Mirakler til salgs. (Reservert sete i Helvetes innerste sirkler.)

Vi er fortsatt travelt opptatt med andre ting. Dermed er det mer enn en viss trøst i at Derren Brown sier et pauli ord eller to om troshelbrederbransjen. Og viser hvor lite som skal til: Her er blant annet oppskriften på hvordan du blir en, uten noen spesiell nådegave andre enn svindlerens i et tvilsomt men opplysende prosjekt.

Jeg er noe tilbakeholden når det gjelder de teoretiske perspektivene til Brown på hypnose. Som «shorthand» fungerer det, men det videreformidler utdaterte teorier som er folkelig populære, men misvisende. Verdt å se er det uansett.
(Via Skepsis Nederland.)

Eksperter som ikke virker – Trine Grung og HelseHilde

Liksom-sjokkert liksom-journalist med interessant etikk oppretter avskrivningsbyrå basert på kjendisstatus.

Ingenting å se her

Nyresteinene slipper ikke taket, selv om de innimellom glipper med takene, så det blir neppe all verdens å se akkurat her fra mitt tastatur ennå.

I mellomtiden kan man heller, for de få som ikke har fått det med seg, ta en tur innom siste nummer av Fri tanke, som vier svært mye plass til kritisk tenkning. For eksempel har Skepsis utmerkede og generøse webmaster skrevet om emner som ligger ham nær:

Vi oversvømmes av flashy reklamer for alt fra kosttilskudd, rynkekremer, klarsynte og magnetarmbånd. Nettet er spekket med fantastiske påstander om helbredelse og mirakelkurer. Media presenterer oss stadig for «banebrytende » forskning. Men hvordan skille sant fra usant i alt dette?

Det kan du lese veldig mye mer om her .

Jeg hadde ellers planlagt å blogge om denne studien om bønn når jeg fikk tid. Men egentlig har vel Pharyngula sagt det meste. Det starter sånn:

I have no idea how this stuff gets published. I’ve been sent a new paper that tests the effect of prayer, and I was appalled: it’s got such deep methodological problems that nothing can be concluded from it, but that doesn’t stop the authors, who argue that they’re seeing that Proximal Intercessory Prayer improves vision and hearing in people in Mozambique.

Gakk hen.

Helbreder sikkert hevelser i lommeboken

Vi har sett mye i tåpelig juggel og juksedingser, men sjelden noe som passer så dårlig på en langfredag. Men siden Orac går foran, dilter vi lydig etter. Her er det lett-tilpassede magnetiske kobberarmbåndet med Jesu helbredende kraft kombinert med… vel, kobber og magnetisme:

Bortsett fra at kobber vel ikke er magnetisk i normal tenkning, selvsagt. Og at magneter ikke virker helbredende de heller.

Det mindre jordiske skal jeg ikke ha uttalt meg om, men mine kristne venner pleier å antyde at guddommelige helbredende krefter sjelden er til salgs. Selv ikke så billig som for under ti dollar.

Hvem er ellers denne varen for? Dem som mener Jesus neppe klarer helbredelsesjobben alene? Dem som er usikre på om magneter alene er bra nok?

(Fra Orac som har mer.)

Ord og bilde

Noen ganger sier bilder tilsynelatende akkurat så mye mer enn ord som ordtaket vil ha det til. Bildet under er fra en «fasilitert kommunikasjon» i Houben-saken Rolf tok opp. (Nærmere bestemt denne videoen.)

Rom-Houben--46-002 Les mer »

Cochrane om forskning på bønn: nok nå

Det har vært en lang vinter (og vår) med den ene runden mer snåsete enn den andre. Ikke minst husker jeg gleden/forbløffelsen ved å bli kalt ondere enn dem som korsfestet Jesus av visepresident for Odelstinget for å kritisere troen på at bønn og håndspåleggelse er spesielt kurerende.

Så jeg synes jeg har vært tilbakeholdende når jeg har latt være å kommentere siste om temaet fra Cochrane Collaboration før nå. De sier nemlig som de fleste forskere med et blikk på hva som er rimelig bruk av tid – la oss bruke tid og penger på noe annet:

These findings are equivocal and, although some of the results of individual studies suggest a positive effect of intercessory prayer,the majority do not and the evidence does not support a recommendation either in favour or against the use of intercessory prayer. We are not convinced that further trials of this intervention should be undertaken and would prefer to see any resources available for such a trial used to investigate other questions in health care.

Kort oversatt: Det ser virkelig ikke ut som om dette har noe for seg; la oss bruke tid og penger på noe annet. Les mer »

Eksepsjonelle sykdomsforløp

Jeg får iblant høre mirakuløse fortellinger om ekstremt usannsynlige hendelser og helbredelser fra svært oppriktige mennesker. Det er ikke så mye å si til dem, siden det er umulig å slutte noe om det meste på så tynt grunnlag. Anekdoter er som nevnt tusen ganger ikke det samme som vitenskapelige data. De er i beste fall et utgangspunkt for videre undersøkelse.

En måte å gjøre det på er å samle dem.

I løpet av dagen ble jeg påminnet NAFKAMS register for eksepsjonelle sykdomsforløp. Siden det er en base for å samle inn anekdoter, tenkte jeg å skissere to slike som neppe finner sin vei inn i registeret. Les mer »

Profiterende predikanter mot Snåsamann

Jeg lover at det ikke blir mer snåseri her uten grunn. Men akkurat når man nesten (og med en viss begrunnelse) kunne stå i fare for å glemme hvorfor man mente at Joralf Gjerstad jevnt over er en fin fyr som hever seg over «konkurransen», sørger konkurransen for å minne om begge deler.
Det er mannen bak «Misjonen Jesus Leger», Svein Magne Pedersen, og mannen bak «Misjonen Helse for Hele Mennesket», Tom Roger Edvardsen, som er forarget over at Gjerstad har noe imot at folk tar penger for sånt, forteller Adresseavisen. Les mer »

Bønn og helbredelse – forbannelse og sykdom?

La meg si det med én gang: Jeg har ingenting imot at folk ber for hverandre eller andre. Det plager meg virkelig ikke, selv ikke når folk ber for meg som ikke tror (hvilket jeg iblant får beskjed om at de gjør). Det er som regel en annen måte å si at man bryr seg om noen på.*
But I digress.
I dagens VG og Dagbladet står flere stortingsrepresentanter frem med velgerfrierier om at de også er folkelige og tror på litt av hvert. Les mer »

Ikke nødvendigvis Snåsa

For en uke eller så siden tapet jeg et par innslag til P3s Osenbanden, hvorav det ene hadde sitt utgangspunkt i fenomenet Snåsakaill’n. Min utmerkede kollega borte på psykologi, Leif Kennair, hadde noen spørsmål og kommentarer som fikk meg til å forsøke å huske hva i all verden jeg hadde sagt, og hva det egentlig var jeg mente å si.
For å forsøksvis holde meg til helbredervirksomheten, tror jeg det handlet (eller skulle det handlet) om et par-tre generelle poeng jeg har for vane å bringe til torgs. De handler ikke om Snåsakaill’n spesifikt – det er ikke undersøkt i forhold til ham – men om problemene med rapporter om mirakler hos mirakelmenn og hva de kan fortelle oss. Det er nemlig noen problemer med å trekke slutninger fra dem, slik det er med alle anekdoter.
Det første problemet handler om rapportering (og det var jeg bare såvidt/knapt nok innom): Hvem er det størst sjanse for at melder seg til å fortelle – den som har vært hos behandler X og kan fortelle om forbedring, eller den som ikke merket noe spesielt?
Hvis saken er oppsiktsvekkende, mirakuløs, gir en god fortelling – øker eller minsker det sjansen for at man forteller? Hva betyr anseelse for bildet?
Les mer »