksvis fintfølende i ledelse (som i forrige omtale) gjerne trår litt vel varsomt. Da er det desto viktigere at noen tar ansvar for å være tydelige, både til fotfolk og til offentlighet. Det har Røde Kors nå gjort.

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Media, Ønskekvister

Litt mer arroganse, takk

Det er enkelte ord jeg har sluttet å ta veldig seriøst i debatter. Et av dem er «positivist» og «positivisme». Det er nesten utelukkende negative signalord som forteller at debattanten ikke har noen seriøs interesse for vitenskapsteori («positivismen» de betakker seg for har i beste fall tilfeldige berøringspunkt med eldre filosofiske debatter), og ofte at vedkommende ikke synes noe spesielt om naturvitenskapenes mulige bidrag til erkjennelse. Substansen er som ellers når man går over til utskjelling, fraværende, og debatten kan ofte anses som abdisert. Et annet ord som fyller samme rolle, på en litt mer naken og hverdagslig måte er «arrogant». Heller enn å forsøke å belegge noe med substans, går man over til en appell til følelser overfor (en påstand om) motdebattanters form. Ordet kan også fylle rollen som argumentasjonssubstitutt uten noen genuin motdebattant, som i følgende eksempel. Lars Atle Skorpen er leder for Røde Kors Hjelpekorps, og er intervjuet i en forbilledlig kritisk artikkel om søkevinkler hos Storm: Skorpen var selv lenge fascinert av søkevinkler, og avviser dem ikke kategorisk. – I søk etter omkomne, der alt håp er ute, synes jeg det er arrogant å si at de ikke er mulig å bruke, sier han. Han redder seg inn ved å si at de har bedre midler, at det handler om tiden etter at håp er ute, og ved at han er klar på at Røde Kors har «plassert søkevinklene på museum». Men det er tydelig viktig nok å fremstå som «åpen» til at det er «arrogant» å avstå fra det dokumentert ineffektive. Det er altså «arrogant» å ikke insistere på å være «åpen» for å benytte meningsløse midler som krever timevis av arbeid basert på andres grunnløse gjetninger. Det er «mulig å bruke» en hel masse andre metoder for grunnløse gjetninger også, men det er ingen gode grunner til det. Hvis det er arroganse å insistere på at det bør være gode, saklige og saksrelevante begrunnelser for de metoder man benytter, ja da ber jeg «ydmykt» om lov til å ønske bare en liten smule mer arroganse. (Via foruminnlegg. Les ellers hele artikkelen hos Storm.)

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Ønskekvister

Svingende tøv

Skeptikere tester iblant det som (av gode grunner) helst blir avfeid som tøv. Nå er det nok en gang en healer som maser. Så hvis han på et eller annet vis kan formulere presist hva det er han mener å kunne gjøre, med hvor stor grad av suksess, hvor hyppig og under hvilke betingelser, så skal det la seg gjøre å sette opp en test. Det aller, aller meste av erfaring tilsier imidlertid at allerede det å formulere hva man mener å kunne gjøre på en slik måte at vi kan komme frem til resten er en verre utfordring for de evnerike enn hva de ellers gir inntrykk av at det (vitenskapelig sett sannsynligvis) umulige er. Unntaket er kvistgjengere. Mennesker med søkevinkler, ønskekvister, pendler, Quadrotrackers og tusen andre varianter av ideomotoreffekten bedrar seg selv og andre på pålitelig lignende vis, og så enkelt og eminent etterprøvbart at det nok må være der skeptikere oftest har gjennomført tester. De feiler, alle som én. Selv de som ikke snubler allerede i ordene. Det gjør derimot kvistgjengeren fort i denne vasete saken fra BT som har gått sin seiersgang i en (ikke-E coli-befengt) avisagurk: «Det er 103 Hertz i denne leiligheten», sier han, med oppfølgeren «en kropp bør ligge på rundt 9,7 Hertz». Fantastisk hva man kan oppnå med å gi et meningsløst navn på tankespinn så lenge det høres vitenskapelig ut. Det minner litt om annet svingende tøv vi har vært vært innom. Og så minner det om at jordstrålingsvåset fortsatt lever, og at noen lever av det. Hvilket vel er det mest positive man kan si om en mediedekning som ellers virker primært som de facto reklame. (Takk til Harald Thorsen og Jonny Eriksen for tips.)

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Alternativ behandling, Media, Ønskekvister

Bombe"finnende" ønskekvistselger arrestert

For en tid tilbake skrev jeg om én av de verre ønskekvistsakene jeg kan huske å ha sett: Den irakiske hærens kjøp av «ADE-651» til å søke etter bomber. Produktet er en søkevinkel med verdiløs liksom-elektronikk, og like ubrukelig til å finne eksplosiver som det er til alt annet. Hvorfor det er den verste saken? In November, Mr McCormick, a former Merseyside police officer, told The Times that his devices, which consist of little more than a telescopic antenna on a molded plastic handle, are able to detect explosives in the same way as a dowsing rod finds water. Thousands of the devices are in use at military and police check points across Baghdad where they are used to search vehicles and pedestrians for explosives. In recent months hundreds of people have died after car bombers were able to penetrate the security cordon supposed to protect the centre of the Iraqi capital. Vi takker McCormick og hans lokale ønskekvist-tilhenger general Jabiri for bidragene til ekstra drap og lemlesting. Vi får tro at de 85 millioner dollarene som er betalt for billig plastikk som ikke gjør noe letter nattesøvnen for en eller annen. Det er ikke mye andre kan gjøre med Jabiri, men Jim McCormick er nå arrestert. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Juks og (selv)bedrag, Ønskekvister

Med ønskekvist på bombejakt

Amerikansk militære geiteglanere har ikke monopol på overtro. Noen tar den faktisk godt og vel så langt. Vanligvis går det nokså greit. Problemet inntreffer når tøvet setter seg fast hos myndighetspersoner på toppen av hierarkiske organisasjoner. Når kravet til lydighet er totalt, blir ikke problemet mindre. Hvilket later til å være tilfelle med Generalmajor Jehad al-Jabiri, som leder det irakiske innenriksdepartementets arbeid mot bombeangrep. Som New York Times kan fortelle har han nemlig fått det for seg at bombehunder er dyre og trege, mens «ADE 651» – i praksis en ønskekvist er både kjapt og effektivt. Det faktum at to tonn med bomber nylig ble kjørt tvers gjennom en kontroll med jukseproduktet (og drepte deretter minst 155 mennesker) får ham ikke til å endre mening. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Juks og (selv)bedrag, Ønskekvister, Pseudovitenskap